Tarzan – den første superhelt i mediehistorien

Edgar Rice Burroughs’s Tarzan-figur, jungelhelten som egentlig er engelsk lord, med sete i det engelske overhus, ble fostret opp av en apemor. Sitt voksne liv tilbrakte han dels som dyrenes konge i jungelen et sted i Afrika, dels som gentleman i London. I Norge skapte han guttebokhistorie.

Rundt første verdenskrig ble nemlig barnelitteraturen delt i guttebøker og pikebøker, det skjedde samtidig med at serielitteraturen ble utviklet. I Norge ble Tarzan lansert som en guttebokserie, den første kom på norsk i 1930, 18 år etter at den første Tarzanføljetongen startet i det amerikanske magasinet The All-Story.

Det var forlaget Windju Simonsen, som hadde spesialisert seg på serielitteratur og kjøpte inn internasjonale bokserier, som fikk Tarzan til Norge. De var spesielt gode på guttebokserier og opererte under mottoet: ”Hvis gode venner du søker, les Windju Simonsens bøker”. Tarzan ble en av deres store suksesser med titler som Tarzan apenes konge, Tarzan vender tilbake, Tarzans sønn, Tarzans triumf, Tarzan og den gyldne løven, Tarzan og Opars juveler, Tarzan og det bortgjemte riket, Tarzan og maurmennene, Tarzan og leopardmennene, etc., etc. Det hører selvfølgelig med til historien at bøkene var relativt billige. Og det som er verdt å merke seg, er at de norske versjonene var sterkt forkortet. Det er bare den aller første Tarzanboka som er oversatt til norsk i sin helhet. Det skjedde først i 2004.

Forfatteren, Edgar Rice Burroughs vokste opp i Chicago. I amerikanske presentasjoner omtales han som en ‘drifter’ – en som gikk fra det ene til det andre. Før han slo igjennom som forfatter solgte han blyantspissere. Men i og med Tarzan ble Burroughs forfatter og forretningsmann.

I tillegg til å skrive en rekke andre bøker innen fantasy- og adventuregenren produserte han filmer, tegneserier, radio, og tv-programmer om Tarzan, spin off-effekter og Tarzan-leker. Han flyttet til California og stiftet sitt eget selskap slik at han kunne kontrollerte alle rettighetene selv.

Handlingen i den første boka, Tarzan of the Apes (føljetong i 1912, bok i 1914) starter i 1888 da den engelske John Clayton, dvs. Lord Graystoke får i oppdrag av det britiske kolonikontoret å undersøke forholdene i en britisk koloni i Vest-Afrika, hvor en annen europeisk stormakt rekrutterer lokale soldater til en hær som raner til seg gummi og elfenben fra Kongofloden. Det skipet Lord og Lady Greystoke reiser med blir utsatt for mytteri, og de blir satt i land på en øde strand. Etter at babyen deres er født tar det knapt et år før begge foreldrene er døde, men en kjempeapeflokk, som Burroughs kaller for androider, tar til seg Tarzan. Tarzan betyr Hvit hud, på det språket Burroughs har tillagt androidene. For å hevde seg i forhold til de andre apebarna som han vokser opp sammen med, er Tarzan nødt til å bruke list. Som ung mann er han blitt så utspekulert at han overmanner den sterkeste i flokken.

Derfor blir Tarzan apenes konge, selv om mange av de andre hannene er sterkere enn ham. Men selv om han er en god leder som fører flokken til de stedene der det er nok mat og liten konkurranse fra andre, så mister han raskt interessen for å være leder. Han oppdager en hytte på stranden, finner noen bøker, lærer seg å lese og skrive. Og da oppdager han at han ikke er en ape. At han er et menneske finner han ut når han treffer det første mennesket i sitt liv, det er en svart mann.

Tarzan følger etter ham og kommer til en landsby, men finner befolkningen brutale og blir ikke imponert over deres samfunnsorden, så han gir seg ikke til kjenne, men følger med på deres liv. Da han støter på en skokk skipbrudne hvite mennesker skjer det samme. Tarzan erkjenner at han er av samme art som dem, menneske med hvit hud, men han blir ikke imponert og gir seg ikke til kjenne, men følger med på det de gjør, og mang en gang redder han dem fra å bli drept av rovdyr eller gå seg bort i jungelen.

Tarzan har nå nådd kjønnsmoden alder. Den ene av de hvite er en ung kvinne. Tarzan forelsker seg. Derfor lærer han seg å snakke, og når hun forlater jungelen, følger han etter og lærer seg å opptre som en dannet mann. Det er altså kjærligheten som er dannelsens drivkraft.

Fra og med den andre boka lever Tarzan to forskjellige liv. Når han ikke er hjemme i London og opptrer i overhuset, er han offisielt på farmen sin i Afrika sammen med hustruen Jane og sønnen deres, men egentlig er Tarzan mest på reise i jungelen. Der bytter han ut hatt og frakk med lendeklede, stokken med en liane, og engelsk med dyrespråk. Han har oppdaget en isolert by, Opar, midt inne i jungelen. De som bor der har ingen kontakt med omverdenen, men vokter, og dyrker en stor gullskatt. Det er den Tarzan forsyner seg av når han trenger å styrke sine egne finanser. Men andre folk har også mistanke om at det finnes en skjult skatt. De drar av gårde på ekspedisjon for å røve skatten, men Tarzan ordner opp med skurker og kidnappere. Det samme gjentar seg i forhold til en hemmelig diamantskatt.

Handlingen i den første boka starter i 1888, fiksjonsuniverset er knyttet tett opp til kolonialismens fremrykning. De senere bøkene blir mer og mer trivialiserte, og handlingen kun fantastisk. I de til sammen 24 bøkene oppdages det en rekke skjulte skatter og sivilisasjoner i jungelen, og Tarzan ordner opp. Trekantmotivet er fremtredende, for Tarzan redder stadig en dame i nød, ofte reiser Jane ut og leter etter ham, men selv om hun etter hvert blir veldig dyktig til å klare seg i jungelen, blir hun ofte tatt til fange så Tarzan må redde henne også.

Tarzan er sterkere enn alle andre, listigere, bedre venn med dyrene og flinkere til å ta seg frem. Men Tarzan har en svakhet som sikrer spenningskurven i bøkene: Han er litt naiv overfor skurkenes listige planer for å lure ham, derfor blir han ofte tatt til fange. Men med dyrenes hjelp kommer han seg alltid løs igjen og drar videre i kampen på å redde damer i nød i jungelen, og de gode fra de onde.

Det ble i alt 24 Tarzan-bøker. De to første kom som magasinføljetonger før de ble gitt ut i bokform. Den siste boka Burroughs skrev kom ut i 1947, den og den nest siste boka bestod av hver sin samling korte fortellinger. De var nok skrevet på et tidligere tidspunkt, men ble samlet og gitt ut posthumt.

Den første tegneserien ble utgitt i 1929. Opp gjennom tidene har minst 21 tegnere vært i sving. Stripene har vært vist i mange forskjellige amerikanske aviser, og etter hvert også over store deler av verden. Tre av Hal Fosters utgivelser fra 1930-tallet er nylig utgitt på norsk i et Egmonts klassikerserie.

Mange kjenner Tarzan best fra filmene. Det ble laget over 40 Tarzan-filmer. De eldste stumfilmene er med Elmo Lincoln og ble tatt opp fra 1918 og opp gjennom 1920-årene. Filmene ble tatt opp i Hollywood, der man bygget opp en jungel og kledde på mennesker dyreham. Dverger kunne på den tiden lett få rollen som ape på film. Men etter hvert ble det også innført ordentlige villdyr til Hollywoods filmindustri.

Apekatten Cheeta, som var med i filmene med Johnny Weissmuller på 1930-tallet skal visstnok fremdeles være i live og har nettopp gitt ut sin egen selvbiografi, der det skildres hvordan den vokste opp i jungelen i Afrika, ble tatt til fange og fraktet over havet, satt i bur og trent opp til å bli skuespiller, og deretter deltok i jet set-livet i California sammen med Johnny Weissmuller. Det vil si at det fremkommer at den satt mest i bur i kennelen, men at Weissmuller tok den med seg på fest når han trengte en show off-effekt.

Tarzan var med der hvor tegneseriehistorie og filmhistorie ble skapt og kan derfor brukes som studiemateriale for den som vil se på de ulike medienes egenart. Tarzan-tegneseriene egner seg til å forklare hvordan superhelter utrykkes. Han ble forløperen for senere superhelter i actionmassemarkedet. Fantomet er vel den som det er aller mest nærliggende å nevne siden også han er en jungelhelt.

Les mer i Kristin Ørjasæter: ”Tarzan – en ny start for menneskeheten?”, i Bjarne Markussen, Kaj Berseth Nilsen og Svein Slettan (red.): Navigasjoner i barne- og ungdomslitteraturen. Festskrift til Rolf Romøren (2011)

Artikkelen ble først publisert i Klassekampen 9.3.13

Relaterte innlegg