Hopp til innholdet

Nabolandsoversettelser

  • av

Av Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt

Den svenske barnebokfestivalen Litteralund (19.-24. oktober 2009) utfordret lederne av de nordiske barnebokinstituttene til å svare på spørsmålet:Varför översätts så få böcker mellan de skandinaviska språken?

 

Ved en titt på katalogene fra de største norske forlagene ser en at en rekke skandinaviske forfattere er blitt sendt ut til bokhandlene så langt i år. Det er snakk om en håndfull danske titler, men en rekke svenske. Det kan altså se ut som om spørsmålsstillingen er feil. Det utgis riktig mange skandinaviske forfattere i Norge, flest svenske. Det er snakk om fagbøker for barn, barnefortellinger og ungdomsromaner, i tillegg til at en rekke kjente barnebøker stadig kommer i nye opplag.

 

Svensk barnboksinstituts Jan Hansson innrømmet at spørsmålsstillingen er svensk. I Sverige kommer kun 6 til 8 prosent av oversettelsene i barne- og ungdomslitteratur fra de andre skandinaviske landene. Norske bøker betraktes som for djerve, sa han, og slike bøker som danskene lager, de kan vi lage selv. Nina Christensen fra det danske Center för börnelitteratur kunne vise til at mange svenske bøker blir oversatt til dansk, mens mange færre norske bøker blir utgitt i Danmark.
La oss se litt nøyere på tallenes tale for vårt eget vedkommende:
 Statistikk 1
Statistikkene over utgivelser av barne- og ungdomslitteratur i Norge for 2008 og 2009 er ennå ikke ferdige, men vi har en statistikk for 2007. Den viser at det ble gitt ut totalt 979 bøker for barn og unge i Norge det året. 779 av disse var nye (301 norske, 478 oversatte). De resterende 200 har vært gitt ut tidligere i en annen form (85 norske, 115 oversatte).
 
Det betyr at av de totalt 979 bøkene som ble gitt ut for barn og unge i Norge i 2007 var 593 oversettelser. De oversatte titlene kommer fra engelskspråklige og nordiske land. 362 titler var oversatt fra engelsk, 114 fra svensk, 35 fra tysk og 31 fra dansk. I tilleg til noen færre franske og nederlandske bøker. Fra finsk, japansk og islandsk kom det bare noen få titler fra hvert språkområde.
 Statistikk 4

 

Forholdet mellom de forskjellige språkene har holdt seg rimelig stabilt de siste årene – selv om antall utgivelser har holdt seg jevnt stigende: Det er lite med oversettelser fra finsk, så å si ingenting fra de øvrige nordiske språkområder, mens det i løpet av årene 2003 – 2007 kom 152 titler fra dansk, dvs i gjennomsnitt 30 titler pr år og 457 titler fra svensk, dvs i gjennomsnitt 91 svenske titler pr år i Norge.

 

I tall står Norden sterkt i norsk barnelitterær utgiving. Men med Norden, mener vi i første rekke de skandinaviske landene, og med Skandinavia ser det ut til at vi mener Sverige. Dette kan tyde på at man i Norge betrakter Sverige som så kulturelt likt at det er helt uproblematisk å gi barn og unge svenske bøker. Norske barn kan de svenske kodene, kjenner de svenske offentlige personene som kan tenkes å opptre som kontekst i bøkene, og kjenner de svenske byene og landskapene. Derimot er vi mer skeptisk til det øvrige Norden. Eller kanskje det er riktigere å si at vi er mindre nysgjerrig på Finland, Island, og Færøene, de landene hvis språk vi ikke automatisk forstår?

 

2003 – 2007
Sverige
Danmark
Fagbøker
66
7
Bildebøker
127
15
Romaner
259
103
Annet
5
27
Totalt
457
152

 

 

 

Forholdet til dansk litteratur er spesielt interessant. I Norge utkom i perioden 2003 – 2007 66 svenske fagbøker, mot 7 fra Danmark. Det kom 127 svenske bildebøker, mot 15 fra Danmark. Og det kom 159 svenske romaner, mot 103 danske. I følge tallene har man i Norge større tillit til danske romaner enn til danske bildebøker. Det henger nok sammen med at norsk ungdom kan Danmark nesten like godt som de kan Sverige. Mens man i de to landene kanskje er mer uenig om hva man gir til de minste.

 

Tallene forteller at norske forlag er mistenksomme overfor danske bildebøker og danske faktabøker for barn. Kanskje har vi ulikt barnesyn, eller bare ulike småbarnslitteratur-tradisjoner? Derimot har man ikke så store problemer med dansk ungdomslitteratur.

 

I perioden 2003 – 2007 har Norge oppført seg som gode naboer overfor Sverige. Vi kjenner den svenske litteraturen riktig godt. Spørsmålet er hvorfor det oversettes så mye svensk litteratur til norsk. Kan det henge sammen med at det i Norge finnes en kulturell åpenhet mot nettopp Sverige? Eller kanskje man i Norge betrakter Sverige som en del av det hjemlige?

 

Norske og svenske barnebøker er veldig like. Vi har den samme litterære tradisjonen, og overordnet har vi det samme barnesynet. Men at vi oversetter så mye kan kanskje også henge sammen med den norske egenproduksjonen. Er det noe vi ikke produserer nok av, som vi henter fra Sverige?
Stikkord: