Marsvin

Hilde Hodnefjeld

Av Hilde Hodnefjeld

Student ved masterstudiet i skrivekunst og formidling

Scene 1:

Vi er over en hage med gressplen og et hus i bakgrunnen, det er sommer. Filmet med drone? Sent i august.

Idyllisk med sol og fuglesang. Vi hører stemmer og latter fra et lite telt som står ute på gresset. Kamera zoomer ned og inn på de to jentene i teltet. Halvveis utenfor.

Tina:

-Og så trenger vi noen puter. Noen myke puter! Gå og hent de sofaputene dere har, de gule! De passer perfekt her inne!

Helene:

-Jeg får ikke lov av mamma … å bruke de putene..

Tina:

-gjør det likevel!

Helene ser ned i bakken.

Helene:

-ok. Jeg går … Nå …

Tina:

-Ta med noe å drikke også! Juice eller noe

Helene går, motvillig, krabber over gjerdet til nabohuset.

Tina:

(roper etter henne)

-Og kjeks!

Scene 2, Helene på kjøkkenet:

Hun åpner kjøleskapet, tar ut juicen. Leter i skapet. Finner en åpen pakke safari-kjeks

Det er bare fire stykker igjen. Hun putter dem i lommen på hettegensern

Ombestemmer seg, tar dem ut igjen og putter en av dem i munnen. Kikker ut av vinduet, på andre siden av gjerdet, i nabohagen, ser vi Tina som holder på med teppehytta

Hun tar en til. Spiser fort mens hun ser mot nabohuset. Nå er det bare to kjeks igjen.

Hun putter dem i lommen på hettegenseren, griper juice-kartongen og løper ut, gjennom stua, ser på alle de gule putene i sofaen. Tar bare to av putene med seg.

Scene 3, i teltet:

Tina:

(ser de to kjeksene)

-Bare to?

 Helene:

-Jeg fikk ikke med meg flere.

men se her, juice! Og putene!

De sitter på bakken der inne, på et stort teppe som dekker «gulvet»

Tina:

-vet du hva jeg kom på. Vi kan sove her! I natt!!

Vi sparer kjeksene og juicen og lager natt-fest!

Helene:

-Jeg vet ikke …

Tina:

-Er du redd?

Helene:

-Nei?

Tina:

-Hvis du ikke får lov, sniker du deg bare ut!

Helene:

-Jeg får lov!

Tina:

– Jeg kan godt spørre Sofie. Hun har helt sikkert lyst!

Helene:

-Neei! Jeg mener, jeg vil!

Tina:

Men du må ha med deg mer enn bare to kjeks, altså.

Dere har jo den godte-skufffen?

Helene:

-Det er ikke lørdag …

Tina:

-Nei, men det er snart lørdag!

Helene:

-Kan jeg ligge ytterst da?

Tina:

-Nei, det må jeg gjøre. Tiger går ute om natten, jeg vil at han skal se at det er jeg som ligger her.

Helene:

-Men han skal vel ut og jakte mus? tror du han vil legge seg her inne?

Tina:

-Det kan vel skje, det!  Han liker å kose. Og det er nesten ikke mus her!

Helene:

-Men den gangen …

Tina:

-Ikke snakk om det! Jeg orker ikke tenke på det engang! Uansett. Den overlevde. Litt.

Helene smiler lurt:

-Mamma sa at hun så Tiger med en diger rotte i munnen

Tina:

-Slutt!

Helene:

-Kan jeg ikke ligge ytterst? Plis!

Tina:

-Nei, nå er vi i hagen min. Og da er det jeg som bestemmer! DU bestemmer når vi er i hagen DIN. Det har vi jo bestemt!

Helene legger seg ned på teppet.

Helene:

-Det blir litt trangt …

Tina:

-Det blir super-koselig! Vi har en brownie-mix i skapet! Kanskje jeg baker!

Gå hjem og hent dyne og pute og så møtes vi her klokka åtte.

Helene går ut av teppehytta

Tina:

(roper etter henne)

-Ikke glem godteriet!

Scene 4:

Vi er inne i teltet. Nå er det halvmørkt. Klokken er mer enn åtte. De har tydeligvis vært der inne en stund. De ligger/halvveis sitter, begge to med dyne og pute Tina ligger ytterst, nærmest åpningen.

Helene har på seg gul nattkjole. Tina ligger i t-skjorte og underbukse.

Det står en bolle med klissete kakedeig og to klissete skjeer mellom dem. De har sjokoladekake-deig på fingrene og rundt munnen. Åpningen inn i teltet står litt på gløtt i tilfelle katten Tiger kommer.

Tina:

-Mer?

Helene:

-Jeg orker ikke mer!

Tina:  

(kikker opp i en papirpose)

-Det er mer smil igjen. Og sure føtter. Og denne, denne har vi ikke smakt på engang!

Helene:

vi spise opp alt sammen?

Tina:

-Ja, det er natt-fest!

Helene:

-Jeg kan ta en smil

Tina ser strengt på henne mens hun putter godteri i munnen sin.

Helene:

-Og en sur fot

Tina:

-Sånn, det var det.

Hun krøller papirposen sammen og kaster den i kroken

Tina:

-Nå sover vi.

Tina legger seg ned

Helene:

-vi må vel pusse tennene!

Tina:

-bare fordi mamman din er tannlege, betyr ikke det at du må pusse tennene hele tiden!

Helene:

-Men …

Tina:

-Det går bra. Jeg har gjort det mange ganger. Eller, ikke gjort det, da. Skjønner du hva jeg mener?

Helene:

-Mamma fortalte om noen som hadde fått helt brune tenner! Og så måtte de trekke alle tennene!

Tina:

-Det var i gamle dager! Det skjer ikke lenger. Mamman din har ikke peiling!

Helene:

-Det er ikke sant!!!

Tina:

-Det er det! Hun er den værste tannlegen i byen!

Helene:

 (reiser seg halvveis opp i soveposen)

-Hvem er det som sier det?

Tina:

(angrer litt, tydeligvis, snur seg rundt og vil sove)

-Æsj, det var bare noe jeg fant på. Nå sover vi.

De legger seg ned begge to. Med ryggene mot hverandre. Lukker øynene hardt.

Helene åpner øynene, snakker mens hun fortsatt ligger med ryggen mot Tina.

Helene:

-Tina? Sover du?

Tina:

-Mmm

Helene:

-Jeg får ikke sove …

Tina:

(snur seg mot henne)

-Jeg kan fortelle en godnatt-historie?

Helene:

-Ok

Tina:

-Nå begynner jeg: Det var en gang en mørk, mørk, skog, der var det et mørkt, mørkt hus …

Scene 4:

Det har blitt mørkere inni teltet. Bare en lommelykt lyser opp

Tina:

-Og der var zombien! Og den hadde spist alle! Med hud og hår og alt!

Tina virker redd av sin egen historie. Helene virker ikke redd.

Helene:

-Kan du ikke fortelle noe annet?

En rar lyd utenfor teltet

Tina:

-Hysj! Hva var den lyden?

Zoome inn på den mørke, åpne sprekken i teltåpningen

Helene:

-Sikkert zombien

Tina:

-Nei, hysj! Ikke si sånt!

Helene:

-Jeg må på do

Tina:

-Du går ikke fra meg nå!

Tina klamrer seg inntil Helene, vekk fra åpningen

Helene:

-Jeg MÅ tisse!

Tina:

-Nei, det KAN du bare ikke! Ikke før vi vet hva den lyden er

Helene:

-Kanskje det er Tiger?

Tina:

-Tiger? Psssss, psssss, psssss? Komme da…

Nei, han hadde kommet nå hvis det var han! Det ER ikke han!

Du må lukke teltet! Nå!

Helene krabber over Tina, tar tak i glidelåsen på teltåpningen, trekker den opp, vil gå ut.

Tina:

-Nei! du MÅ være her! Du får faktisk ikke lov til å gå!

Tina drar henne ned og tilbake der hun lå, ved siden av henne, innerst. Lukker igjen teltåpningen.

Tina:

-Du må synge. Den «so ro lille mann» Du kan den?

Helene:

-Men …

Tina:

-Kom igjen, syng! Nå!

Helene begynner:

-So ro lille mann, nå er dagen over, alle mus i alle land …

Tina lukker øynene, Helene synger.

Og synger.

Scene 5:

Fortsatt mørkt, bare litt lys fra lommelykten. Tina har sovnet. Helene, tydeligvis tissetrengt, prøver å krabbe over Tina.

Tina grynter i søvne. Helene klarer ikke krabbe over henne, er redd hun skal vekke Tina.

Hun blir liggende å se opp i mørket. Fortsatt tissetrengt. Tina snur seg til slutt i søvne, klenger seg ikke like mye til Helene. Helene ser på Tina uten å bevege hodet.

Scene 6:

Det er morgen. Sola skinner gjennom telt-duken, fuglesang.

Det er bare Tina som ligger der. Det vil si. Katten Tiger ligger krøllet sammen og sover ved siden i fotenden. Tina åpner øynene, merker at noe ikke er som det skal være. Kjenner under dyna, det er vått

Tina:

(til seg selv)

-Ånei!

Hun reiser seg halvveis opp, drar dyna til side, det er vått og gult

Hun tror at hun har tisset på seg.

Hun tar av seg den våte underbuksen, gjemmer den under dyna, går ut av teltet mens hun trekker i t-skjorten så den skal bli lengre. Tydelig flau.

Utenfor sitter Helene på gresset. Smiler. Hun har en ny nattkjole på seg. Blå. Ren og pen.

Tina, derimot, har bustete hår og sjokoladeflekker i ansiktet og på t-skjorten.

Helene:

– Frokost?

På et fat ligger knekkebrød og gulost og smøreost, gulrøtter og eplebiter, melk i en kartong, to glass.

Tina:

-Tiger … Tiger har tisset der inne!

Helene: (uten å se på Tina)

-Oj. Så ekkelt!

Tina:

-Jeg skjønner det bare ikke. Han har aldri gjort noe sånt før

Helene:

-Så rart.

Helene smiler overdrevent.

Helene:

Hva vil du ha? Gulost eller sånn smøre-ost? Det er ikke mer juice igjen, men vil du ha melk?

Relaterte innlegg