Hopp til innholdet

Utstilling: NBIs bildebokskatter

  • av

Bildebokas tilblivelse

Det er flere samfunnsmessige forutsetninger for utviklingen av barneboka, og dermed også for bildedboka. De viktigste er:

• opplysningstiden (ca 1700-tallet) – troen på fornuften
• romantikken (ca 1800-tallet) – vektlegging av følelser
• utviklingen av trykkekunsten

Den spede begynnelse til bildebøker finner man i oppslagsverk, skolebøker og i ABC’er. Johann Amos Comenius (1592-1670) utga i 1658 Orbis Pictus («Verden i bilder»). Han kalles både «den moderne pedagogikkens far» og «barnebildebokas far». Bildet får tidlig en viktig pedagogisk funksjon.

 

De første norske bildebøkene

Første gang ordet «billedbog» blir brukt i vår sammenheng er i Nor. En Billedbog for den norske Ungdom av P.Chr. Asbjørnsen, utgitt i 1838.

Dette er ingen bildebok i vår definisjon av ordet, men boka har «6 illuminerede kobbere». NBIs utgave er en «slaktet» tredjeutgave fra 1865.

I alle barnelitteraturhistorier står Carl Diriks’ Lille Anna fra 1868 oppført som Norges første bildebok.

I 1888 kom den boka som av de fleste regnes som startskuddet for den norske bildeboka slik vi kjenner den i dag. Da ga Elling Holst og Eivind Nielsen ut Norsk Billedbog for Børn.

Dette er en samling med både muntlig tradisjonsstoff og med dikt og sanger av Bjørnson, Wergeland og Vinje. Holst og Nielsen ga ut flere samlinger, Norsk Billedbog for Børn. Ny samling, i 1890 og Norsk Billedbog for Børn. Tredie samling, i 1903.

 

 

 Norsk Billedbog for Børn, 1888

Norsk Billedbog for Børn, 1888


Bildeboka som nasjonsbygger

Fra ca 1890-åra og utover øker produksjonen jevnt, igjen avhengig av flere faktorer:

  • nasjonsbyggingsperioden eller -prosjektet
  • skoleloven av 1889 – som ville gi et mer likeverdig utdanningstilbud til alle
  • opprettelsen av «Centralstyret for folkeskolers barne- og ungdomsbiblioteker» i 1896 med Nordahl Rolfsen som leder

 

Nye former ser dagens lys

Lenge er det illustrerte antologier med rim, regler og sanger som dominerer det norske markedet. Mange av disse bøkene preges av flotte oppslag og spennende grafiske uttrykk.

Mot 1900-tallet begynner det å komme flere bøker med lengre og mer sammenhengende tekst eller fortellinger som er knyttet opp til en hovedperson.

Påvirkning fra utlandet

I tillegg til de danske utgivelsene, som også hadde et marked i Norge, kommer det flere oversettelser fra andre land, blant annet tyske Heinrich Hoffmann eller sveitsiske Ernst Kreidolf.

Mange av våre bildebokkunstnere påvirkes av utviklingen innen bildebokkunsten ute i Europa, og man kan også se påvirkning av kunstnere fra andre kunstarter enn bildekunsten.

 

Slurvetilde eller smaapigernes Busteper, 1903

Slurvetilde eller smaapigernes Busteper, 1903

Tidlig masseproduksjon

Samtidig ser man bøker som bærer preg av å være produsert for et større marked. De første samtrykk/samproduksjoner ser dagens lys.

 

Gode minner

Gabriel Scott, 1949

Gabriel Scott, 1949

Utstillingen avsluttes med et utvalg publikumsfavoritter, bøker som vekker minner og som mange ønsker et gjensyn med.
Utstillingskatalog – NBIs bildebokskatter 

 

Relaterte innlegg

Stikkord: