Hopp til innholdet

Den ufrivillige leseren. Lettlestbøker som innfallsport til leseglede.

av Kari Rasmussen Authen

Han kommer motstrebende inn i skolebiblioteket, kroppsspråket er tydelig: ulyst. –Hei, sier jeg, kan jeg hjelpe deg? Den motvillige eleven mumler noe om at læreren har sagt at han skal finne en stillelesingsbok.  –Jeg leser ikke bøker, jeg finner aldri noen jeg liker, sier han surt.

Lesing er viktig – og hyggelig

Jeg jobber som skolebibliotekar på en ungdomsskole syd i Oslo, der mer enn 60% av elevene er fremmedspråklige. Mange av dem har store utfordringer når det gjelder norsk språk. Det kan dreie seg om ord og begrep, leseforståelse og ikke minst støtte hjemmefra. For denne målgruppen blir det å lese bøker på norsk ekstra viktig.

-Gi meg en bok som er spennende og morsom og som ikke er så tykk!

I stedet for å fokusere på alder, vil jeg her se mer på den enkelte lesers forutsetning og lesekompetanse når det gjelder lesepreferanser. For en utrenet leser kan dørstokken være høy for å komme i gang. Han eller hun trenger en tekst med et enkelt ordforråd, korte setninger og små krav til å kunne lese mellom linjene. Lett tilgjengelige historier som starter spenningen med én gang, eller der spenningen ligger på det ytre nivå, er lettest å velge. Hvis boka i tillegg har en innpakning som er tiltalende og gjenkjennbar fra tidligere bøker eleven har lest, da kan mye være gjort. Interessen fanges. Nå gjelder det at det ikke glipper igjen! Når denne eleven kommer tilbake neste gang er det ofte mye lettere å foreslå en annen bok i samme serie enn å finne en helt ny bok. Det å gi leseren en mestringsfølelse i egen leseprosess blir en viktig suksessfaktor. Det at han eller hun velger selv utfra en gryende bevissthet om egne lesepreferanser, har jeg erfart som et godt utgangspunkt.

Faste leserammer, en tydelig hovedperson leseren blir godt kjent med, et oppdrag og en avslutning som enten er en cliffhanger eller en åpen slutt, er gull verdt som en start på veien mot leseglede. Jeg har en elev som sier:

Da lesegleden kom til meg.  Jeg synes det er så flott sagt!

Det er jo ikke sikkert at «min» elev blir en blir en reflektert leser med gode lesestrategier med en gang, men for ham er det viktigst å komme i gang med lesetrening. Da får jeg heller svelge noen kameler og støtte meg til bøker jeg selv kanskje synes blir litt lettvinte valg. Ved å overvåke elevens leseutvikling, gjerne ved å spørre hva han likte og hva han ikke likte eller tenkte, kan gi meg argumenter til å velge andre typer bøker som er mer kompliserte og som utfordrer leseren mer.

Gruppen uerfarne lesere er lite reflektert når det gjelder preferanser og hva som skiller en god fra en dårlig bok og på hva de liker eller ikke liker. Det blir på mange måter minste motstands vei å velge en ny i samme serie, men det fungerer som oftest bra.

Noen lesere blir i serieboblen lenge, altfor lenge. Det å ta skrittet utenfor komfortsonen blir vanskelig. Etter hvert som lesekompetansen bedres får de fleste en bedre strategi for å velge mellom gode og mindre gode bøker. Da er det viktig at den som skal hjelpe dem videre påpeker at nå er det på tide å utvide søkeområdet.

Tilbudet av serielitteratur er stort og variert

Kvaliteten er ulik, både innen én serie og serier imellom. Det bør ikke være et motsetningsforhold mellom enkle bøker for barn og unge og kunstnerisk kvalitet. Serielitteratur, som all annen litteratur for barn og unge, bør skrives på leserens premisser og ferdighetsnivå. Det er også viktig at en serie har jevn kvalitet slik at innholdet svarer til leserens forventninger. Slik er det nok ikke alltid dessverre.

All statistikk viser at antall utgitte og utlånte bøker for barn og unge hovedsakelig er serielitteratur, og mange bokhandlere satser på de titlene som har størst turnover. Leseren som sitter i den andre enden er konsumenten og er også med på å bestemme hvordan dette bildet ser ut. Sett fra et dannelsesperspektiv kan man kanskje si at dette er dyster lesing, men det er jo faktisk mulig at serielitteraturen blir en inngangsport for mange barn og unge.

Happy ending

For min elev endte historien godt. Etter litt prøving og feiling fant vi et tema som fenget. Den følelsen det ga meg når han kom tilbake to dager etter at vi endelig fant BOKA og han engasjert fortalte meg om handlingen er ubetalelig. –Har du flere i denne serien?

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

Relaterte innlegg