Hopp til innholdet

«Jeg kan liksom ikke stoppe nå»

  • av

Det nærmer seg avslutningen for det første kullet med studenter ved NBIs forfatterutdanning for barne- og ungdomslitteratur. Vi har spurt to av studentene, Anniken Bjørnes og Hanne Hagerup, om hvordan dette året har vært.

1) Det nærmer seg avslutningen av NBIs ettårige forfatterutdanning. Hvordan synes du det er å skrive nå sammenliknet med da dere startet?

Hanne:
Jeg tør mye mer. Jeg har lenge vært veldig redd for å skrive, fordi jeg har krevd så mye av meg selv. Jeg sa at hvis jeg først skulle skrive, så skulle jeg skrive bra. Jeg forventet 100 % av meg selv hele tiden. Det førte til at jeg nesten ikke torde å skrive noe som helst. Jeg var så redd for å ikke få det til. Dette året har jeg ikke hatt noe valg. Når vi får ti minutter på å skrive en tekst vi skal lese opp for hele klassen, så kan det ikke bli bra hver gang. Og det er greit. Samtidig går det oftere bra enn hva jeg hadde trodd det ville gjøre.

En annen ting er at vi har lært så mange forskjellige måter å skrive på. Jeg bruker ofte helt andre skriveteknikker nå enn hva jeg ville ha våget å gjøre tidligere, og det er flere sjangere som har åpnet seg. Igjen går det vel på at jeg har blitt tryggere og tør mer.

Anniken Bjørnes

Anniken Bjørnes © Norsk barnebokinstitutt

Anniken:
Hvis jeg skal beskrive det viktigste jeg har lært i løpet av denne utdanningen med få ord, vil jeg si at jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg hadde ikke noe bevisst forhold til skrivingen min før jeg begynte på denne utdanningen. Jeg visste bare at jeg likte å skrive, at jeg hadde et behov for å skrive, og at jeg hadde noen bokideer i hodet.

I løpet av utdanningen har jeg lært om å søke og finne og bli bevisst min egen stemme som forfatter, og jeg føler at jeg har funnet mitt «forfatterjeg». Det å høre og lese andres tekster, og å jobbe på gruppe sammen med en konsulent, har gitt meg mange flere nye ideer og nye måter å utvikle egne tekster på. For min del har også det språklige utviklet seg enormt, jeg har lært veldig mye!

Samtidig har terskelen for å sette seg ned å skrive blitt stadig lavere. Før hadde jeg den oppfatningen at jeg ikke kunne skrive uten å være spesielt inspirert – at jeg måtte vente på det rette øyeblikket, men jeg har lært at det å skrive er som en jobb – man må bare sette seg ned og jobbe. Og man bør skrive litt hver dag. Akkurat det er litt vanskelig med full jobb og andre aktiviteter ved siden av, men jeg skriver mye mer og mye oftere nå enn jeg gjorde før jeg begynte på utdanningen.

2) Dere har både kritisert hverandres tekster og arbeidet i grupper med konsulenter. Hvordan har denne delen av utdanningen påvirket forholdet til egne tekster?

Hanne:
Jeg er blitt mye bedre på å ta imot kritikk, noe jeg hadde problemer med tidligere. Jeg er også blitt mye flinkere til å kritisere meg selv konstruktivt heller enn destruktivt. Nå kan jeg lett fjerne fem sider hvis det ikke fungerer. Det kunne jeg ikke før. Samarbeidet i gruppa er kanskje noe av det jeg kommer til å savne mest. Det har fungert veldig bra, og jeg kunne ikke ha bedt om en bedre konsulent enn Jon Ewo.

3) Hvordan har det vært å møte så mange etablerte forfattere som en del av undervisningen?

Hanne:
Det har vært interessant å høre om de forskjellige arbeidsteknikkene deres. Alle har funnet fram til sine ritualer og sin måte og jobbe på. Det er det vi må gjøre også. Selv om vi har hørt det mange ganger, og tror vi skjønner det, så er nok det noe vi fortsatt trenger å bli minnet på. Jeg tror vi er altfor avhengige av andre. Vi tror vi må skrive ti sider om dagen fordi det er sånn han gjør det. Eller vi tror vi må begynne klokka åtte om morgenen fordi det er sånn hun gjør det. Kanskje jeg bare snakker for meg selv nå, men for meg har det i hvert fall vært veldig nødvendig å se at alle gjør ting på sin måte.

Hanne Hagerup

Hanne Hagerup © Norsk barnebokinstitutt

Anniken:
Forfattermøtene har utvilsomt vært høydepunkt på hver samling. Det har vært utrolig inspirerende! Og enormt lærerikt. Det har vært veldig fint å få høre forfatterne fortelle om seg og sitt forfatterskap, og få innblikk i de ulike forfatternes arbeidsmåter. Jeg tror ikke jeg bommer hvis jeg sier at det er like mange måter å skrive på og jobbe på som det er forfattere. Og denne innsikten vet jeg kommer til å bety mye for meg og min skriving fremover!

4) Hvor går veien videre for deg nå? Satser du på skrivingen eller tenker du at du også kan få utbytte av dette året i andre sammenhenger?

Anniken:
Jeg har utviklet meg mye som person gjennom denne prosessen, og jeg kommer sikkert til å få bruk for denne utdanningen på andre måter også – men jeg kommer garantert til å satse på skrivingen! Jeg er godt i gang med både en bildebok og en lengre bok, og målet er å få det ferdig og sende det til et forlag i løpet av sommeren eller høsten! Så får tiden vise om noen vil ha det jeg har å komme med ..!
Hanne:
Jeg har nok allerede fått utbytte av året i og med at jeg har blitt sikrere på meg selv. Det at jeg har fått mer selvtillit i skrivinga reflekterer jo alt annet jeg gjør. Men jeg tror jeg vil prøve å skrive videre og se hva som skjer. Jeg kan liksom ikke stoppe nå.

Relaterte innlegg

Stikkord: