Hva er Tingatinga?

To bildebokskapere møttes under bokmessa i Gøteborg for å snakke om sine bøker for barn. NBI hang seg på og fikk innblikk i fargerike universer.

 

John Kilaka, Tanzania

Kunstneren og bildebokforfatteren John Kilaka er en representant for den tanzanianske tegne- og malestilen tingatinga – oppkalt etter kunstneren Edward Saide Tingatinga.

 

Stilen oppsto da Tingatinga begynte å male med sykkellakk på plater av masonitt. Bildene forestilte dekorative, stiliserte dyr, halvt realistiske og halvt mytiske. Han dannet etter hvert skole med denne stilen, og John Kilaka var elev under ham som ung kunststudent i Dar es Saalam.

 

John Kilaka begynte arbeidslivet som bonde, fisker og jeger, men visste tidlig at han ville drive med maling og tegning. Hans hittil tre bildebøker har gitt ham høy status i miljøet. Dette er fargesterke bøker med menneskeliggjorte dyr i hovedrollene, i historier som best kan betegnes som dyrefabler. Vennskap og samarbeid står i fokus når dyrene må løse et felles problem.

 

I hjemlandet Tanzania er bøkene gitt ut på engelsk og tysk, men i 2010 er de også kommet ut på Kilakas eget morsmål, kiswahili. Alle tre har kommet ut på svensk på forlaget Hjulet; med titlene Färsk fisk (2003), Vilken vän (2005) og Förtrollad frukt (2010).

 

Kilaka er også en aktiv innsamler av eventyr og muntlige fortellinger i Tanzania. Han bruker mye tid på å reise fra landsby til landsby, til fots eller på sykkel, og lytte til dem som fortsatt kan de gamle historiene.

 

«Det er et vanskelig arbeid», forteller han; «det er nesten ingen som husker fortellingene lenger». Kilaka viderefører den muntlige fortellertradisjonen ved sjøl å være en aktiv forteller, ikke bare i hjemlandet men også i Sveits, som han ofte besøker for å holde barnelitterære og kunstneriske workshops.  

 

 

 

 

 

Veien til barnas hjerter går gjennom farger

Christian Epanya, Kamerun

Da Epanyas bildebok Livet i en knallrød taxi kom ut på svensk på forlaget Trasten i 2006, ble den straks en bestselger. Boka viser en fargerik hverdag i Senegal, hvor minibussjåføren Papa Diop får alle slags mennesker tett på kroppen gjennom sine kjørerturer mellom Dakar og Saint Louis.

«Bilselgere, brytere, fine damer, brudepar, jordmødre og spåmenn myldrer ut og inn av taxien», kan vi lese i omtalen av boka i «Den hemliga trädgården». 

 

 

 

 

 

 

Sjøl om Epanya kommer fra Kamerun, har han i sine siste bøker lagt handlingen til andre land, som Senegal og Mali. Epanya bor i dag i Frankrike, og skriver sine barnebøker på fransk. I 1993 mottok han UNICEFS illustrasjonspris i Bologna. Han har sammen med Kid Bebey bidratt med flere titler i serien New African Stories for barn, bl.a. «Why Aren’t I in the Photographs» (2001).

 

Epanya har lenge illustrert andres tekster, men har de senere årene laget sine egne bildebøker, hittil er tre utkommet. «Bøkene mine er ulike på mange måter», sier han, «enkelte bygger på gamle eventyr og legender, andre tar for seg vanlig afrikansk samtid og dagligliv. Noen handler om personifiserte dyr, men de fleste handler om vanlige mennesker.» 

 

 

 

 

Når jeg spør Epanya om hva han synes er viktigst å gi barn i ei bildebok, svarer han kontant: «Farger!» I dag utgis det fargerike bildebøker for barn i afrikanske land. Tidligere var mulighetene begrensa til illustrasjoner i svarthvitt, men med en ny utgivelseskultur og bedre økonomi er situasjonen en annen. 

 

Epanya forteller at illustrasjonene ofte kommer før teksten når han arbeider med egne bildebøker. Han jobber for det meste i akryl. Tematisk mener han at bøkene skal inneholde både humor og alvor. Som barn ble han inspirert av å lese tegneserierestripene i avisen, og av vestlige filmer og bollywoodfilmer på kino.

 

Epanya har blandet den senegalesiske tegnestilen med europeisk tegnestil, som til sammen utgjør et særegent utrykk. Og han har absolutt planer om å lage flere bildebøker for barn.

 

 

 

Les mer: