Hva skal vi med barne- og ungdomslitteratur i 2018?

Skrevet av Helene Hansen, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Er det viktig at de som er barn og unge i dag leser skjønnlitteratur? Og i så fall, hvorfor det egentlig? Det viser seg at spørsmål knyttet til barnelitteratur ikke bare er enkle å ta stilling til. Utallige spørsmål har blitt stilt, og mange er fremdeles oppe for debatt og gjenstand for forundring.

For å gjøre det enkelt hopper jeg over noen steg og svarer på det første spørsmålet allerede nå: Ja, det er viktig at dagens barn og unge leser skjønnlitteratur (de også, i likhet med alle generasjoner har gjort før dem). Personlig finner jeg det underlig at dette spørsmålet i det hele tatt dukker opp. Barn har da alltid lest skjønnlitteratur, så hvorfor skulle de slutte nå? Den eneste forklaringen jeg kan komme opp med for hvorfor dette spørsmålet stilles i dag, er fordi det i 2018 finnes så mange andre tilgjengelige underholdningskanaler for barn og unge. Skjønnlitteratur virker kanskje ikke som det mest spennende tilbudet når det settes opp mot sosiale medier, Youtube, blogger og Playstation-spill. Og så er jo hele internett en utømmelig kilde til underholdning! Spørsmålet om hvorfor man da i tillegg skal formidle skjønnlitteratur til barn og unge er kanskje rimelig, dette tatt i betraktning.

En pragmatisk tilnærming til hvorfor det er viktig å formidle skjønnlitteratur til barn og unge vil være å argumentere for at den som begynner å lese tidlig, blir en god leser senere. Dette er litt kjedelig, men allikevel veldig viktig. Samfunnet blir bare mer og mer preget av tekster på alle mulig måter, i alle former og på alle arenaer. Det kan rett og slett bli lettere å ta innover seg denne store mengden tekst hvis man begynner å lese tidlig. Det er to fluer i en smekk: både nyttig og underholdende!

Det finnes også mange mindre pragmatiske og mer sammensatte grunner til at barn og unge bør lese skjønnlitteratur. En av disse er at det i barnelitteraturen er rom for å gi både barn og voksne et språk å bruke når man skal snakke om vanskelige og viktig ting. Modig og vågal ikke lenger fullt så nye norsk barnelitteratur Som Gro Dahles Blekkspruten (2016) og Sesam Sesam (2017), bidrar til å gi både barn og voksne et apparat og et utgangspunkt for å snakke om det som kan være utfordrende, ukomfortabelt og vanskelig. Og viktig. Med disse bøkene kan barn helt ned i barnehage- og barneskolealder oppdage tematikk de til nå i stor grad har blitt «skånet» for, som overgrep og porno. Det samme kan de i Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsens Gutt og jente later som (2017).

I Gutt og jente later som møter leseren to barn: Gutt og Jente. Noen ganger er Gutt og Jente Slange og Bjørn, og noen ganger er Gutt Jente og Jente Gutt. Voksen er også tilstede, men bare for å trøste når Bjørn og Slange krangler. Selv om den voksne leseren kan smile litt i skjegget av tegningene som minner om de man finner i eldre bildebøker for barn, tar boken barnet på alvor og utforsker store spørsmål som kjønn og identitet, gjennom lek med forholdet mellom virkelighet og fantasi. I boken presenteres kjønnsidentitet som noe ufarlig man kan leke med og utforske. Det gir rom for at leseren kan gjøre det samme.

Det lar seg ikke gjøre å komme med et entydig og kort svar på hvorfor det er viktig at barn og unge leser samtidig skjønnlitteratur, men det er ikke fordi det ikke er viktig, det er fordi det er sammensatt. Og fordi muligheten er så store. Dessuten representerer barne- og ungdomslitteraturen er verden utenfor internett, og det er jo egentlig ganske fint å tenke på

Relaterte innlegg