Hopp til innholdet

Kapittel 2: Teoretiske og metodiske perspektiver


I arbeidet henter jeg hovedsakelig perspektiver fra filosofiske, antropologiske og leserorienterte teorier, der Jim Cummins og Michèle Petit står sentralt. I og med at dette prosjektet handler om å undersøke ungdommenes møte med litteratur, og at jeg ser høytlesingen som et ritual med endringskraft, slik det er beskrevet av Turner (1969, 1974) og Kapferer (2010)[1]Kapferer, Bruce. 2010. “In the Event: Towards an Anthropology of Generic Events”. Social Analysis 54(3): 1–27 // 2005. “Sorcery and the Beautiful: A Discourse on the Aesthetics of Ritual”, … Continue reading, bruker jeg deres perspektiver også. For å kunne presentere det som skjer i møte med litteraturen, støtter jeg meg til teoriene innenfor lek og fortelling av G.F. Guss (2015), Solstad (2016), Sæbø (2014, 2016) og Öhman (2012). Jeg bruker også dialogisk teori om lesing, slik den er utviklet av Whitehurst (1988).

Studien er basert på deltakerobservasjon og kvalitative intervjuer med ungdommene og lærerne. Alle informantene i studien, de fire lærerne, ungdommene og assistentene, ble både skriftlig og muntlig informert om hvem jeg var, og hvorfor jeg ville besøke dem med litteratur og filme møtene våre. All innhentet informasjon ble behandlet konfidensielt, og ingen blir omtalt med navn i studien. Ungdommene og lærerne ble også gjort kjent med muligheten for å trekke seg når som helst i prosessen. Det innsamlede materialet består av deltakerobservasjon, observasjon av opptak, notater og intervjuer. Første fase av prosjektet fant sted fra august 2021 til juli 2022. Samarbeidet med en ny gruppe foregikk fra august 2022 til mai 2023. Noen ganger har vi hatt flere møter i løpet av en måned. Totalt hadde vi 24 leseøkter (12 leseøkter per gruppe). Faglæreren og assistentene deltok i alle møtene. Jeg fulgte gruppene både som formidler og observatør mens vi utviklet og testet metoden. Hele klassen ble observert av meg under høytlesingen, og jeg satt også med opptak av hvert møte som jeg kunne se flere ganger. Intervjuene foregikk i undervisningstiden til ungdommene. Førti intervjuer ble foretatt fysisk, ved at jeg kom på besøk til skolene. Disse intervjuene ble gjort i slutten av hver gruppes periode. Fem intervjuer ble digitalt. Femten av ungdommene ble ikke intervjuet.

Jeg kjente verken lærerne eller klassen fra før. I forkant av leseprosjektet ba jeg kontaktlæreren om å sende ut informasjonsskrivet til alle foresatte og til ungdommene, slik at de kunne tenke seg om og drøfte opplegget med dem. Jeg valgte å la ungdommene selv underskrive avtalen, ettersom ikke alle hadde foresatte. Alle samtykket til prosjektet, og ingen hadde noen innsigelser.

I det følgende vil jeg beskrive arbeidet som formidler samt hvordan jeg jobbet som forsker på de samme formidlingshendelsene. Siden målet mitt var å undersøke digital formidling og ungdoms opplevelse av den, var det nyttig for meg å velge observasjon og senere intervju som forskningsmetoder. I min dobbeltrolle som både formidler og forsker blandes all tenkning, sansning, opplevelser, praktisk-kunstnerisk arbeid og tekstarbeid. Alle valg og all håndtering av etiske dilemmaer henger også sammen.

2.1 Intervjuene

Foto: Tord F Paulsen

Et semistrukturert intervju er verken et lukket spørreskjema eller en åpen samtale. For å gjennomføre et slikt intervju utarbeider forskeren en intervjuguide på forhånd som inneholder forslag til spørsmål. Intervjuet blir ofte transkribert, og lydbåndopptaket og den skrevne teksten utgjør materialet for analysen (Kvale og Brinkmann 2015, s. 46).

Det var viktig at spørsmålene i intervjuguiden var så åpne som mulig, slik at ungdommenes egne tanker om og oppfattelse av møtene kom frem. Kvale og Brinkmann (2015, s. 201) påpeker at en utfordring ved det kvalitative forskningsintervjuet er å ikke stille for ledende spørsmål. Derfor måtte jeg tenke på måten jeg formulerte spørsmålene, både på møtene våre og under forskningsintervjuene, ettersom det kunne være med på å påvirke responsen ungdommene ga. I forkant av leseprosjektet hadde jeg utarbeidet en intervjuguide:

Foto: Veronica Salinas

Intervjuguide for ungdom

Takk for at du er villig til å delta i undersøkelsen vår/intervjuet vårt.

For å få en bedre forståelse av disse temaene, ønsker jeg å stille deg noen spørsmål om dine erfaringer med litteratur, og dine erfaringer med å ha deltatt på digital høytlesing av litteratur.

Svarene dine vil bli anonymisert. Det vil ikke være mulig å identifisere deg, verken i de transkriberte intervjuene eller i framtidige publikasjoner. Data fra intervjuene blir lagret på krypterte minnepinner, og det er bare Veronica Salinas og direktøren for Norsk Barnebokinstituttet Kristin Ørjasæter som får tilgang til dem.

Du kan avslutte intervjuet når som helst, og trekke deg fra studiet når du måtte ønske.

Igjen takk for at du vil delta i undersøkelsen/intervjuet. Dine svar er viktige bidrag til vårt forskningsprosjekt. 

  • Hvordan synes du det var å møtes digitalt?
  • Hva synes du fungerte bra, hva fungerte mindre bra/dårlig?
  • Er du glad i å lese? På hvilket språk / hvilke språk liker du å lese?
  • Hva likte du å lese før? Hva liker du nå?
  • Husker noe av de bøkene vi leste sammen? En du likte best?
  • Er det noe mer du ønsker å legge til om det vi har snakket sammen om?

Intervjuguide for lærerne og kontaktpersoner

  • Hvordan fungerte de digitale møtene for deg?
    Hvordan har dette digitale prosjektet påvirket arbeidet i klasserommet ditt?
  • Synes du disse digitale møtene har påvirket leseferdigheter hos elevene dine? Eventuelt ja, på hvilken måte?
  • Synes du elevenes leseforståelse er bedre eller svakere når lesing er digital?
  • Tror du at å lese ulike typer litteratur påvirker samtalene i klasserommet? Og hvis ja, hvordan? (for eksempel relatert til bredden i samtaleemner, dybde i diskusjonene, deling av personlige erfaringer og/eller meninger etc.)
  • Alt i alt, på hvilke måter opplever du at elevene kan ha hatt utbytte av bruken av litterære tekster i klasserommet, og hvorfor?
  • Har lesing av litteratur i dette prosjektet ført til at de har lånt den samme boka eller lignende bøker fra biblioteket?
  • Har lesing og diskusjonene vi har hatt påvirket elevenes personlige lesevaner, tror du? (for eksempel utprøving av nye sjangrer og medier, som verdenslitteratur eller bildebøker)
  • Er det noe mer du ønsker å legge til når det gjelder emnene vi har snakket sammen om?
Foto: Veronica Salinas

2.2 Etiske hensyn

Under et intervju er det viktig at intervjueren er klar over det asymmetriske maktforholdet mellom en selv og den som blir intervjuet. Dette var spesielt viktig i mitt tilfelle, da de fleste av ungdommene var mindreårige. Et forskningsintervju blir aldri fullstendig åpent med en fri dialog mellom likestilte parter, fordi det er intervjueren som har vitenskapelig kompetanse og definerer intervjusituasjonen, stiller spørsmål og oppfølgingsspørsmål (Kvale og Brinkmann 2015, s. 52).

For intervjueren er den gode samtalen bare et middel for å få frem fortellinger og skildringer som hen kan fortolke. Intervjueren behøver ikke å utøve makt med overlegg, men han bør «reflektere over den rolle makt spiller i produksjonen av intervjukunnskap» (ibid. 53). På grunn av dette forholdet mellom intervjuer og den som blir intervjuet, ble det spesielt viktig for meg å informere om at det kun var jeg som skulle intervjue, og at lærerne ikke skulle være tilstede. Jeg tydeliggjorde at det ikke ville ha noen konsekvenser for ungdommene om de valgte å ikke delta, og at svarene de ga, ikke hadde noe å gjøre med prestasjonene deres på skolen. Under intervjuet tydeliggjorde jeg at det ikke fantes noen gale eller riktige svar, og at jeg ikke var ute etter å teste dem på noe vis. Intervjuet skulle være en samtale om møtene vi hadde hatt, hvor jeg kun var interessert i å høre de tankene de hadde om seg selv og litteraturen vi leste. For meg ble det viktig å tenke over måten jeg stilte spørsmålene på under samtalen, slik at ungdommene ikke følte seg påvirket av verken mine tanker eller maktsituasjonen i rommet. Jeg var observant på eget kroppsspråk og de muntlige reaksjonene mine under samtalen. Jeg ønsket å skape et trygt møte hvor ungdommene følte de kunne svare fritt.

Ved denne type forskningsarbeid er det viktig å informere informantene om undersøkelsen, formålet med den, og hva som er mulige fordeler og risikoer ved å delta. Informantene mine var ungdomsskoleelever, og flere av dem var ikke kjent med begrepet forskning. All informasjon om prosjektet fikk både deltakerne og de foresatte skriftlig før ungdommene møtte meg. I forkant av intervjuene ga jeg ungdommene tid til å tenke seg om, og jeg gjentok at de kunne trekke seg både før, under og etter intervjuet. Videre var det viktig for informantene og intervjueren å være klar over at det kvalitative intervjuet skal være konfidensielt. Som tidligere nevnt, ga jeg klar beskjed om at alt ungdommene sa, ville bli anonymisert, og at ingenting kunne spores tilbake til dem. Denne informasjonen fikk også lærerne og de foresatte. I etterkant av prosjektet ble det viktig for meg som forsker å vurdere nøye hva som skulle formidles og ikke, slik at anonymiteten ble opprettholdt.

Observasjonen av møtene og intervjuene ga meg mulighet til å registrere flere sider av ungdommene og møtene med litteraturen. Feltarbeidet foregikk via en digital plattform, hjemme hos dem eller i klasserommet, ungdommenes vante miljø, hvor de opptrådte naturlig. I sin nettartikkel for De norske forskningsetiske komiteene skriver Fangen (2015):

Deltagende observasjon er en betegnelse som brukes mer eller mindre synonymt med feltarbeid, men betegnelsen deltagende observasjon peker mer spesifikt på de handlingsprinsipper metoden bygger på: Forskeren skal nemlig på samme tid delta og observere.

Av flere ulike dokumentasjonsmåter valgte jeg å bruke notater, skjermdump og filmopptak. Filmopptak ble gjennomført ved å bruke rec-funksjonen i Zoom-programmet. Mitt hovedfokus med og i opptakene var å observere ungdommene og meg selv som formidlet. Opptakene ga meg mulighet til å studere ungdommenes reaksjoner, ansiktsuttrykk og mimikk grundig. Opptakene ga meg også gode muligheter til å observere samme handling eller situasjon flere ganger, og dermed sikre at jeg fikk med meg flere detaljer. Jeg kunne også se hvordan ungdommene forholdt seg til bruken av Zoom, det digitale mediet.

I tillegg til å observere hva litteraturen gjorde med ungdommene, hvordan de reagerte på fortellingene og samtalene vi hadde, fikk jeg en stor mulighet til å se hvem jeg var som formidler. Her ønsker jeg å si noe om min rolle som deltakende observatør. Jeg er en argentinsk kvinne som har bodd og jobbet i Norge i mer enn 22 år. En gang var jeg selv en ungdom med kort botid i Norge uten familie. Jeg er også kunstner. Med denne bakgrunnen bruker jeg og observerer formidleren og forskeren i meg ved hjelp av kunst i møte med ungdom. Tone Pernille Østern skriver i sin artikkel «Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat» (2017) at det å forske med kunsten er et felt som vekker stor interesse og er i sterk utvikling, men som samtidig er utforskende og utprøvende. Det er en type forskning som med sin kompleksitet og kraft ofte setter i gang endring. I dette ligger både kraften, potensialet og utfordringene i det å forske med kunst.

Jeg har selv opplevd denne prosessen som kreativ, kompleks og krevende, og den har lært meg mye om meg selv som formidler. Disse tankene vil jeg utdype i neste kapittel om forskningsfunn.

Fotnoter

Fotnoter
1 Kapferer, Bruce. 2010. “In the Event: Towards an Anthropology of Generic Events”. Social Analysis 54(3): 1–27 // 2005. “Sorcery and the Beautiful: A Discourse on the Aesthetics of Ritual”, I Angela Hobard og Bruce Kapferer (red), Aesthetics in Performance: Formations of Symbolic Construction and Experience. New York: Berghahn Books: 129–160 // Kapferer, Bruce. 2010. Beyond Ritual as Performance: Towards Ritual as Dynamics and virtuality”. Paragrana 19 (2): 231–249. // Turner, Victor. 1969. The Ritual Process. Ithaca: Cornell University Press // Turner, Victor. 1974. Dramas, fields and metaphors. Symbolic. Action in Human Society. London: Aldershot

Relaterte innlegg