Sterke vårbøker: Nye forfattere fra NBI

Våren 2012 byr på flere flunkende ferske bøker fra tidligere studenter ved Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Flere av dem har allerede mottatt svært gode anmeldelser og omtaler i norske medier.

Det vekker oppsikt at hele 55 prosent av de som har fullført utdanningen, har debutert med bok, eller er i ferd med å debutere.
Les Dagavisens artikkel fra 18. april 2012: «Utdanner ny forfattergenerasjon»

Vi har spurt fire av vårens barne- og ungdomsdebutanter om deres utgivelser, med følgende spørsmål:

1. Hva slags bok er det du har skrevet?
2. Hvordan oppleves det  å være ferdig med din første barne- eller ungdomsbok, og har du noen tanker om prosessen fram mot ferdig bok?
3. Hva var det viktigste du lærte og fikk ut av Forfatterutdanningen ved NBI?
4. Hva slags håp har du for boka di nå, når den skal ut i verden og møte lesere/kritikere/butikker/biblioteker m.m.?

 

Dagene før mai
Sanne Mathiassen

Sanne Mathiassen

Dagene før mai

1. En ung jente som har alt, mister alt på veldig kort tid. Kjæresten hennes gjør det slutt med henne til fordel for Marie som jobber på butikken og er vegetarianer. Faren blir borte på havet. Det er da ensomheten dukker opp. Hun bestemmer seg for å kalle ham for Knut, selv om han selv foretrekker at hun kaller ham for Einar.

2. Det er utrolig mye arbeid, selv etter at historien er ferdig. Men det er pirkingen som gjør historien til det den trenger å være. Og ikke minst, får fram språket mer. Det er utrolig fint å gi ut sin første bok, helt utrolig er det. Jeg kunne gjerne gjort det hundre ganger til.

3. Noe av det jeg tror NBI har gjort for meg, er at de har spisset meg. Før likte jeg å skrive, men manglet noen rettningslinjer. Nå har jeg fått alle retningslinjene jeg trenger, og føler at jeg ser bedre hva som funker og hva som ikke funker. Jeg tror også det hjalp veldig med jevne tilbakemeldinger, og det gav meg nok sikkert mer selvtillit ovenfor mine egne tekster og ideer.

4. Det er ikke så viktig at den selger mye eller at alle liker den. Det viktigste er at jeg sitter igjen og er fornøyd selv, så er alt det andre bare en bonus. Jeg håper selvsagt at folk leser den, og at ikke bare ungdom leser den, men også voksne.

Dagbladet 06.02.2012: «Denne boka er blytung av sorg»

NRK Litteratur 08.02.2012: Intervju med Sanne Mathiassen. «Skriver om sorgen»

 

Leo og Mei

Synne Lea

Synne Lea

Leo og Mei

1. Jeg håper at Leo og Mei er en bok til både barn og voksne, en bok som kan deles. Den handler blant annet om årvåkenheten og sansevarheten jeg selv husker fra det å oppleve noe for første gang. Og den handler om vennskap, om gleden ved å bli glad i noen, men også om alvoret, ansvaret og trofastheten som for meg er nært knyttet til vennskap.

3. På NBI fikk jeg viktige faglige innspill og traff mennesker som så kjernen og viljen og bevegelsen i skriveprosjektene mine.

4. Jeg håper at boken blir lest, at den treffer noen, at den har noe å gi leserne, noe å si dem, men også noe å spørre dem om.

(Synne Lea har fra før to lyrikkutgivelser for voksne bak seg.Red. anm.)

Dagbladet 16.04.2012: «Hun får til alt i denne boka»

Min tid kommer
Nina Marie Vogt-Østli

Nina Marie Vogt-Østli

Min tid kommer

1. Jeg har skrevet en roman for ungdom om en ensom gutt som snakker med en jente på nettet som sier hun er fra fremtiden. Det er litt science fiction, litt mobbing, litt foreldretrøbbel, men mest er det kanskje en bok om hvordan ondskap kan oppstå.

2. Det er veldig gøy å holde sin egen bok i hånden. Jeg er stolt av resultatet og lettet over at alt arbeidet med hovedprosjektet faktisk førte frem til noe.

3. Ved siden av skrivetreningen tror jeg det å se alle mulighetene som ligger innen feltet har vært utrolig inspirerende. Jeg har tenkt en del på at grunnen til at jeg endte opp med å skrive en ungdomsroman, som jeg lenge mente at var det siste jeg ville prøve meg på, var eksponeringen for alle de fantastisk gode ungdomsbøkene som finnes. Dessuten er det luksus å jobbe med et hovedprosjekt med faste tidsfrister, hjelpsomme tilbakemeldinger og ingen muligheter til å gjemme bort teksten i skuffen når man sliter.

4. Noe av det skumleste med å skrive for ungdom er jo frykten for å bomme fullstendig på målgruppen og bli avslørt som håpløst gammel dame uten peiling. Jeg håper jeg ikke har bommet og at boken treffer unge lesere på en eller annen måte.

Anmeldelse i Dagsavisen 2. mai 2012: «Sterk debut»

 

Hockeysveis fører til dårlige rim
Siv Wyller

Siv Wyller

Hockeysveis fører til dårlige rim

1. Boka er et slags forviklingsdrama om den hockeysveisfanatiske frisøren Lazze og hans kamp for å vinne tilbake sitt livs kjærlighet, nemlig Gunn. Veien er full av motstand. Både en rullestolbruker og en skallet prest gjør alt de kan for å forhindre Lazze. Til slutt søker Lazze råd hos dansebandet Lasse Stefanz. Jeg liker å tenke at boken er en roadmovie. For det kjøres både bil og buss.

2. Det er ganske absurd og overveldende at boken endelig er en ordentlig bok. Men det har jo ikke skjedd av seg selv. Teksten har falt på plass etter diverse omskrivinger og mye fram og tilbake. Derfor er det jo fantastisk at den nå er bundet fast mellom to permer. Ferdig med den, liksom!

3. Det viktigste for meg på NBI var å finne tilbake til gleden ved å skrive og å være omgitt av mennesker som digger det samme som meg. For ikke å nevne biblioteket og alle NBIs superdyktige ansatte (Ja, ta i mot skryt!) som både kan og vil ALT. Hva jeg lærte? Å prøve å finne ut hva jeg egentlig vil fortelle.

4. Nå som boka skal ut i verden på egenhånd håper jeg selvfølgelig at den skal være på alles leber både i Norge og Sverige. Men jeg er forberedt på kun en liten notis i Fredrikstad blad. Under en reklame for billig kjøtt. Så sånn går no dagan.

 

Sammen skal vi holde himmelen
Ellen Fjestad

Ellen Fjestad

Sammen skal vi holde himmelen

Boka handler om hvordan vi mennesker kan se den samme situasjonen,  eller den samme personen, men likevel se helt ulike ting. 1. Musikeren Gard møter miljøaktivisten Luka i en motorsykkelulykke. Det utvikler seg et kjærlighetsforhold som blir så intenst at de ikke kommer ut av det uten å miste seg selv.

2. Når man tror man er ferdig, er det langt igjen. Og dette gjentar seg. Flere ganger. Men det er greit. Så vet jeg at jeg har gjort det jeg kan. Men det er nå det begynner. Det er nå boka skal inn i noen andres hoder. Det er fint.

3. Det viktigste jeg lærte på NBI var å tørre å si at jeg skriver. Før NBI var det som å ha en skummel sjukdom jeg ikke turte å fortelle om til noen. Og gutsen jeg fikk. Til å kjøre på. Det er ingen ting å vente på.

4. Jeg håper den kan være noens venn.

Anmeldelse i Dagbladet 7. mai 2012: «Høyt tempo i helt særegen kjærlighetshistorie»

*

Norsk barnebokinstitutt gratulerer forfatterne, og ønsker heldige barn og ungdommer gode leseopplevelser med disse bøkene!