Av Ida Berge, student i samtidslitteratur for barn og unge, Norsk Barnebokinstitutt
Det er ingen tvil om at serielitteraturen er god butikk. Det tyder både salgstall og litterære tendenser på. Er det sånn at den kommersielle dreiningen av barnelitteraturen begrenser mulighetene til den mer kunstneriske litteraturen? Karsten og Petra kan gi oss noen innspill på det.
Da forfatter Tor Åge Bringsværd og illustratør Anne Holt i 1992 ga ut sin første bok om Karsten og Petra hadde han av Cappelen blitt bedt om å skrive en bokserie av litterær kvalitet for de minste. Nå, over 20 år og mer enn 30 bøker senere, har merkevaren Karsten og Petra blitt millionbutikk, og som ungene også møter på TV, film, aktivitetsbøker, kosedyr, klistremerker, fargeblyanter, spill osv. Dette er trekk vi kjenner igjen fra den masseproduserte, internasjonale og kommersielle serielitteraturen for barn, og som kan sees på som motsetningen til den mer litterært verdifulle barnelitteraturen. Hva ved bøkene om Karsten og Petra viser at det går an å lykkes med begge deler? La meg se litt på dette universet.
«Ja-univers»
Det universet vi blir kjent med gjennom Bringsværds bøker om Karsten og Petra er i stor grad blottet for motstand eller friksjon. Det er glade barn, stort sett fornøyde kosedyr, foreldre som er entusiastiske til barnas ideer og innspill, og ikke minst barn som er positive til det meste av det de voksne sier og gjør. Et «ja-univers» preget av trygghet og forutsigbarhet. Det er et univers som i liten grad trenger grensesetting og rammer for å fungere, som skaper entusiasme over selv små og hverdagslige ting, og der tidsklemma ikke finnes, noe som nok er forbløffelig ulikt mange av deres små og store lesere sine liv, både hjemme og i barnehagehverdagen. Så hvorfor er vi så glade i bøkene? Og hvorfor er mange voksne så glade for at barna liker nettopp disse bøkene, og ikke annen serielitteratur? Er de hverdagslige situasjonene gjenkjennelige? Stadig vekk. Blir man i godt humør av å lese bøkene? Så absolutt. Er «ja-universet» et glansbilde av en barndom og relasjoner, lik mange barn opplever selv? Tja. Et glansbilde kan vi gjerne kalle det, men om de små (og store) leserne kjenner seg igjen i det, går det ikke an å gi noe entydig svar på. Bringsværd selv sier at «Altfor få har det så trygt som Karsten og Petra. Det er slik det burde være for alle unger.» (Siste.no, 2013). Noen vil kanskje spørre seg om det er vondt å lese om trygge forhold for barn som opplever en mer turbulent tilværelse. Bringsværd mener selv at «bøker kan skape håp, drømmer og lengsler. Bøker er som venner du kan vende deg til når du trenger det. Det har hele tiden vært min tanke at det skulle være en trygg verden som venter barn og voksne når de åpner disse bøkene.» (Siste.no, 2013)
Formidling og samtale
Høytlesing av bøker kan gi felles opplevelser. De hverdagslige situasjonene vi møter i Bringsværds bøker gir et godt grunnlag for samtale og gjenkjennelse. Jeg har mang en gang måttet stoppe under høytlesing for mine egne barn, da barna kunne relatere det til en situasjon de selv hadde opplevd, og bare måtte snakke litt om. Bøkene er også god situasjonslitteratur som kan brukes som forberedelse, eller debrief i arbeid med barn. Har barnehagen brannvernuke, kan barna få høre om da Karsten og Petra var på brannstasjonen. Har nabogutten vært på sykehuset? Karsten har også vært på sykehuset en gang. Og en rekke slike muligheter åpner bøkene opp for.
Kommersiell serielitteratur
Så hva er egentlig likhetene mellom Karsten og Petra-serien og andre masseproduserte bokserier for barn, annet enn nettopp serieformatet? For å se på Karsten og Petra-serien i lys av den kommersielle serielitteraturen kan det være nyttig å se på trekk fra nettopp denne type bokserier. Birkeland og Mjør (2012) trekker fram karakteristiske trekk ved den kommersielle barnelitteraturen. For det første peker de på idyllen i en oversiktlig og forutsigbar verden. Karsten og Petra skiller seg ikke nevneverdig fra andre verk eller serier. «Ja-universet» gjennomsyrer det meste av de episodene leseren får ta del i gjennom Karsten og Petra. Det bør riktignok nevnes at, i motsetning til en rekke masseproduserte serier, finner vi ikke de typiske «slemme» karakterene i denne serien. Til gjengjeld kan vi i Karsten og Petra finne overraskende (og så klart lykkelige) slutter på fortellingene. Videre trekkes det kjønnsdelte universet fram som et annet trekk ved den kommersielle barnelitteraturen. Bringsværd har lykkes med å lage en bokserie som fenger både gutter og jenter. Barna kan kjenne seg igjen i trekk fra både Karsten og Petra. Selv om barnehageansatte er damer, brannkonstabler er menn, Petra stort sett er kledd i rosa/rødt/lilla, og Karsten i grønt/blått, er det lite i ikonoteksten som indikerer noen forventning eller norm om hvordan gutter skal te seg, eller jenter skal se ut. Snarere tvert imot. Selv om Petra ofte er kledd i såkalte «jentefarger» er det ofte hun som også er den tøffe/vågale av de to, hvis man i det hele tatt kan tilnærme seg en påstand om at noen av de, i sin trygge tilværelse, utfordrer skjebnen på noen som helst måte. Et annet trekk Birkeland og Mjør viser til er de flate karakterene. Selv om en ikke kan si at verken Karsten eller Petra gjennomgår noen stor utvikling eller forandring i løpet av de over 30 bøkene som er gitt ut, tror jeg mange barn kan sette mange egenskaper og personlighetstrekk ved barna. Interessert, snille, glade, samvittighetsfulle og lydhøre er noen av dem. De blir begge to lei seg. De to deler de fleste egenskapene, men har også et egenskaper som skiller dem. Karsten fremstår som mer forsiktig og engstelig enn Petra, mens Petra derimot viser ved noen tilfeller at hun både kan bli sint og skuffet. Selv om en ikke kan gå så langt som å si at karakterene har mange lag, har de allikevel mer personlighet enn vi ser mange eksempler på i den masseproduserte serielitteraturen. Det upersonlige og sterile uttrykket samtrykking av internasjonale barnebokserier ofte fører til er i stor kontrast til Anne Holts detaljrike og levende illustrasjoner, og er med på å tilføre Karsten og Petra-bøkene litterær og kunstnerisk kvalitet.
Ut fra de generelle trekkene ved den kommersielle barnelitteraturen, og den litterære og kunstneriske kvaliteten vi møter i bøkene om Karsten og Petra er det allikevel ikke så lett å peke på de store forskjellene mellom denne serien og den typiske serielitteraturen. Om den kommersielle dreiningen på serielitteraturen begrenser mulighetene for annen litteratur er det derfor vanskelig å slå fast. Begrensinger eller ikke, Bringsværd har uansett vist at det går an å skape en bokserie og merkevare for barn med høy grad av litterære og kunstneriske kvaliteter som er enda mer levende idag enn da vi først ble kjent med de to bestevennene, for over 20 år siden.
Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.
Kildeliste:
Birkeland og Mjør (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Siste.no (2013) Går aldri lei Karsten og Petra. Lastet ned 11.02.16 fra http://www.siste.no/kultur/gar-aldri-lei-karsten-og-petra/s/1-103-6487816