Kultursektoren i Regjeringens handlingsplan mot rasisme

– Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Og det er det viktig å ta vare på. Samtidig vet vi at rasisme og diskriminering er demokratiske utfordringer som hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i en pressemelding fra 11.desember, ved lansering av Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023.

Innsatsområdene er blant annet kunnskap og forskning, møteplasser, debatt og demokrati og barn, unge og utdanning. Blant tiltakene finner vi:

• Forskning på rasisme for å få mer kunnskap om rasisme og diskriminering på grunn av hudfarge og andre ytre kjennetegn.
• En egen satsing i barne­skolen mot rasisme og antisemittisme.
• Dialogmøter
• En ytringsfrihetskommisjon som blant annet fremme tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier
• Styrking av mangfold og inkludering i kultursektoren

Representativ, nåtidig og relevant kultursektor

View this post on Instagram

Nordic dialogues: – Ikke slå deg til ro med publikummet ditt, tenk alltid på hvordan du kan trekke inn nye grupper sa @trinesg på 2. dag av konferansen om mangfold i kulturlivet. – Det handler om at de som sitter i lederposisjoner tør å åpne opp for nye stemmer i maktposisjoner, sa Abid Hussein, @artyabiduk, direktør for mangfold i det engelske kulturrådet. Thomas Prestø, leder for dansegruppen Tabanka, Asta Busingye Lydersen (programleder) og Kristin Danielsen, leder i @kulturradet løftet også fram utfordringer rundt #representativitet i kulturinstitusjonene. #nordicdialogues #criticalfriends #kultur #mangfold #makt #integrering #kunst #barn #ungdom #forfatter #skrive #kommunikasjon #

A post shared by Norsk barnebokinstitutt (@norsk_barnebokinstitutt) on Dec 3, 2019 at 3:43am PST

Handlingsplanen omtaler det som en demokratisk utfordring at det offentlig finansierte kulturlivet ikke speiler hele befolkningen, og at ikke alle grupper opplever tilbudet som relevant.

På konferansen Nordic Dialogues, som Norsk kulturråd avholdt 2. og 3. desember uttrykte kulturminister Trine Skei Grande seg svært tydelig: «Vi har en fordømt plikt til å sørge for at institusjonene våre er representative.» Hun forklarte at representativitet i kulturlivet handler om å beholde kulturens kraft. Kulturinstitusjonene skal representere nåtiden, ikke 1880-årene. Kunsten skal nå alle. Stadig nye grupper skal søke kunsten derfor må de oppleve at den er relevant for dem. Slik blir de aktive deltakere i demokratiet.

Flerkulturelle forfatterstudenter

Kristin Ørjasæter i Norsk barnebokinstitutt var til stede på Nordic Dialogues. Hun ble slått av kulturministerens ektefølte engasjement.

– Norsk barnebokinstitutt har i mange år arbeidet for å styrke den norske barne- og ungdomslitteraturen med flere forfattere som har flerkulturell forankring. Siden 2007 har vi kvotert inn forfatterstudenter med slik bakgrunn. 78 prosent av dem har gitt ut bok etter studiet. Flere av våre tidligere studenter har vært med på å synliggjøre det norske kulturmangfoldet. Men vi må nå vurdere om vi kan iverksette flere tiltak som styrker de flerkulturelle innslagene i norsk barne- og ungdomslitteratur.  

Norsk kulturråd har fått tildelt 24,5 millioner kroner til en ny støtteordning som skal «bidra til at kulturlivet oppleves som relevant og representativt for hele befolkningen, og at kulturlivet fremmer frihet og mulighet for den enkelte å uttrykke seg» (s. 37 i Handlingsplanen)

– Under Nordic Dialogues ble jeg inspirert til å spørre mindre etter inkludering og mer etter hvorvidt alle kjenner seg hjemme i kulturoffentligheten, kommenterer Kristin Ørjasæter. Hun fortsetter:

– TekstLabs kunstneriske leder Shanti Bramachari har en viktig påpekning i Aftenposten 11. desember: «Bare ved å endre kunstlivets mulighetsbetingelser og maktstrukturer kan vi skape genuint kunstnerisk mangfold.» Som kunst- og kulturorganisasjon må Norsk barnebokinstitutt ta ansvar for å lage strukturer som sikrer at talentfulle, potensielle nye barne- og ungdomslitteraturforfattere kjenner seg hjemme i våre utdanninger. Slik blir vi et institutt som fremmer frihet og mulighet for den enkelte å uttrykke seg innenfor det feltet vi har ansvar for. Andre aktører i kultursektoren må også se kritisk på sine egne strukturer.

Fra aspirantordning til arbeid?

Kulturrådets aspirantordning fortsetter. Det innebærer at kunst- og kulturorganisasjoner kan søke om tilskudd til å ansette kunstnere eller kulturarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn i 100 prosent stilling som aspirant i normalt ett år. «Aspirantoppholdet skal styrke aspirantens arbeidsmuligheter i kunst- og kulturlivet.» (sitatet er hentet under paragraf 3 i Retningslinjer for aspirantordningen)

– To av våre tidligere forfatterstudenter med flerkulturell bakgrunn har fått jobb i kultursektoren gjennom denne ordningen, sier Kristin Ørjasæter, som mener at den har et potensial til å fungere konstruktivt, men at det må bli mer oppmerksomhet om hvorvidt de tidligere aspirantene får nye utviklingsmuligheter etter aspirantåret.

Samisk samarbeid

Mange kulturinstitusjoner mangler kompetanse på samisk kultur, kunst og språk. Regjeringens handlingsplan peker på det store potensialet for økt samarbeid og kompetansedeling mellom samiske og norske kulturaktører, møteplasser og institusjoner.

Ny ytringsfrihetskommisjon 

«Mulighetene for å ytre seg fritt har aldri vært større enn i dag. Medieutviklingen har ført til at både publikum, medier og teknologiselskaper har fått nye roller og et nytt ansvar,» skrev Kulturdepartementet i en pressemelding fra 30.november, der mandatet for en ny ytringsfrihetskommisjon ble presentert. «Ytringsfrihetskommisjonen får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I denne sammenheng skal kommisjonen blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot ‘falske nyheter’ og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier.»

Åtte departementers ansvar

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023 slår fast at kulturinstitusjonene har en definert rolle i kulturpolitikken da de representerer verdifull kulturell infrastruktur som skal bidra til mangfold ved å fungere som lokale og regionale møteplasser og inkluderingsarenaer. Men Kulturdepartementet har ikke et eneansvar. Handlingsplanen inneholder til sammen 50 tiltak underlagt åtte departementer: Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialiseringsdepartementet.

Kulturdepartementet har eneansvar for 20 av tiltakene i handlingsplanen:

Relaterte innlegg