Hopp til innholdet

Fortsettelse følger

av Randi Tellesbø.

To gutter kommer inn i skolebiblioteket med lapp fra læreren i hånda med oppdrag: Levere og låne bok. Gutt 1 leverer ei bok i serien ”En pingles dagbok” og overbringer hilsen fra læreren om at jeg skal hjelpe ham å finne noe annet en pingle denne gangen. Gutt 2 leverer ei bok i en fantasyserie og vil ha neste bok.

Bokserien om den nevnte pingle er populær blant elevene og spesielt blant gutter som ikke er så glade i å lese, men som må. Det er ikke bare i mitt skolebibliotek at bøkene er populære. Både de siste års utlånsstatistikker og salgsstatistikker viser at denne serien er populær. Men serielitteratur er ikke noe nytt fenomen. I min oppvekst var det Frøken Detektiv og Hardyguttene som var populære. Og da vi kom opp i ungdomsskolealder var det Morgan Kane som, bokstavelig talt, var i skuddet. Vi kunne imidlertid ikke låne bøkene på biblioteket. Til det var de ikke ansett å være god nok litteratur for den oppvoksende generasjon. Vi måtte ønske oss bøkene til bursdager og jul, og byttelåne med hverandre.

 

Serielitteratur i vekst

Nå skal jeg ikke lage noe stort problem av at pinglebøkene er populære. De har fått mang en ikke-leser til å mestre å lese ei hel bok. Og med bevisst formidling kan man også spore disse leserne over på andre bøker. Men jeg vil heller se litt på den totale utgivelsen av serielitteratur.

Antall serieutgivelser fra norske forlag har økt i perioden 2004 til 2012, både i antall og i prosentandel av det totale antall utgivelser. Mange av disse bøkene utgis under et seriekonsept som viser at de hører sammen og blir markedsført slik at det gis inntrykk av at de bør leses i den rekkefølgen de utgis. Dette til tross for at det i mange av seriene ikke er noen direkte fortsettelse i historien. Vi kan jo for eksempel se på Stein Morten Liers spenningsserie for ungdom. På baksiden av boka Pyro står det at dette er andre bok om Tinius, noe som gjør at mange spør etter første bok. Men både bok to og bok tre kan godt leses uten å ha lest de foregående. Innenfor fantasysjangeren er imidlertid seriekonseptet og fortsettelsesfaktoren høyere.

 

Serier til besvær

Tilbake til guttene i biblioteket som skulle låne bøker. Etter noen spørsmål fra min side og litt nølende svar fra gutt 1, stopper vi ved hylla med spenningsbøker. Ei hylle som inneholder mange serier. Jeg har noen tanker om hva som kan være aktuelt, men det viser seg at bok nummer en i serien er utlånt i de fleste tilfeller. Og når det gjelder ønsket fra gutt 2, viser det seg at også at den boka han ville ha er utlånt. Dette er en ganske vanlig situasjon i min skolebibliotekarhverdag.

 

Innkjøpsutfordringer

Som ansvarlig for et lite skolebibliotek med et begrenset budsjett byr mengden av serielitteratur på utfordringer. Hvis en serie først er påbegynt bør jeg jo følge opp med neste bok. I hvert fall så lenge bøkene er etterspurt. Da jeg vet lite om neste års budsjett må jeg også vurdere hvor mange serier jeg kan begynne på. Slik som bokmarkedet er i dag, spiser serielitteraturen opp en stor del av budsjettet og det blir lite penger igjen til kjøp av enkeltstående bøker. Og skulle ei bok som i utgangspunktet var ment å være enkeltstående bli populær, så kommer det sikkert en oppfølger om et år eller to.

 

Formidlingsforviklinger

Når bøkene så har kommet i hus, byr det på utfordringer også i utlån og formidling slik som eksemplet ovenfor viser. Siden de fleste ønsker å lese bøkene i en bestemt rekkefølge skjer det ofte at akkurat den boka en elev er ute etter er utlånt. Det er sjelden jeg synes jeg har råd til å kjøpe mer enn ett eksemplar av hver bok.  Boka må reserveres og det kan ta tid før den kommer inn igjen og noen går kanskje lei på veien. Ungdomsskoleelever er ikke alltid de flinkeste til å levere bøkene i tide. For meg som bibliotekar er det også lett å ty til serielitteraturen når noen vil ha lesetips. Ikke bare fordi det er mange serier, men også fordi mange av seriene er gode og etterspurte.

Jeg sier ja takk til gode serier som ungdommen vil lese, men skulle så gjerne hatt et større utvalg av bøker som står godt alene. Så selv om forlagene tydeligvis går i en annen retning er det kanskje jeg som må prioritere annerledes. Det er tross alt et lite mindretall av elevene som etterspør siste bok i favorittserien sin eller ønsker en ny serie. Jeg vil tro at aktiv formidling av gode enkeltstående bøker over tid vil gi utslag på utlånsstatistikken.

 

 

 

 

Relaterte innlegg