av Ingeborg Arvola
Vi er mange som lurer på hva ungen vår skal lese. Noen av oss er tidlig ute, vi er selv lesehester og bokelskere og vil vi gro fram nye lesehester og bokelskere. Vi kjøper kosebøker, putebøker og badebøker. Vi låner pekebøker.
Når stabbingen og de første ordene kommer, samt evnen til å bla om en side og et visst mon av oppmerksomhet ser ut til å ha ankommet, kjøper vi bøker med tykke sider, bøker med lydknapper og bøker om biler, tog og traktorer, noen av bøkene har hjul, noen av bøkene handler om traktorer – og har lydknapper med traktorlyder, noen bøker har ratt. Det skulle ikke forundre meg om det snart fins bøker med fjernstyring, som kan rygge og skifte gir.
Vi låner og kjøper og leser og blar og lytter til lydene, og det er helt sikkert bra, alt sammen, bøkene er morsomme, i hvert fall en stund, og hva er vel bedre inngangsbillett til bokelskernes rike enn morsomme lyder, traktorer og bøker med ratt og blinkende lys?
Kan det hende at klassiske fortellinger, romaner som handler om livet, er enda bedre? Kan de gjøre enda større inntrykk enn bøker med lyder som varer i femten sekunder?
Jeg tror det.
Jeg sikter ikke til Moby Dick og på sporet av den tapte tid, det jeg snakker om er fortellinger som treffer vår yngste målgruppe like godt som slike romaner treffer oss voksne. I NRK Super jobber de utifra stikkordene begeistring og identifikasjon. De vil skape programmer som vekker begeistring og identifikasjon hos seeren.
Traktorbøker og blinkende lys og knapper med lyder skaper begeistring, ja visst, i hvert fall de ti første gangene, men disse bøkene mangler en del når det kommer til identifikasjon. De handler ikke om barn på barnets egen alder og heller ikke om familier. De handler ikke om gjenkjennelige følelser som glede eller savn, eller konkrete situasjoner som å skulle sovne om kvelden. De handler sjelden om barnets hverdag og nære omgivelser. En slik mulighet til identifikasjon finner vi mer av i fortellingene vi lager for våre små. Billedbøkene. I alle farger og fasonger og om all verdens tema. Jeg kunne nevne i fleng, men siden jeg tar utgangspunkt i meg og mitt vil jeg trekke fram banke på og ut og gå, av svenske Anna-Clara Tidholm. Her snakker vi bøker som inneholder alt et nytt sinn kan ønske seg i en bok. I Banke på går vi og banker på dørene i et hus, og får se hva som befinner seg innenfor dørene. I Ut og gå går vi langs forskjellige veier og får øye på forskjellige ting. I begge bøkene består ”vi” av barnet og den voksne som leser. Det er vår synsvinkel. Ved første øyekast virker bøkene så enkle i uttrykk og oppbygging at de kan oppfattes som fordummende, men tvert imot, de bobler over av historier og muligheter, de skaper identifikasjon, men det er først i møte med vår lille leser at de begynner å leve, når han eller hun begynner å banke på dører og følge veiene gjennom historiene, vokser og vokser de, og de endrer seg for hver gang.
Jeg har vært gjennom to runder med disse bøkene, og hver eneste side har vi måttet tape på plass igjen på grunn av bruk. Begge guttene har opplevd bøkene som uhyre spennende, medrivende og ikke minst gjenkjennelige. Hvem er bak døra? Hvor fører denne veien?
Bøkene er gull verdt, finner jeg ut når jeg googler dem, for de er selvfølgelig ikke til salgs lenger. Men de fins på biblioteket. Hva skulle vi gjort uten biblioteket? Jeg håper noen av dere finner dem der. Og jeg håper bøkene kan gis ut på nytt, så enda flere får oppleve dem. Om dere verken låner dem eller kjøper dem i en tenkt framtid, så finn gjerne en av de andre fortellingene for våre små, enten i bokhandelen eller på biblioteket. Vi har mange knallgode billedbøker her i Norge, helt uten lyder og knapper – og spekket med identifikasjon.
Har du lyst til å være gjesteskribent? Ta kontakt med Neha Naveen. E-post: neha.naveen@barnebokinstituttet.no