Exit Forever?

Målgruppe: Interaktivt teater for 8-10 klasse
Aktører: To skuespillere og en DJ/musiker
Tema: Selvmord og kjærlighet

Scenografi
Scenen er et treningsstudio og publikum sitter rundt i apparatene.
To vegger er lerret som kan prosjekteres film på og brukes som skyggeteater.
Lyd og musikk spilles live av en DJ/musiker i synlig i scenografien.

To skuespillere
De to skuespillerne bytter på å spille forstillingens hovedperson som er Marius på 14 år. De to går også inn og ut av forestillingens biroller fra miljøet rundt Marius. Skuespillerne fungerer også som formidlere som inviterer publikum til å bli med å improvisere og være medskuespillere i klassen til Marius, håndballaget hans og andre lignende situasjoner.

DJ/musiker
Siden hovedkarakterens stemme er på lydspor, styres dette live fra en DJ. Hen spiller også underliggende musikalske temaer og andre lydeffekter som brukes i forestillingen.

Musikk som brukes kommer fra hovedpersonen, Marius, sin spilleliste på Spotify, der publikum selv kan være med å legge til eller forandre musikken til scenene ettersom de videreutvikler seg i improvisasjonene.

Synopsis

Exit Forever? handler om Marius som har tatt sitt eget liv i en alder av 14 år.
Historien hans formidles gjennom en telefondagbok som vennene hans finner etter begravelsen. Gjennom å se og høre historien hans, får publikum et innblikk i avstanden mellom Marius sin indre og ytre verden.

Marius sitt miljø oppfatter han som en «vanlig og litt stille gutt» som gjør det veldig bra i håndball. Vi møter en mor som hele tiden snakker om hvordan de skal fikse neglerotbetennelsen hans og en far som viser sin kjærlighet og omsorg gjennom innkjøp av sportsutstyr.

Gjennom dagboken får vi et innblikk i Marius sin intense kamp mot kreftene i seg selv og hans refleksjoner til omverden. Etter at skuespillerne og musikeren har fortalt deler av Marius sin historie får publikum være med å forme handlingen videre. Publikum kan dermed være med å forandre utfallet av teateret gjennom å improvisere frem scener, som allerede er vist ,på en ny og alternativ måte. Publikum blir selv skuespillere i klassemiljø, treningsmiljø, vennegjeng og bidrar med egne replikker/spørsmål og ideer i samspill med aktørene.

I den siste scenen, er de to skuespillerne seg selv og vi hører den siste teksten fra Marius. Han forteller om noe som ga han håp når alt var bekmørkt og virket låst, og hvordan han greide å lever videre og godta de sterke kreftene i seg selv. Han avslutter med å fortelle at han skrev dette teaterstykket slik at han kunne vise andre 14 åringer, at ingen trenger å være alene med seg selv og at det alltid er hjelp å få selv om alt virker håpløst. Publikum må også få mulighet til å snakke med kompetent helsepersonell etter forestillingen i tilfelle forestillingen skulle trigge noe hos den enkelte mottaker.

Scene 1

Sceneanvisning
En gutt med hettegenser knytter på seg joggeskoene. Det gjør tydeligvis vondt i den ene tåen, men han presser den ned i skoen.

Far

Skal du ut å løpe så sent?

Mor

Si fra om vi skal skifte plaster på tåa?  I dag hørte jeg om en kollega på jobben som også har en sønn med neglerotbetennelse. De har faktisk holdt på i over et år med grønnsåpevann og full pakke, men nå skulle han faktisk opereres. Jeg håper at du slipper det da.

Far

Skulle du tatt på deg en refleksvest? Det er jo bekmørkt ute. Jeg har en tettsittende løpevest, du merker ikke at den er på engang og materialet er pustene. Se her!

Gutten tar på seg refleksvesten og et headsett, mens han snur seg mot publikum og begynner å gå på tredemøllen. Gradvis går han over til å løpe og på slutten av teksten spurter han før han hopper av og kollapser på gulvet.

På skjermen vises samtidig et kart som på google maps. Filmen starter ved et enkelt hus og zoomer seg sakte ut til vi ser jordkloden i universet.

Mens gutten løper og lerretet zoomer ut, høres stemmen til en ung gutt som formidler denne teksten, med stor intensitet, tilnærmet slampoesi.

Stemmen til Marius

Disse menneskene
som renner gjennom gatene i byen
som blod i årene
mange
rundt
videre og rundt
plutselig fullt
plutselig ingen
disse menneskene som renner gjennom gatene som blod
i årene
Rådhusklokken slår
og husene rives, bygges og males
Males, rives og bygges igjen
Høyere, bredere, smartere som en app
Så pumpes menneskene
gjennom, forbi og over
Nå løper de alle,
de er redde
det går for sakte
De rekker ikke frem
før de dør
De rekker ikke alt
før solen kommer
og lyser
og det er fri,
Vi stuper fra enden av gaten,
ved kaia,
ut i fjorden
flyter mennesker i vann
Før de klatrer opp igjen
og inn i gatene
Disse menneskene som pumper gjennom gatene som blod,
det hagler,
de springer i ly
klamrer seg fast til hverandre
solen varmer,
varmer
mer lys
og de kommer krypene ut
fra de mørkeste hull som ingen visste om
sjangler rundt i nettene
under stjernelys
som finner gatene
der husene lager skygger
på den jorda som engang var jord
som tok imot regn
og fostervann
og ikke sementert
eller organisert
i denne tiden kalt tid
i denne byen kalt by
i disse mennesker
kalt mennesker
som pumpes
videre og rundt
noen
kommer aldri hjem
eller frem
noen treffer alltid mål
mens andre står stille
som en statue i snø
som bedøver
som begraver
som behager noen som leker
Disse menneskene som pumpes rundt i gatene
som om det skulle vært blod i årene
Kretser fra hjertet
som sender dem
rundt,
videre og pumpende
inn i smug, blindgater og heiser
opp trapper
under den kaldeste oppgang
ved elva
om natta
alene med en hund,
ei mamma
med to barn
i ei vogn
fire duer på et tak
hører vi at de ler?
Ser de ned?
på menneskene
som pumpes rundt i gatene som om det var blod
i årene
i gatene
i krig og fred
i forgreininger som på et tre
som strekker seg mot evigheten
og røtter i jorda
vår dypeste arv
og mennesker som klamrer seg fast til hverandre
som ser på hverandre
hvis de ikke lukker øynene
og gir seg hen
elsker,
blod som pumpes
som skaper
nye piler som skytes ut i gatene
som mennesker
i alle størrelser
som renner gjennom gatene som blod i årene
stabler seg inn på busser, trikker og biler
på hjul, med hjul, 3 hjul
mennesker som pumpes rundt
som om det skulle vært blod,
blod i greinene,
blod i vingene
blod som vaskes vekk
fra fortauene
blod som blandes
med vannet i fjorden
blod som ikke synes
men huskes
blod som pumpes
pumpes gjennom
pumpes litt
pumpes rundt
og pumpes
til det
aldri
pumpes mer
aldri
mer
aldri
renner
gjennom
byen

Scene 2

Marius gjør benkpress med to lagkamerater som ser på.

Venn 1

Utrolig bra score på testen!

Venn 2

Du kommer glatt inn på idrettslinja!

Venn 1

Skal vi bytte body eller?

Venn 2

Fy faen for en gullkalv! Tipper du blir tatt ut på første uttaket til junior NM.

Venn 1

Det er så sykt urettferdig. Du liksom bare har det, mens vi må jobbe ræva av oss for å få samme score.

Venn 2

Bli med på Peppes etter treninga da?  Det er jo ikke NM imorra, liksom.

De to lagkameratene trener videre på hver sitt apparat med musikk. Marius trekker seg unna. Stiller seg opp med ryggen mot publikum, vi ser at han pisser i et pissoar på skjermen.

Stemmen til Marius

Som om jeg var
livredd for bøter
oppfører jeg meg
som en fuckings puddel
og bjeffer søtt
så de ikke skal bli skremt

Men jeg er redd
så jævla redd
for alt det
som føkker opp
hodet mitt
og aldri hviler

Alt som
skjelver og dirrer
og renner
som brennende lava
og smelter
den fuckings
harddisken min
som dere gir høy score

alle vet at harddisker
ikke har evig liv
og må skiftes ut
men jeg får ikke skifta ut en dritt
og dere bare står der
i jævla Nike t-shirts
og later som
fuckings ingenting
Pizza?
Fuck pizza!
Fuck you!
Jeg skal hjem.

Relaterte innlegg