22. oktober lanserte Barneombudet boka BARN i forbindelse med 20-års jubileet til FNs barnekonvensjon. Konvensjonen er selve grunnpilaren i ombudets arbeid, men er den norske barndommen slik vi ønsker at den skal være? Får barn oppfylt sine rettigheter i praksis i det landet som er kåret til verdens beste land å bo i?
I boka blir barnekonvensjonens innhold satt opp mot norske barns hverdag gjennom bidrag fra barn og unge selv, fra forskere, formidlere, fagfolk og kunstnere.
Ungdom er ikke en spesifisert gruppe i FNs barnekonvensjon. Samtidig har barndommen blitt forkortet og ungdomstiden forlenget i vår tid. Åse Strandbu og Anders Bakken belyser ungdommens kår i artikkelen Ungdomstid – identitet, kvalifisering og endring, mens Jesper Juul ser på endringene i barndommens tidsperpektiv og forholdet mellom det lokale og globale i Identitetsdannelse i en kaotisk tid.
I dag vokser mange barn opp i Norge samtidig som de har sine røtter i et flerkulturellt miljø. Hvilke utfordringer møter barn med en annen bakgrunn enn de etnisk norske? I kapittelet Migrasjonens barn belyser Hilde Líden og Anja Bredal hvilke spenninger som kan oppstå mellom rettigheter og praksis, og hva som skal til for å ha en god barndom gjennom tre portretter av barn og unge. Også Loveleen Rihel Brenna ser nærmere på kulturkonflikter og muligheter i Barnets beste – hvem bestemmer?
I barnekonvensjonens artikkel 17 om massemedia er barneboka nevnt spesifikt som eneste medium. Barn har rett til kunstneriske utfordringer men også vern mot skadelig informasjon. Kjersti Lersbryggen Mørk diskuterer hvordan også barnelitteraturen befinner seg i spenningsfeltet mellom disse kravene i Liten? Jeg? Langtifra? Utfordringer av autoriteter i barnelitteraturen.
Margreth Olin oppsummerer i kapitlet Om det å møte, det alle bidragsyterne sier på ulike måter, nemlig viktigheten av å se det unike barnet, sikre dets rettigheter og gi det mot på å være seg selv.
Les mer om boka på Barneombudet nettsider
Se innholdet i FNS barnekonvensjon her