Kunstutdanning for vår tids utfordringer

I 1979 ble Norsk barnebokinstitutt stiftet. Vi har i løpet av disse 30 årene bygget opp et fag- og forskningsbibliotek på ca. 70 000 bind, utviklet litteraturformidling for lærere, bibliotekarer og studenter ved høyskoler og universiteter, og levert betydelig grunnforskning innen barne- og ungdomslitteratur ved å skrive en egen barnelitteraturhistorie. Men vi har ikke egne forskerstillinger. Det ønsker vi oss nå.

I dag er interessen for barnelitteratur for oppadgående. For 1 ½ år siden var det ingen i Norge som hadde doktorgrad på barnelitteratur, i dag er det fire som har disputert. De befinner seg i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.  På Universitetet i Oslo er barne- og ungdomslitteratur et nytt satsningsområde på nordisk-studiet, og på Høgskolen i Bergen skal de starte en helt ny masterutdannelse i barnelitteratur i 2011.

Den kunstneriske respekten er også for oppadgående. Men forfatterutdanningene i Bø, Bergen, Tromsø og Tønsberg underviser i liten grad i barne- og ungdomslitteratur. Det er derfor forfatterutdanningen på barnebokinstiututtet ble startet, i 2006. Til å begynne med var dette et treårig prøveprosjekt, finansiert av Norsk kulturråd, Norske Barne- og Ungdomsbok-forfattere, Fritt Ord og barnebokinstuttet.

Det ble tilbudt som et ettårig studium for studieåret 2006 – 2007, og som et toårig studium i 2007 – 2009. Utdanningen gis på halvtid, og nå som et fast to-årig studium for vår erfaring er at kunstnerisk modning trenger tid. Så langt har utdanningen vært en suksess. 13 av 29 uteksaminerte kandidater har allerede debutert eller fått oppført en scenetekst. Ingen av de andre forfatterutdanningene kan oppvise samme gjennomslagskraft.

Det kan være at suksessen skyldes at vi legger vekt på tre ting i undervisningen: Kunstnerisk skriving, innføring i barnelitteraturens historie og sjangrer, og øvelse i litteraturformidling. Det kan være at suksessen også skyldes et utstrakt samarbeid med andre aktører – vi har mange forfattere som gjestelærere, som arbeider innenfor ulike sjangre, og vi har etablert et solid samarbeid med Det Åpne Teater for å styrke den dramaturgiske og performative kompetansen, og vi samarbeider med universitet og høyskoler for å hente inn den litteraturfaglige kompetansen vi til enhver tid ikke selv måtte være i besittelse av.

Fritt Ord er med på å finansiere forfatterutdanningen ved barnebokinstituttet. Det trenger en forklaring. Vi driver en betalingsutdannelse, studentene betaler 30 000 kroner i året i de to årene de går hos oss. Fritt Ord sponser to studenter på den betingelse av at de har flerkulturell bakgrunn og for øvrig blir tatt opp på samme grunnlag som de andre studentene. Dette er et tiltak som handler om å sikre at morgendagens forfattere ikke er like snøhvite og enkulturelle som gårsdagens.

Fra 2009 får forfatterutdanningen ved barnebokinstituttet støtte over statsbudsjettet og er derfor heretter å betrakte som en integrert del av instituttets virksomhet. Etter at finansieringen ble sikret har vi revidert studieplanen og søkt om akkreditering slik at forfatterutdanningen skal være kompatibel med universitets- og høyskolestudier på lavere grads nivå.

Vi har søkt om å få utdanningen godkjent som 60 studiepoeng på bachelor-nivå, slik som forfatterutdanningene i Bø, Bergen og Tromsø allerede er. Det tar nok et års tid før vi får svar på søknaden. I mellomtiden arbeider vi med å bygge opp forskningsinnsatsen.

Flere av de som er involvert i forfatterutdanningen har forskningsforpliktelse. Men vi ønsker oss både ph.d-stipendiater og kunststipendiater. Den viktigste utfordringen for oss akkurat nå er å få finansiert egne stipendiatstillinger. Den største utfordringen for kunstutdanninger md sikte på kunst for barn i vår tid er at det blir satt fortgang i den kunstneriske og akademiske forskningen på de respektive kunstuttrykkene som skapes i vår tid.

Globalisering er vår tids allmenne utfordring – det handler ikke bare om økonomi, men like mye om kulturmøter og digital teknologi. Digitalisering er vår tids tekniske nyvinning, eller metode, en kommunikasjonskanal som presumptivit bringer hele verden inn i de tusen hjem samtidig som det bidrar til å endre forståelsen av tid og rom, og dermed også både det medierte og det estetiske formspråket.

Det å forstå hva globaliseringen og digitaliseringen gjør med samfunnet og det estetiske formspråket er kanskje de aller viktigste utfordringene for vår tids kunstutdanning. Det gjelder også for forfatterutdanningen i barnelitteratur. Barnelitteratur har tradisjonelt handlet om det hjemlige, for det forventes at barn har en sterkt begrenset referanseramme. Men noen barn har reist, som migranter eller turister, og de andre kjenner i hvert fall verden fra media. Uansett er forståelsen av hva hjemme er, og hva omverden er, i endring.

En utfordring for kunstutdanningen i barnlitteratur er å reflektere sin tid. Kunstutdanning handler om å lære seg et håndverk, barnelitteratur er kunstnerisk skriving i noen gitte sjangre, det å mestre dem og utvikle sitt eget uttrykk innenfor og i brudd med sjangrene kan til en viss grad oppøves, det forutsetter både kunnskap og modning, men det handler også om å vite hvor man står i et større kulturelt landskap.

Den medierte kulturen som omgir forfatter og barn er visuell, det kan for eksempel bety at rom er en alt mer sentral estetisk kategori også for narrative former. Dette byr på spesielle utfordringer for de verbale kunstutdanningene og kan kanskje best møtes ved å utvikle kjennskapen også til andre kunstretninger.

Det jeg snakker om er behovet for en kunstnerisk respekt for at barnelitteratur opptrer i et større kunstfelt, og en akademisk bevåkenhet med hensyn til hvordan barnelitteraturen opptrer i samtidens kunstfelt. Forfatterutdanningen i barnelitteratur må gi en solid innføring i de sjangrer som barnelitteraturen er vokst frem i, og i det litterære håndverket, men også i et større estetisk felt, for barnelitteraturen lever ikke isolert fra det øvrige samtidskunstfeltet.

Det siste stikkordet er barnelitterær egenart. Det har vært vanlig å betrakte barnelitteratur som litteratur, som et verbalt kunstverk basert på ordets meningskonstituerende egenskaper. Det har vært en kamp å få akademisk respekt for at barnelitteraturen har de samme litterære kvalitetene som litteratur for voksne. Men det holder ikke lenger. Barnelitteraturen er mer kompleks enn voksenlitteraturen fordi store deler av den er både verbal og visuell og har både en barneleser og en voksenleser.

Kunstopplevelsen foregår både ved stille lesning og ved høytlesning, alene og i dialog. Å forstå hvordan det verbale og det visuelle, lesningen og høytlesningen virker sammen og hver for seg og i møte med både barneleseren og voksenleseren er helt sentralt for en forfatterutdanning i barnelitteratur. Men hvis vi skal kunne møte det kravet må vi også forske på barnelitteraturens tverrkunstneriske formspråk og dens doble, eller multiple henvendelsesstrukturer.

Litteratur er et akademisk fagfelt. Men barnelitteratur er i liten grad integrert i litteraturstudiet. Visuell kunst er både et kunstnerisk og et akademisk fagfelt, men barnelitteraturens visuelle dimensjon er i liten grad integrert i kunsthøyskolenes og universitetenes undervisning. Barnebokinstituttets forfatterutdanning ønsker seg et møte mellom den verbale, visuelle, og performative kunstneriske praksis og akademiske refleksjon. Samarbeid er forutsetningen for å lykkes med utdanning i kunst for barn i vår tid.