Kjærlighet? Skrekk og gru!

Twilight og House of Night er to av de mer omfattende og suksessrike ungdomsseriene fra de siste årenes bokmarked. Begge er typiske ungdomsromanserier på den måten at det handler om de helt store følelsene og er fortalt med et perspektiv som inviterer leseren til å identifisere seg å kjenne på disse følelsene selv.

Twilight og House of Night handler om unge jenter som har et kjærlighetsforhold til vampyrer. Zoey Redbird i House of Night går på skole for å lære å bli vampyr. Bella i Twilight er så forelsket i en vampyr at hun vil at han skal bite henne slik at hun kan bli vampyr, hun også, slik at de kan være sammen i all evighet.

Deborah Overstreet (2006) hevder at vampyren har en spesielt sterk posisjon i populærkulturen. Hun antyder at årsaken til det er at vampyren er den eneste sexy horror-figuren fra folketradisjonen.[1] Men skikkelsen er blitt utforsket i en rekke kunstarter. I Edvards Munchs Vampyrer (1899) er det vampyrens bitt som utforskes. Munch fremstiller det som en kjærlighetsakt, og da oppstår spørsmålet om det kanskje er slik at kjærligheten har et drag av vampyren i seg? Denne ambivalensen preger også Twilight-serien. Bellas lidenskapelige ønske om å bli kysset av Edward og de katastrofale konsekvenser det kan få, er fortellingens drivkraft og plotets nav.

Parallellen mellom et kyss, som forsegler den lidenskapelige kjærligheten og bittet som knytter de elskende lidenskapelig og uløselig til hverandre, gjør vampyren til en erotisk skikkelse hos Munch så vel som i dagens serielitteratur.  Spørsmålet er hvorfor vampyren er blitt gjenoppvekket i ungpikelitteraturen akkurat nå?

Vampyrhistorikk

Vampyrskikkelsen kommer fra østeuropeisk folketro. I slavisk-baltiske områder er vampyren kjent helt fra middelalderen av, men bare som en skrekkfremkallende figur. Det er først etter at vampyren inntok litteraturen den ble tillagt erotiske funksjoner, og da spredte vampyrfortellingene seg over hele Europa til Amerika.

Den italiensk-engelske legen John Polidoris The Vampire (1819) er en av de første vampyrromanene. Den handler om hvordan Lord Ruthwen, som er en stilig, ond og listig adelsmann og vampyr, forfølger, forfører og dreper kvinner. Irske J.S. Le Fanus Carmilla (1872) handler om en vakker, ung grevinne som nyter å drepe sine kjærester av begge kjønn, men fremst unge kvinner. Vampyrer opptrer altså i begge kjønn. Men det er den irske forfatteren Bram Stokers Dracula (1897) som har fått størst gjennomslagskraft. Dracula er en eldre, lite attraktiv mann, som jakter om dagen og sover i en kiste om dagen. Fra Stoker har en rekke forfattere og filmskapere lært hvordan vampyrer lever; at de er nærmest udødelige, livnærer seg av blod, og er våkne om natten. Dracula gjenfinnes i utallige litterære adaptasjoner og i en rekke filmversjoner. I skrekkfilmen har vampyren fått et spesielt gjennomslag.

Etter hvert er vampyren blitt mer og mer nyansert. Overstreet hevder at denne vendingen mot en mer nyansert og god vampyrskikkelse skjedde med Ann Rice, som gav ut romanene Interview with Vampire (1976) og Vampire Lestat (1985), der leseren for første gang ble kjent med vampyren selv. I de tidligere vampyrromanene var det offeret leseren ble best kjent med, vampyren var bare en truende biperson. Hos Rice ble vampyren hovedperson slik at leseren får innblikk i vampyrens tanker og følelser.

Dagens vampyrfortellinger legger seg tett opp til den gotiske litteraturen med hensyn til miljøskildring, vampyrkarakteristikk og synsvinkel. Vampyrer tåler ikke sol, de sover aldri, de lever evig, kjenner ikke aldring og beveger seg med ekstrem hastighet, dessuten livnærer de seg av blod og isolerer seg fra lokalsamfunnet.

Både House of Night og Twilight legger stor vekt på å skildre omgivelsene; vind, vær og bygninger skaper en truende stemning når den er paret med isolasjon. Leseren blir fullt på det rene med at offeret er svært utsatt. Her er det ingen som vil rekke frem i tide til å redde henne. Selv om både Twilight og House of Night har mannlige ofre også, benytter begge seriene seg i stor grad av kvinnelige ofre. Det er et kvinnelig offerperspektiv som styrer fremstillingen. Kvinner forfølges av en vampyrs truende begjær i form av et bitt som fremstår som et kyss.

Stephenie Meyer, som har skrevet Twilight-serien, har lært mye om klasseulikhet og maktperspektivets betydning for skrekkfremkalling av Polidori, men hos Meyer er de rike, stilige vampyrene ’temmet’, slik at i hvert fall noen av dem er blitt vegetarianere (dvs. at de spiser vilt i stedet for mennesker). Forfatterne av begge seriene har lært mye av Carmilla, dagens vampyrer opptrer nemlig i to kjønn. Og spesielt i House of Night, hvor tenåringene er opptatt av kjærlighet og sex, er det maktforholdet mellom den kvinnelige sjefsvampyren (rektor på skolen) og de kvinnelige studentene (som er på vei til å bli vampyrer, de også) som blir understreket.

Både Stephenie Meyer og P.C. og Kristin Cast har latt seg inspirere av de menneskelige følelsene som vampyrene har hos Ann Rice. Hos begge begge er det slik at vampyrens drifter kan temmes bare motivasjonen er sterk nok. Med så menneskelige vampyrer kan en undre seg over hvorfor vampyrmytologien egentlig er tatt i bruk igjen. Den største forskjellen er at i de gotiske vampyrfortellingene fremstod vampyren som en trussel mot kjærligheten. Slik er det ikke nødvendigvis i dagens vampyrfortellinger. I dag kan vampyrer være onde, men de mest sentrale vampyrene er gode og redder verden fra det onde.

Skrekkromantikk

Vampyren ble en litterær skikkelse da den gotiske litteraturen, også kalt skrekkromantikken oppstod i løpet av annen halvdel av 1700-tallet.  Mens den tyske skrekkromantikken fokuserte på karakterskildringen, konsentrerte den engelske seg på miljøbeskrivelsen, som ikke skulle foregi og være realistisk, snarere fantastisk: En borg eller et slott fullt av hemmelige, underjordiske passasjer med lønnkamre og skjulte dører og fall-lemmer og skumle søyleganger ble fast inventar i den engelske gotiske romanen.[2]

I slike miljøer ble det forventet at en ung heltinne skulle bli utsatt for skrekkinnjagende opplevelser. Skjønne unge kvinner stod i fare for å bli tvangsgiftet med skumle, eldre, despotiske slottsherrer når de befant seg i slike borger. Borgherrens første hustru ble sperret inne og stod i fare for å bli myrdet slik at den tyranniske ektemann kunne gifte seg på nytt med den skjønne unge, helst også rike heltinnen.[3] I skrekkromantikken holdes kvinner skjult og i fangenskap, de forsøker å flykte gjennom underjordiske ganger, mens en ung mannlig forsøker å redde dem. Kanskje blir den unge helten myrdet, han kan like gjerne beseire den gamle tyrann og vise seg å være rettmessig arving til slottet.

Disse actionmettede hendelsene foregår i heftig tempo, akkompagnert av dører og vinduer som slår i vinden som uler utenfor den gamle borgen. Filmmediet rår over ulike effekter som gjennom lyd og bilde vekker leserens gjenkjenning av det skumle og påvirker publikums forventning om at noe skrekkelig skal skje. Men også i bokmediet bidrar miljøskildringen til å engasjere leserens evne til innlevelse, tempoet river leseren med i skrekkopplevelsen.

Den svenske litteraturforskeren Yvonne Leffler (2001) skriver at skrekkromanen handler om å gestalte sterke følelsesuttrykk som engasjerer leseren, og at de mest populære gotiske romanene fremstilte hendelsene gjennom det kvinnelige offerets perspektiv; Unge, vakre, uskyldig heltinner, som til tross for bistand fra en like ung, vakker, edel og modig helt, havnet i en ond, mektig herres vold, ville først etter mange skrekkelige opplevelser i det kulisseaktige miljøet bli gjenforent med sin elskede.[4]

Den gotiske litteraturen fremsto som åpenbar fantastikk. Twilight peker i to retninger, Bellas liv er forankret i en tilsynelatende realistisk småbyskildring som danner bakteppe for de fantastiske elementene. House of Night-serien ligger enda tettere på forbildene. Kostskolemiljøet fremstår som skrekkinnbydende gotikk-kulisser.

Skrekkromantikkens popularitet må ses i sammenheng med at det på 1700-tallet var oppstått en ny type lesere; unge kvinner av et nytt borgerskap. Selv levde de et stille hjemmeliv mens de ventet på å bli gift, men deres brødre levde et aktivt samfunnsliv. Skrekkeffekten er knyttet til at leseren vet hva som vil skje og er i stand til å identifisere seg med offeret. Gjennom skrekkromantikken fikk de unge kvinnene anledning til å kjenne på pasjoner som de, gitt det viktorianske kvinneidealet, ikke hadde anledning til å erfare på annen måte.

Det hersker knapt noen tvil om at også dagens storselgende vampyrserier er myntet på tenåringsjenter, men det er så store forskjeller på dagens ungpikeliv og 1700-tallets at vampyrens nye popularitet er meg en gåte. Eller kanskje ikke. Som i sine forgjengere fra 1700-tallet er hendelsene i Twilight og House of Night fremstilt fra en ung kvinnes perspektiv. Selv om perspektivet er det samme, er det store forskjeller på deres utforming av kvinnerollen. Det kan se ut til at Twilight og House of Night har satt seg fore å skrive frem unge kvinner som er så mektige at de beseirer litteraturens største kvinneundertrykkere.

Twilight-universet

Det er kommet fire store Twilight-romaner og en grafisk roman på norsk. I tillegg er det kommet filmer og TV-serier og en rekke nettsider. Hovedperson er den 17 år gamle Bella, en kanskje litt uvanlig klumsete, men egentlig ganske vanlig utseende jente. Hun flytter fra moren sin i Phoenix, Arizona, til sin far i Forks på Olympic Peninsula i delstaten Washington. På denne olympiske halvøya der været alltid er vått og grått regjerer ikke greske guder, men folketroen er levende. Quiloteindianerne omdannes til varulver når vampyrene truer lokalbefolkningen. Bellas ankomst vekker vampyrenes interesse. Den direkte konsekvensen av at vampyrene interesserer seg for henne er at den lokale varulvbestanden tiltar.

Twilight-serien handler om Bellas forhold til vampyrer og varulver, deres forhold til henne og deres forhold til hverandre på grunn av henne. Det sentrale spørsmålet er: Hva skjer hvis hun blir kysset/bitt? Den litterære utfordringen derimot, er at Bella er en moderne ung pike i en gotisk litterær genre. Bella vil kysse. Hun er ikke som en viktoriansk ungpike redd for å bli et offer.

Det er tre sentrale handlingstråder som veves sammen i Twilight-serien:

• Overnaturlige omstendigheter

• Lokal, dagligdags handling

• Global, overnaturlig handling

De overnaturlige omstendighetene er knyttet til forholdet mellom varulv og vampyr. Vanligvis holder de fred med hverandre, men hver gang det kommer flere vampyrer til området, øker andelen unge indianere som forvandles til varulver. Til slutt kommer det så mange vampyrer til Forks at quiloteindianernes unge piker også blir forvandlet til varulver. Men det er Bella ankomst til Forks som aktiverer ubalansen og setter dette handlingselementet i svingning. Varulvene og vampyrene har inngått en pakt som sier at dersom en vampyr biter et menneske i Forks, vil varulvene gå til angrep. Det betyr at dersom Bella og Edward skulle kysse, og Edward skulle miste kontrollen slik at kysset blir et bitt, vil denne private, intime handlingen utløse en diger konflikt.

Den lokale, dagligdagse handlingen angår Bellas ’realistiske’ liv som skolepike. Hun steller huset for sin far mens hennes sosiale liv styres av at hun er kjernen i en trekantrelasjon. Jacob er quiloteindianer og varulv, han er 16 år og elsker Bella trofast. Han er hennes viktigste støttespiller i tykt og tynt og den som forstår henne best av alle. Vampyren Edward Cullen er 113 år, men ser ut som 17. Edward forstår egentlig ikke Bella, men han tiltrekkes av at hun er den eneste han ikke kan lese tankene til. Det er disse tres forhold til hverandre, venner og spesielt familie som er den dominerende handlingstråden. Spørsmålet er hvem av de to Bella vil bestemme seg for? Velger hun Jacob, som er hennes nærmeste, eller den farlige tiltrekningen til Edward? Hvem av dem kan hun ikke leve uten?

Etter at Jakob og Edward har oppnådd å komme til enighet om en slags balanse seg imellom, spennes det ut et verdensomspennende kart som dekker all verdens vampyr-klaner. Det er disse andre vampyrenes tilstedeværelse i universet som gjør Twilight til en skrekkroman. Det er en gyllen regel vampyrer imellom som tilsier at ingen andre enn vampyrene selv må vite at de ikke er vanlige mennesker. Bella er et menneske som vet at vampyrer eksisterer. Derfor krever de andre vampyrene at hun må dø eller forvandles til vampyr. Et kyss eller bitt kan forårsake begge deler, derfor blir hun stadig forfulgt av fremmede vampyrer. Cullenfamilien redder henne gang på gang, med varulvenes hjelp. Spenningen knytter seg til om Bella vil dø, eller om hun vil bli forvandlet til vampyr. Det siste vil i så fall bety at hun får evig liv.

Alle handlingstrådene samles til slutt i en felles løsning. Svaret er helt i tråd med det amerikanske samfunn, en kulturell smeltedigel med et fremskredent familieideal: Når alle finner sin plass i en felles multikulturell familie, oppstår den store harmoni. Og det viser at den menneskelige morskjærligheten er sterk nok til å frelse alle gode fra de onde og omvende et par av de onde også.

Kostskoleuniverset House of Night

House of Night-serien er foreløpig kommet i ni bind, samt et leksikon. I tillegg er det en rekke nettsamfunn som er bygget opp rundt dette universet. Forfatterparet er mor og datter. Moren driver en skriveskole, datteren er journalist. I reklamen brukes det til å forsikre leseren om at språket holder et ungdommelig nivå. Handlingen er lagt til en internatskole i en amerikansk småby. Lærerne er vampyrlærde. Elevene skal forvandles til vampyrer. Hovedpersonen, tenåringen Zoey er lite opptatt av lekser. Hun har vennegjengen sin rundt seg og lever et kollektivt skoleliv, der interessen for gutter er helt sentralt. Dessuten leder hun an i et generasjonsoppgjør mot rektor.

House of Night utnytter vampyrenes kjennetegn til å skape et fantastisk univers: Elevene sover om dagen, går på skole om natten, har en rekke seremonier, og koser seg med blod fra kjøleskapet som om det er vin. Samtidig gjennomgår de en opplæring som skal forvandle dem til vampyrer, hvilket innebærer at de ikke lenger vil leve på begrenset tid, men få et evig liv. Lærerne deres ser unge ut, men mange av dem er flere hundre år gamle.

Den sentrale konflikten er en makt- og genrasjonskamp mellom de unge, gode og de gamle, onde – i tillegg til alle trekantrelasjonene. Når den unge og gode Zoey vinner er det ikke bare fordi hun har en hær av trofaste venner og beilere, men også fordi hun har en mormor som er indianer. Fra henne har hun arvet noen helt spesielle magiske evner. Indianertilknytningen gjør henne til en bærer av naturelementenes krefter derfor er hun den fødte leder som kan føre vampyrene videre i et moderne samfunn.

Idealet om den evige kjærligheten

Dagens vampyrserier inkluderer fantastikk og folklore i fiksjonsuniverset. De baserer seg dessuten på en tydelig motsetning mellom det gode og det onde. Makten utfordres. I Twilight utfoldes maktkampen innenfor et i all hovedsak patriarkalsk vampyrsamfunn. I House of Night hersker et matriarkat, styrt gjennom maktmisbruk. For begges vedkommende er det den unge kvinnen, som i den gotiske vampyrromanen ville blitt fremstilt som et offer, som her besitter de sterkeste kreftene.

Selv om dette er triviallitteratur og bygget over én og samme lest slik at handlingen blir forutsigelig og fortolkningsmuligheten begrensede er det en subversiv kraft i seriene som gjør dem interessante. Som storserier flest handler de om liv og død og evig kjærlighet. Gjennom perspektivet inviteres leserne til identifikasjon. Den stadige utfoldingen av trekantrelasjoner og erotiske forventninger pirrer.
Jenny Hval skildrer den første Twilight-filmen som mykporno for tenåringsjenter, der hun referer fra et kinobesøk:

”Det lukter av alle ting i verden som kladder: parfyme og hårspray, popkorn og sjokoladepapir, romantikk og svette, søte armhuler. Annethvert hode på radene foran meg toppes av høyt, tupert hår. Jeg siter i den neststørste salen på Colosseum kino i Oslo, sammen med to hundre jenter på tolv til seksten år, og ser filmen Evighetens kyss.  […] Jeg sitter med følelsen av at jeg er den eneste i kinosalen som ikke har lest bøkene i filler. […] Og nå tetter det seg til i kinosalen. Luften blir stille, tung og fuktig. Jeg ser meg rundt. Ingen spiser potetgull. Ingen krøller sjokoladepapir. Isteden tar jentene hverandre hardt i armen, holder seg til brystet, gisper. Et enest stort og rødt tenåringshjerte begynner å banke rundt meg.”[5]

Men selv om fascinasjonen for sex er overtydelig i forbindelse med Twilight og House of Night, er det egentlige kjærlighetsmotivet, forstått som forestillingen om at to personer er ment for hverandre og for alltid, som dominerer. Denne ideen om forutbestemt tosomhet utfordres i en eller flere trekantrelasjoner. Dette har disse seriene til felles med skrekkromantikkens kjærlighetsromaner.

Det er et sentralt poeng i Twilight at Bella leser Emily Brontës Wuthering Heights (1847) i filler. Både faren og Edward spør noen ganger om hun ikke snart kan den utenat. Wuthering Heights er en litterær klassiker. Det som gjør en klassiker til klassiker er at den byr på nye fortolkningsutfordringer for stadig nye generasjoner. Bellas oppheng i Wuthering Heights er knyttet til hennes tilværelse uten mor, men aller mest til hennes egen sorgerfaring. På et tidlig tidspunkt i dere forhold forlot Edward henne for å spare henne for risikoen ved å være sammen med en vampyr. Bella gikk nesten under i sorgen, men Jacob var kommet godt i gang med å bygge henne opp igjen da Edward kom tilbake likevel. Derfor vet leserne, og Bella og Jacob og Edward vet at Bella kunne ha levd lykkelig med Jacob. Men Wuthering Heights gir henne en fortolkning av kjærligheten som gjør det mulig for henne å velge Edward og en evig kjærlighet i et evig vampyrliv.

Handlingen i Wuthering Heights er lagt til to isolerte gårder som ligger på en forblåst hede. Fortellerhandlingen settes i gang av en fremmed som forviller seg inn i det øde området. Han forteller om en langvarig spenning som har eksistert mellom gårdene (akkurat som mellom vampyrene og varulvene i Forks). Interaksjon mellom gårdene tar til når barnet Heatcliff kommer dit. Heatcliff er aldri blitt sivilisert. Ettersom han vokser til omtales han ikke bare som en rabagast, men også som en djevel.

Det er mulig å se en Heatcliff i både Jacob og Edward. Jacob er indianer og en ordentlig villstyring, mens Edward er en moden vampyr, og dermed en slags djevel. Men Heatcliff-skikkelsens kompleksitet er bare er én del av det som kan fascinere Bella. Heatcliff elsker sin fostersøster Catherine. De voksne dør, de to barna tar vare på hverandre og utvikler et forhold som må erstatte foreldreomsorgen. Også som voksne er Catherine og Heatcliff uløselig knyttet til hverandre selv om de sjelden ses. Hun dør i barnseng og han slutter aldri å sørge over tapet. Som barn sa hun at de var ett, at han var mer henne enn hun selv var. Heatcliff blir ett med Catherine ved hennes grav. Hun får ikke ro i graven og forsøker å ta seg hjem til ham. Ingen av dem er ’hele’ når de ikke er sammen.

Slik jeg leser Twilight er det kjærlighetsidealet fra Wuthering Heights som fascinerer Bella. Hun velger den kjærligheten som handler om å være ett i all tid. Og Bella kan velge for hun er en moderne ung kvinne. I stedet for, som Catherine å lengte etter sin kjære både i livet og i døden, tar Bella et aktivt og overskridende valg og sier ja til å la kjærligheten forvandle henne til evig liv.

Kulturforskeren Denis de Rougemonts (1940) diskusjon av myten om Tristan og Isolde har fått stor betydning for forståelsen av det vestlige kjærlighetsparadigmet.  Litteraturforsker Per Buvik kaller det for Tristanismen: ”Tristanismen er myten om at det bare er én vi kan elske her i verden, og at vår lykke er avhengig av at vi møter og opplever gjensvar fra denne utvalgte.”[6] Kjærlighet handler om å begjære, ikke om å bli tilfredsstilt. Kjærlighet kan defineres som lengsel etter den fraværende slik den levende Heatcliff lengter etter den døde Catherine og Catherine fortsetter å lengte etter Heatcliff selv om hun er død.

Kjærlighetsidealet i Twilight er en reaksjon på ideen om den umulige kjærligheten. Bella inntar en selvstendig kvinnerolle som har et fritt valg. Hun elsker både Jacob og Edward, men idet hun velger Edward fremfor Jacob velger hun også evig liv og evig kjærlighet. Tanken er at Edward skal bite henne og forvandle henne til vampyr – derved kan de være sammen for alltid, ikke bare til døden skiller dem ad, for de kommer ikke til å dø.

Av Wuthering Heights har Bella lært at når to hører sammen vil de ikke kunne leve videre uten hverandre. Derfor er det bare én mulighet for henne – men det er et fritt valg, foretatt av en selvstendig ung pike. Bella velger å leve evig med den ene utvalgte, selv om hun hadde kunnet leve lykkelig sammen med den andre elskede i begrenset tid. Derved åpner hun også for å velge et slags altomfattende evig moderskap som gir henne kraft til å vinne kampen mellom onde og gode vampyrer. 

Vampyrmotivets litterære kraft

Det dagens vampyr har til felles med de historiske foreleggene er den erotiske tiltrekningen. Men dagens unge piker har helt andre utfoldelsesmuligheter enn viktoriatidens, derfor er skrekken blitt et mindre sentralt element. Til gjengjeld utnyttes ambivalensen mellom kjærlighetskysset og det forvandlende bittet til å skape tvil og usikkerhet med hensyn til hva som skal oppfattes som virkelig innenfor det aktuelle universet og hva som er fantastikk.

I Grenseerfaringer (2010) skriver Gerd Karin Omdal at det fantastiske i litteraturen aktiverer to nivåer innenfor teksten. Det fantastiske fungerer både ”som en måte å erfare og formidle det som ikke umiddelbart lar seg gjengi direkte, eller mimetisk, på, og som opprør.”[7] Fantastikk opptrer i større grad i litteraturen i de epoker da forståelseshorisonten er i endring; det er da man leter etter nye svar. Fantastikk utfordrer erkjennelsen og bidrar med et alternativ.

Jeg foreslår altså at noe av grunnen til at ungdomsromaner som Twilight og House of Night er blitt så populære er at dagens ungdom leter etter nye former å utforme sin eksistensielle forståelse av kjærlighet på. De lever i en tid da kvinnerollen er så endret at de gamle kjærlighetsidealene er passé. Da vampyren trådte inn i litteraturen, på slutten av 1700-tallet skulle kvinner være hjemme, passivt vente på å bli gift, pleie å tjene sin familie. Da kunne kjærlighet forstås som en lengsel etter den ene rette prins på en hvit hest. En slik lengsel er ikke lenger et adekvat svar på unge pikers erotiske forventninger – uten at en ny forståelse av kjærlighet og erotikk er etablert.

Litteraturliste
Deborah Wilson Overstreet: Not your mother’s vampire (2006)
Yvonne Leffler: Skräck som fiktion och underhållning (2001)
Jenny Hval: ”Evighetens kliss. Biter vampyrene fortsatt i 2009?”, i Vinduet nr. 2 2009
Denis de Rougemont: Love in the Western World (1940)
Per Buvik: ”Kjærlighet ved første blikk”, i Siri Meyer og Kjell Roger Soleim: Kjærlighetssymposiet (1997)
Gerd Karin Omdal: Grenseerfaringer (2010)

Relaterte innlegg