språk

I 2022 ble det utgitt 1028 papirbøker for barn og unge på norsk. Det er like mange som året før. I et fem års-perspektiv er det likevel mulig å peke på noen tydelige trender.

Veronica Salinas sin norske stemme er preget av hennes spanske morsmål, men det er ikke noen ulempe i møte med barn.

Hvordan står det egentlig til med den flerspråklige barnelitteraturen i Norge, hva er erfaringene, og hvem jobber med dette?

Litteraturformidling under pandemien har vist både muligheter og utfordringer. Derfor har vi startet prosjektet Digital formidling av litteratur.

Boken handler om ord som reiser og som blir en del av språket de reiser til. Helene Uri skriver om hvordan boken ble til, og hva hun ønsker med utgivelsen.

Instituttets Veronica Salinas skriver i denne teksten om sine erfaringer rundt språk, klasse og makt - fra sin oppvekst i Argentina til et yrkesliv i Norge.

En kartlegging av mangfold i skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur utgitt i perioden 2000-2015

Helene Uri sammenligner språket i to tekster om samme tema – én for barn og én for voksne.

Den samiske barnelitteraturen har sjeldent blitt forsket på, men nå leses både nyere og eldre samiske tekster gjennom økokritiske briller.

Abid Q. Raja presenterte 12. mai et forslag til ny språklov og språkmelding. Formålet er å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk.

Det er mer vanlig med flerspråklige samfunn enn med enspråklige. Norge er ikke et enspråklig samfunn og har heller ikke vært det.

Prosjektet Hva funker? har gjennom litteraturskaping sammen med ungdom undersøkt hva slags språk som kan fungere i tekster for ungdom. Helene Uri, Assad Nasir og Hilde Hagerup har ledet prosjektet.