Inntrykk fra barnebokmessen i Bologna, mars 2012
Av Hanne Kiil, Anne Kristin Lande og Kristin Ørjasæter
Barnebokmessen i Bologna er et internasjonalt bransjetreff. Forleggere stiller ut sine siste utgivelser, og bransjefolk avholder salgs- og informasjonsmøter. Messen er også et viktig utstillingsvindu for internasjonal bok- og illustrasjonskunst, og kvalitetsbildebøker fra hele verden blir stilt ut. Det kan derimot virke som om de mest spennende digitale utgivelsene fremdeles er på planleggingsstadiet.
Bildebokillustrasjoner
Årets Guest of Honour Country var Portugal. Et utvalg av deres beste bildebokillustrasjoner var viet en egen utstilling med utstillingskatalog. Inntrykket var at de portugisiske illustrasjonene holdt en høy kvalitet uten å ha et utpreget nasjonalt særpreg. Den internasjonale bildebokillustrasjonsutstillingen ga det samme inntrykket: mye flott og spennende, men ganske mye likt. Det kan se ut som om illustrasjonskunsten er i ferd med å globaliseres. Det samme inntrykket fikk vi ved å studere forlagenes bokstands. Ut fra bokas formspråk er det ikke lenger så lett å avgjøre hvor i verden den kommer fra.
Digitale produksjoner
De applikasjonene som var stilt ut, gjenga bøker som opprinnelig er utgitt på papir. Det ble også presentert software som enhver kan bruke til å produsere egne applikasjoner. Inntrykket er at slike applikasjoner får et «kjøkkenbenkforleggeripreg», og at formen lett kommer til å styre innholdet. Foreløpig er det spesielt de forlagene som har spesialisert seg på pedagogisk materiell, som har dratt nytte av disse programmene. Med det asiatiske markedet for øyet har det blitt spesialdesignet flere lesebrett med engelsk som fremmedspråk. Det ble også vist flotte applikasjoner av kvalitetsbildebøker. Det vi derimot ikke fikk se er de digitale produktene der form og innhold spiller sammen, eller der formen er spesielt tilpasset det kunstneriske innholdet. Kanskje er slike produkter likevel også underveis, uten at vi fikk øye på dem.
Retro Papir
Det vi derimot fikk øye på, er den nye papir-retro-bevegelsen. Spesielt innen faglitteratur er utbrettbare illustrasjoner i ferd med å nå nye høyder. Øgler og dinosaurer finnes fortsatt i papirutbrettsversjoner, men det nye og spennende så vi i bøker som mer ville formidle kultur- og religionskunnskap. Utbrettbare masker og en utbrett-Buddha-bok er nevneverdige eksempler på ny og fascinerende formidling. Vi våger påstanden at utbrettteknikker tidligere har hatt et sterkere preg av lek, mens denne teknikken nå er i ferd med å få en tydeligere kunnskapsformidlingsfunksjon.
Kjøpesterke småbarnsforeldre tilgodeses med pappbøker til de aller minste. Pekebøker er ikke nytt. Det nye er mengden av seriebøker med små episke fortellinger som henvender seg til 10 måneder gamle babyer. Mange av bøkene er kunstnerisk illustrert.
Ungdomslitteraturen
Den «svarte» serieboktrenden fortsetter. Vi så verken Twilight eller House of Night, men Joseph Delaneys Spooks Books stod på hyllene sammen med en rekke andre nye serier som intenderer å appellere til ungdom over hele verden. Vampyrer og varulver og alskens skrømt og undergangsvisjoner er fortsatt aktuelt. Den mer originale ungdomsboka skaper ikke blikkfang like lett. Til gjengjeld ble de massivt stilt ut, ofte ti eksemplarer av samme bok på samme stand.
Litterære priser
International Board on Books for Young People (IBBY) er en internasjonal sammenslutning som fokuserer på litteraturformidling. I dag teller IBBY 77 medlemsland, siste tillskudd er Afghanistan. IBBY deler ut to H.C. Andersen-priser, en pris går til en forfatter og en til en illustratør. Årets litteraturpris gikk til den argentinske forfatteren Maria Teresa Andruetto for et forfatterskap som kombinerer kunstnerisk kvalitet og originalitet med en stor bredde av aktuelle tematikker. Illustrasjonsprisen gikk til den tsjekkiske illustratør og forfatter Peter Sís, som står bak en rekke bøker i ulike genrer. I Norge er han kanskje mest kjent for fagbøker som Livets tre, om Charles Darwin, eller den selvbiografiske grafiske romanen The Wall (2007), om å vokse opp bak jernteppet.
ALMA-prisen, litteraturprisen til Astrid Lindgrens minne, ble delt ut til den nedelandske forfatteren Guus Kuijer. Han har vakt stor begeistring internasjonalt, men er ennå ikke oversatt til norsk. Den svenske juryen begrunner tildelingen med følgende ord: «Med fördomsfri blick och intellektuell skärpa gestaltar Guus Kuijer både det moderna samhällets problematik och de stora livsfrågorna. I hans böcker är respekten för barnet lika självklar som avståndstagandet från intolerans och förtryck. Kuijer förenar djupt allvar och knivskarp realism med värme, underfundig humor och visionära fantasier. Hans enkla, klara och exakta stil inrymmer såväl filosofiskt djupsinne som fjäderlätt poesi.»
Litteraturens status på verdensbasis
Inntrykket fra bokmessen i Bologna er at barnelitteratur nå er blitt et verdensfenomen. Både asiatiske og arabiske forlag var tydeligere til stede enn tidligere, men svært få afrikanske forlag var representert på messen. Årets messe gav et inntrykk av at det kommersielle ikke er fullt så dominerende som det har vært tidligere. Den kunstneriske barneboka ser ut til å være på fremmarsj overalt.