Hopp til innholdet

Våg å tenke stort!

  • av

Dramatikkens hus og Norsk barnebokinstitutt skal lære norske barne- og ungdomsbokforfattere å skrive for scenen.

«Vi trenger forfattere med store visjoner som kjenner de unge publikummerne de skriver for,» er meldinga fra teatermiljøet.

Bjørn IngvaldsenStudiet Fordypning i scenetekst er et tilbud til etablerte barne- og ungdomsforfattere som ønsker å ta steget videre til dramatikk for barn og unge. Torsdag 29. september startet kull nummer to med forfattere på det ettårige studiet, som er et samarbeid mellom NBU, Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens hus, finansiert av Kunstløftet og Norsk kulturråd.

«Vi er glade for at dagens barn fortsatt har muligheten til å bli kjent med klassikere som Egners Hakkebakkeskogen og Astrid Lindgrens Mio min Mio,» sa Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, under åpninga av studiet. «Men – vi trenger også nye scenetekster for barn og unge, tekster som er knytta til vår egen samtid.»
Ellen Horn

Bjørn Ingvaldsen fra Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere sier at foreningen har tatt initiativ til dette studietilbudet fordi mange forfattere ønsker flere ben å stå på. Veien fra å skrive bok til å skrive for teater virker ikke altfor lang.

Men likevel: «For mange forfattere er teateret en ny verden å komme inn i. Der får de ikke ha teksten sin i fred, de må dele den med et kollegium der alle skal mene noe om den. Ofte kjenner man knapt sin egen tekst igjen når den er klar for scenen. Her har de som skriver bøker, mye å lære. […] Vi gleder oss veldig til å gå på teater, og få se noe annet enn Hakkebakkeskogen!» sa Bjørn Ingvaldsen i sin hilsen til de nye scenetekststudentene.

Ragnhild Mærli er spesialrådgiver på Dramatikkens hus og hovedlærer for scenetekststudiet. Hun har et varmt hjerte for barneteatret: «Jeg har alltid ment at barneboka, og særlig bildeboka, ligger tett opptil teaterscenen. Jeg er opptatt av møteplasser. I løpet av dette studieåret vil teatret bli den viktigste møteplassen for dere, sa hun til scenetekststudentene. Møter mellom forfattere og scenekunstnere vil skape nye og spennende relasjoner – her ligger gull og venter!»
Bjørn Birch

Teatersjef ved Riksteatret Ellen Horn oppfordret forfatterne til å våge å ha visjoner. «Dette fordypningsprosjektet er fantastisk prisverdig for hele teater-Norge. Diskusjonen om hva vi bør spille for barn i teatrene, vil alltid være der. Men en ting er sikkert: Vi trenger store, nye historier, og noen som våger å skrive dem – og ta plass. Norge er fullt av kulturhus med enorme saler som skal fylles. Derfor: Våg å tenke stort!»

Bjørn Birch, teatersjef ved Akershus Teater, understreket at man må kjenne målgruppa man skriver for. «Barn og unge er et krevende publikum som feller sine smaksdommer lynkjapt. Enten liker de det de ser, eller så liker de det ikke! Dessuten er de opptatt av helt ulike ting ettersom årene går: En tiårings univers befinner seg milevis unna en fjortenårings. Her må de som lager teater, vite nøyaktig hvem de vil snakke til. De må inn på bakkenivå og virkelig bli kjent med ungdommene. Troverdighet er utrolig viktig.»

Ungdom er dessuten et langt modigere publikum enn de voksne, mente Birch. «Jeg har opplevd at lærere takker nei til teaterforestillinger de opplever som for tøffe; de orker ikke gå inn i tunge temaer som seksualitet, ære eller empati. Men det er nettopp slike problemstillinger ungdommene står midt oppe i, og vi må møte dem der, og ta dem på alvor. Med teater har vi en mulighet til å gå i dialog med ungdom, og debattere temaer som ensomhet, annerledeshet, kjærlighet og død. Det er et sultent publikum der ute. Vår utfordring er å møte ungdommene med teaterstykker som gir dem følelsen av at «dette er noe som angår meg.»

Ådne Sekkelsten fra Scenekunstbruket mener at den lave statusen som kunst for barn og ungdom tradisjonelt har hatt, er i ferd med å endre seg. Både institusjonsteatrene og frigruppene trenger nye tekster, og behovet kan knapt mettes. «Den Kulturelle Skolesekken er vår tids største kultursatsning med et kunsttilbud til 800.000 barn og unge over hele landet. I prinsippet skal hver skoleelev mates med en teaterforestilling hvert eneste år, og da trenger vi nytt stoff.» Sekkelsten kunne dessuten opplyse om at behovet for turnéforestillinger for barn i alderen 6 – 10 er enda større enn for ungdom.

«Det skjer mye nyskapning i teater-Norge, og her er barne- og ungdomsteater i stor grad i front. Vi ser at det satses stort på interessante danseforestillinger, og det eksperimenteres med spedbarns- og småbarnsteater som har fått scenekunstnere til å tenke helt nytt. Men for mange øvrige teateroppsetninger er ofte de tekstene som ligger i bunn ikke gode nok. Derfor er dette fordypningsstudiet i scenetekst ekstra viktig,» sa Sekkelsten.

Meldinga til de nye scenetekststudentene er med andre ord klar: Det bare å begynne å skrive, og våge å tenke og skrive stort
Illustrasjon

 

Relaterte innlegg