ungdomsbøker

I boka beskrives deltakelse som et overordnet begrep som henviser til en ny tilskuerposisjon, der tilskueren er helt avgjørende for at verket skal eksistere. Interaktivitet stammer fra digital teknologi, og innebærer i større grad en en-til-en-relasjon. Her har imidlertid interaktivitet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse for en rekke ulike former for publikumshenvendelser i scenekunst for barn.

Anna Kompelien, Maria Barseth Bakken, Johanne Emilie Andersen Hoff, Elin Hansson, Hilde Hodnefjeld, Daniel Hop Hansen, Katitzi Hvidsten, Vilde Kamfjord, Neda Alaei, Ketil Kolstad, Kristin Linnesholm, Helene Lo Cascio, Tina Soli og Simone Thiis har hatt sine hovedprosjekter som viktigste oppgave, og her fikk vi høre utdrag fra dem.

I 2017 arrangerte Norsk barnebokinstitutt seminaret "Holocaust som kunst for barn og unge. Hvordan utforske Holocaust og Holocaust-kunsten?" Seminaret handlet om hvordan hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge.

Daglig kan vi se og lese om alle dem som legger ut på livsfarlige reiser for å komme unna krig, ødeleggelse, tortur, overgrep, sult eller dårlige kår. Hva med dem som vil belyse flukten i bøker for barn og ungdom? spør NBIs Dag Larsen i et innlegg i Stavanger Aftenblad fredag 24. mars.

- Foreningen !les har et viktig samfunnsoppdrag, å fremme lesing, økt leseengasjement og interesse for litteratur i alle aldersgrupper og i alle samfunnslag. Jeg vil arbeide for at barn og unge skal få økt kunnskap om ulike litterære sjangre og uttrykk, sier Tretvoll.

Konferansen er nå fulltegnet, og 300 illustratører, forfattere, formidlere, fagpersoner, mediefolk og andre med tilknytning til det nordiske barne- og ungdomslitteraturfeltet skal straks innta byen i vest. Illustrasjon, bildebøker, tegneserier og utstillinger står sentralt i programmet med «Den visuelle vendingen» som tema.

– Det var overraskende, men interessant å se så mange ulike meninger fra elever i hele Norge. Det er mange actionfylte bøker blant de nominerte. Språket er lett å leve seg inn i og ungdom kan kjenne seg igjen i hovedkarakterene. Alle de nominerte er nyskapende og troverdige for sjangeren, sier nominasjonsjuryen i en pressemelding fra Foreningen !les.

Det ble i 2015 gitt ut 1116 bøker på norsk for barn og unge i Norge. Det er det laveste utgivelsestallet på åtte år. Det kan tyde på at den voldsomme økningen i bokutgivelser som fant sted for noen år siden er bremset opp.

Kremen av norske fantasyforfattere møttes da Nord-Trøndelag fylkesbibliotek inviterte til fantasyfestival for første gang. Både Siri Pettersen, Martin Fyriliev, Sigbjørn Mostue, Tonje Tornes, Tone Almhjell, Torbjørn Ø. Amundsen, Ann Sylvi Larsen og Vetle Bredeli deltok. Det var også «laiv» i biblioteket, tegnekurs, skrivekurs og cosplay-kurs.

Vinneren i kategorien for barne- og ungdomslitteratur var Anders N. Kvammen med boka "Ungdomsskolen". I år var også Åpen klasse viet barne- og ungdomslitteratur, denne gangen fra sakprosafeltet. Her vant Gudny Ingebjørg Hagen og Malgorzata Piotrowska med serien "Fest og feiring".

Bjørn Sortland, Veronika Erstad, Ruth Lillegraven, Tore Renberg, Per Olav Kaldestad, Hilde Kramer, Selma Lønning Aarø, Øyvind Torseter, Ragnar Hovland, Olaug Nilssen, Pål Brekke Indregard, Ole Ivar Burås Storø og Kristin Ørjasæter kom. Og mange fleir. Det var og to faglege seminar under festivalen. Desse var retta mot formidlarar av barnelitteratur, som lærarar, bibliotekarar, barnehageansatte og andre.

«En historie om å befinne seg på feil sted. Og definitivt utenfor komfortsonen.» Dette står å lese om Krokodille i treet av Ragnar Aalbu, en av de tre nominerte fra Norge til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016. Prisen deles ut i København 1. november, og det å være utenfor komfortsonen gjelder for mange av hovedpersonene blant årets nominerte titler.