klima

Når to til tre elever i hvert klasserom lever med familiefattigdom, blir det relevant å se på hvordan norske barne- og ungdomsbøker fremstiller barn i fattige familier.

Mens Cecilie Lyngby er «sterkt bekymret for barna som leser boken», er vi mer bekymret for barn som ikke leser.

Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) byr på nye artikler om temaer som informasjon og propaganda i østtysk sakprosa, humor i miljøorientert barnelitteratur og bollebaking som endringsritual.

Hva tenker egentlig de voksne om å bli utfordret av klimabevisste barn, slik nyere barnelitteratur om klima og bærekraft legger opp til?

I klimabøker for unge får barn være helten i historien, mens skurken ofte er de voksne. Hva sier det om hvem som har skyld og ansvar for klimaendringene?

Det er nylig blitt publisert to nye artikler, av Yan Du og Nina Goga, i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT).

Et nordisk seminar spurte om hvorvidt og hvordan miljø- og klima behandles i ny nordisk barne- og ungdomslitteratur – dette har resultert i en ny antologi.

Steffen Sørum leverte under Se og les-konferansen i februar et kraftfullt morgenessay. Dette kan du nå lese her.

Birgitte Eek, formidlingsleder ved instituttet, deler noen tanker om sakprosa for barn og unge i denne filmen som er laget i forbindelse med vårt førtiårsjubileum.

Klimaangst har blitt en del av å vokse opp. Det vises i populærkulturen, i miljøtematikk i barnebøker, og populære klimadystopier for ungdom. Nå forskes det også for første gang på nordisk barnelitteratur i et klimaperspektiv.

Hva skjer med den klassiske fortellerstemmen når et litterært prosjekt har et så tydelig samfunnspolitisk budskap som klimaendringer?