Hopp til innholdet

Kapittel 5: Konklusjon og litteraturliste

I dette prosjektet undersøkte jeg: hvordan god og nær dialog i et digitalt format kunne skapes, hvordan ungdom med kort botid i Norge opplevde kollektiv høytlesning og hvordan det digitale mediet formet både tekstene og måten vi møttes på.

I løpet av disse to årene sammen var det selvfølgelig mange andre tanker og spørsmål i tillegg som dukket opp hos meg, men jeg valgte disse spørsmålene som nevnt ovenfor som hovedfokus.

Jeg er bevisst på at alle gruppene er forskjellige, og at det ungdommene, lærerne og jeg opplevde sammen, kan være unikt for oss, og at det ikke er definitive sannheter i dette komplekse bildet.

Det er mange viktige ressurser knyttet til høytlesing i det flerkulturelle rommet. Ungdommene hadde rike og spennende observasjoner av både tekster og bilder, og alle hadde ferdigheter innen andre språk og kulturer. De var veldig gode til å tolke og oversette betydninger. Jeg vil si at vi var vant til å håndtere motsetninger, og derfor kunne vi le ganske mye i konkrete situasjoner hvor andre ikke ville ha ledd. Til et av kapitlene valgte jeg tittelen: «Klovnen i det digitale rommet», men dette kapittelet kunne også ha hett: «Hvordan humor oppsto i møtene våre». Med dette vil jeg si at det ikke er så viktig at jeg kunne tekniker innenfor komedie og klovneri, men å se hva humor kan gjøre i møte med ungdom.

I et rom fylt av glede over å møtes, og av litteratur, fikk ungdommene utvikle språket sitt, og de kom nærmere hverandre. Samtalene utviklet seg, og vi fikk etablert et sosialt fellesskap med felles referanserammer når det kom til både humor og samhandling. Gjennom å vise interesse for alles erfaringer og kunnskaper, så vi hverandre som kunnskapsrike, og som gode bidragsytere. De litterære møtene skapte i løpet av skoleåret mange forventinger og mye glede. Ungdommene gledet seg veldig til hvert møte. Det sa de til lærerne, som videre delte det med meg via sms eller på e-post. Det gjorde jeg også. Jeg både sa og skrev til dem at jeg gledet meg til å se dem hver gang.

Jeg vil si at både ungdommene, lærerne og jeg fikk være oss selv i møte med tekstene. Vi fikk erfare at tekstene utvidet seg, de hadde plass til oss alle, til våre forskjellige historier. Lesingen tillot oss å opprette et symbolsk rom, hvor vi fikk oppleve at å leve blant flere språk og kulturer kan være veldig rikt og vakkert. Et rom hvor vi kunne si det som ellers ikke så lett kan sies. Mange av ungdommene i dette prosjektet bor i Norge med enten bare en eller ingen forelder. Det er ungdom som fortsatt kan trenge masse omsorg og trygghet. Lærerne og jeg reflekterte over at det virket som om møtene våre ble steder med omsorg, glede og trygghet. Litteraturen ble et fang, som Michèle Petit ville ha sagt. Når du sitter på fanget til noen, er du omsluttet. Du er omsluttet av to kjærlige armer, du merker en varm pust i nakken og hører gode ord i øret. Selv om vi hadde hverandres stemmer tett mot ørene våre, ville uten tvil et fang vært ønskeplassen for et hvilket som helst barn, og spesiell et barn som har opplevd en eller flere store kriser.

Michèle Petit beskriver også litteratur som «en gave av rom, å møte ikke bare seg selv, men også med den andre» (Petit 2009). Litteratur har potensial til å åpne et møterom mellom kulturen som er representert av teksten og den kulturelle konteksten til leseren, skriver Petit.

Hver av bøkene som leses, er en lånt bolig der man føler seg beskyttet og kan drømme med andre fremtider, utdype en avstand, endre synspunkt. Utover lesingens omsluttende, beskyttende, beboelige karakter, hva som blir mulig under visse forhold er en transformasjon av følelser og en symbolisert utdyping av levd erfaring (min oversettelse) (Petit, 2009, 295).

Litteraturen ga oss kontekst, nærhet, den skapte en relasjon og en mulighet til å sette ord på verden og erfaringer. Alle delte. Alle fikk ros. Alle fikk være med slik som vi var. For at dette kunne skje, måtte jeg som formidler være tilbakeholden med tolkning av tekstene og åpen for ungdommenes innspill.

Ut fra opptakene og intervjuene virket det som om essensen av leseopplevelsen var at vi kunne tegne et landskap, et sted, et eget rom, ut fra bilder eller fragmenter samlet fra bøker. Et rom der vi kunne være nære, le, hvile og tegne våre konturer, begynne å spore vår egen vei og løsrive oss fra andres diskurs, fra familie eller sosiale forventinger.

Litteraturliste

  • Aagaard, Knut Erik. 2010. Den språklige faktor Pedagogisk-psykologisk utredning av barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
  • Birkeland, Mjør og Teigland. 2018. Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Cappelen Damm
  • Bergquist, Kristian. 2019. 30 og 31 forsøk på å si jeg savner deg. Cappelen Damm
  • Bekas, Sherko. 2013. I stormens øye. Dreyers ForlagDahle, Gro. 2016. Søster. Cappelen Damm
  • Dahle, Gro og Nyhus, Kaia. 2019. Kaffehjerte. Magikon Forlag
  • Cummins, J 1976: The influence of bilingualism on cognitive Growth: Synthesis of    researchfindings and explanatory hypothesis. Working papers on bilingualism, 9, 1976
  • Cummins, J. 1980a: The construct of language proficiency in biblingual education. I:Alatis, J.E. (red): Gerogetown University Round Table on Language and Linguistics 1980. Georgetown University Press.
  • Cummins, J. 2000: Language, power and pedagogy. Bilingual children in the crossfire. Bilingual education and bilingualism. Clevedon. Multilingual Matters 10.
  • Fangen, Katrine. 2010. Deltagende Observasjon. Oslo: Fagbokforlaget.
  • Frisch, Ida 2020. Kjære Grønland. Tiden
  • Guss, G. F. 2003. Lekens drama I. En artikkelsamling. (HiO-rapport (2003) nr. 29). Oslo: Høgskolen i Oslo
  • Guss, G. F. 2015. Barnekulturens iscenesettelser I. Lekens dynamiske verdener. Oslo: Cappelen Damm AS
  • Haagensen, Nils-Øivind. 2012. God Morgen og god natt. Oktober.
  • Hoglund, Anna. 2015. Dette snakker man bare med kaniner om Magikon Forlag
  • Jung Tjønn, Brynjulf 2022. Kvit norsk mann. Cappelen Damm.
  • Kapferer, Bruce. 2010. “In the Event: Towards an Anthropology of Generic Events”. Social Analysis 54(3): 1–27
  • Kapferer, Bruce. 2005. “Sorcery and the Beautiful: A Discourse on the Aesthetics of Ritual”, I Angela Hobard og Bruce Kapferer (red), Aesthetics in Performance: Formations of Symbolic Construction and Experience. New York: Berghahn Books: 129-160
  • Kapferer, Bruce. 2010. “Beyond Ritual as Performance: Towards Ritual as Dynamics and  Virtuality”. Paragrana 19(2): 231-249.
  • Karsrud, Tøra Fridunn. 2021. Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til danning, livmestring og literacy. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Lorien Ringdal, Ida 2017. Dette skjer ikke. Tiden
  • Olofsson, Birgita Knutsdotter. 1992. I lekens verden. Pedagogisk Forum.
  • Ombustvedt, Åse 2019. Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? Ena
  • Petit, Michel. 2008 Lecturas del espacio intimo al espacio publio. España. Fondo de Cultura Economica
  • Petit, Michel. 2009 El arte de la lectura en tiempos de crisis. México. Autor Editor.
  • Petit, Michel. 2015 Leer el mundo. Experiencias actuales de transmicion cultural. España. Fondo de Cultura Economica
  • Renslebråten, Line 2018. Under polarisen. Cappelen Damm
  • Schechner, Richard. 1985. Between theater and anthropology. Pittsburgh: University of Pennsylvania Press.
  • Solstad, Trine. 2016. Samtaler om bildebøker i barnehagen. En vei til opplevelse, lek og meningsskaping. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Saabye Christensen, Lars. 2017. Lars De nye reglene. Cappelen Damm
  • Salinas, Veronica 2016. OG. Cappelen Damm.
  • Salinas, Veronica og Engman Camilla. 2017. Skyggen. Magikon Forlag
  • Salinas, Veronica og Engman Camilla. 2012. Reisen. Magikon Forlag
  • Salinas, Veronica og Nat Nuez 2021. Kyss fra Årstidene, besos de estación. Tanta Ceniza Editora.
  • Salinas, Veronica og Engman Camilla. 20123. Slem, Magikon Forlag
  • Tan, Shaun 2018. Sikade. Cappelen Damm
  • Tan, Shaun 2019. Fortellinger fra indre by. Cappelen Damm
  • Tan, Shaun 2010 Det røde tre. Cappelen Damm
  • Turner Victor. 1969. The Ritual Process. Ithaca: Corness University Press
  • Turner, Victor. 1974. Dramas, fields and metaphors. Symbolic. Action in Human Society. London: Aldershot
  • Tønnessen Seip, Elise. 2014. Jakten på fortellingen. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Universitetsforlaget.
  • Wolf, Danielsen Kristin. 2017. Medvirkning til barns spontane lek i barnehagen. Universitetsforlag.
  • Whitehurst G.J, Lonigan C J, J.E. Fischel, B.D. DeBaryshe, M.C. Valdez-Menchaca, M. Caulfield. 1988. Accelerating language development through picture-book reading Developmental Psychology.
  • Öhman, M. 2012. Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum
  • Ørjasæater, Kristin. 2018. Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren. Samlaget.
  • Ørjasæater, Kristin og Skaret Anne. 2019. Litteraturformidling og kunstopplevelse. En studie av Den kulturelle skolesekken. Cappelen Damm Akademisk.