Hopp til innholdet

Skriv fra hjertet, skriv!

  • av

Tokerud skole, Stovner, Oslo, 20. oktober 2011:

Spente elever fra Tokerud og RommenDen store salen «Stua» fylles opp av niendeklassingene fra Tokerud og Rommen skoler. De er mange. Forventningsfulle ansikter, knuffing, fnising, hvisking.

Blant disse ungdommene skjuler det seg kanskje historier som er verdt å fortelle. Kanskje skjuler det seg en skrivelyst innafor hver og en av disse mørke og lyse hodene. Kanskje sitter en ny Shakespeare blant oss i salen.

Det håper Neha Naveen, som sjøl kommer fra Stovner, og har vært student ved Forfatter-utdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Neha Naveen er forfatter. Hun jobber med ei ungdomsbok. Hun har sjøl gått på Rommen skole da hun var yngre. Hun ser utover i salen.

«Dere er jo mine konkurrenter!» sier hun til ungdommene. «Dere kan det samme språket som meg, sånn vi snakker her på østkanten.»

Det krever litt å stå foran en stor gjeng ungdommer og snakke. Vil de høre etter? Gidder de, er de interessert, eller kommer det til å bli bråk, latter, kaos? Nei da: Her lyttes det. Dette er ungdom det går an å snakke til. Kanskje vil de snart snakke tilbake?

Neha Naveen - for anledningen med gipsDere er omringa av tekst, sier Neha til dem. Hun har akkurat rappet en tekst av Karpe Diem. Noen av ungdommene virker litt skeptiske. «Rapp er også lyrikk!» sier Neha Naveen. «Sangene dere hører på, sms’ene dere skriver og leser, alt dere leser på nettet, er tekst. Å skrive tekster er ikke bare det dere gjør på skolen; å skrive artikler, drøfte, lære riktig setningsoppbygging. Å skrive er også å beskrive det dere ser rundt dere, alt dere har sett, hørt, lukta og smakt, det er å fortelle historier, ting dere har opplevd.»

Sjøl pleide Neha i ungdomstida å henge mest med gutta – de gutta som fortalte ganske drøye historier. «Det var jo heldig for meg», sier Neha. «For de historiene kan jeg bruke nå.»

«Det kan være litt vanskelig å begynne. Da hjelper det med noen nøkkelord. For eksempel: Neha – skateboard – gips», sier Neha, og løfter opp sin nygipsede arm. En hel liten historie bare på tre ord. De ler ute i salen, de tar poenget.

Dette er rammen for opplegget:

En skrivekonkurranse. For alle niendeklassingene på Tokerud og Rommen skole: Alle skal skrive og levere en tekst, som vil bli vurdert av en jury. «Det kan være en sang, et dikt, en rapp, en fortelling, det kan være hva som helst, men det viktige er: Skriv fra hjertet!» sier Dag Larsen fra Norsk barnebokinstitutt, som står bak initiativet. «Ikke prøv å være så veldig flink! Skriv om det DU synes er viktig!»

Vera MicaelsenAlle tekstene som skrives til konkurransen, vil samles i en felles antologi. Blant bidragene vil tolv tekster, tolv elever bli plukket ut – seks fra Rommen og seks fra Tokerud. Vinnerne får komme til Norsk barnebokinstitutt i januar 2012 og ha sju dager med skrivekurs, i regi av årets forfatterstudenter. I skoletida! «Yes!» lyder det fra salen. Det er tydeligvis noen her med konkurranseinstinkt, som kan tenke seg å skrive, og vinne. Og komme seg ut noen dager, og lære ting de ikke lærer på skolen.

Forfatter Vera Micaelsen er en av de nye studentene ved Forfatterutdanningen ved NBI. Hun og forfatter Steffen Sørum var kommet til åpninga av skrivekonkurransen for å fortelle ungdommene én ting: «Dere kan skrive, alle sammen! Så gjør det! Det kan være kjempemorsomt. Det er nå dere har sjansen til å bli lest av andre, og oppleve at tekstene deres vokser, blir noe dere ikke visste at dere kunne skrive. Så skriv! Skriv, for helvete!»

Nye stemmer fra Stovner?

Steffen Sørum fortalte om en uheldig episode fra ungdommen, da han skata på sitt ulovlig importerte skateboard fra USA (det var eksotisk nok forbudt å skate i Norge på den tida!) – da han falt og pådro seg hjernerystelse og hukommelsestap. «Plutselig visste jeg ikke hvordan man leste!» sa han. Det var en ekkel opplevelse: Han måtte lære seg å lese og skrive på nytt. Det var en vekker. Og til slutt ble han forfatter.

Steffen Sørum forteller om å skrive«Hva skriver jeg om? Jeg skriver om tingene som gjør meg sinna. Jeg skriver om ting jeg synes er urettferdig!» fortalte Steffen Sørum.

Så hvorfor skal disse ungdommene konkurrere om å skrive som en del av skolen? Ikke alle skal bli forfattere.

Men alle skal skrive, fordi det er viktig å skrive. Fordi det å skrive, gjør deg til en bedre leser. Og fordi de som kan skrive, kan ha viktige historier å fortelle.

Kanskje fra Stovner. Kanskje fra et helt annet sted. Og kanskje får vi om noen år noen nye forfattere fra Stovner. Med historier vi ikke ante at vi noen gang skulle komme til å lese.

Illustrasjon

salen III.web_.jpg

Relaterte innlegg