Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012

Skrevet 01/03/2013 10:44 , sist oppdatert 14/03/2013 13:50
Untitled

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012 er offentliggjort, 4. mars 2013.

For bokåret 2012 er til sammen 23 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor sju priskategorier:  Litteraturprisen,  Bildebokprisen, Fagbokprisen, Debutantprisen, Illustrasjonsprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Prisutdelingen ved kulturminister Hadia Tajik finner sted onsdag 20. mars kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets store auditorium, Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo.

Norsk barnebokinstitutt administrererer jury og prisutdelingsarrangement.

Kontaktpersoner:
Juryleder Tone Birkeland, mobil: 992 61 856
Pressekontakt: Birgitte Eek, Norsk barnebokinstitutt, tlf: 415 00 622

Nominasjoner med juryens begrunnelser


Last ned oversikten i en pdf-versjon
 

LITTERATURPRISEN

Foto: Det Norske Samlaget
Foto: Det Norske Samlaget
Aina Basso
Inn i elden
Det Norske Samlaget

Inn i elden av Aina Basso tar lesaren med inn i hekseprosessane på 1600-talet. Romanen er bygd på faktiske hendingar og dokumentarisk kjeldemateriale. Han vert fletta saman av to unge stemmer, den velståande Dorothe frå København og fattige Elen frå Finnmark,  dotter av kloke-Marja. Livsvegane deira kryssar kvarandre på dramatisk vis, men ulik klassetilhørigheit gjer at dei hamnar på kvar si side i dette svarte kapitlet i norsk historie. Elen brukar evnene sine og bergar Dorothe og barnet ho ber på, men avgjer dermed også sin eigen lagnad.  Ho vert dømd til døden for å utøve trolldom, og vert ein av dei mange som går ”inn i elden.” Den skremmande historia er skriven fram i eit poetisk og bildesterkt språk, spenninga byggjer seg opp gjennom ein verknadsfull bruk av frampeik, draumar og urovekkjande varsel.  Ved å skrive om fortida kommenterer Basso fordomane og hekseprosessane i vår eiga tid og vårt eige samfunn med historias distanse.

 

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Tor Fretheim
Kjære Miss Nina Simone
Cappelen Damm

I 1986 fikk Tor Fretheim Kritikerprisen for Englene stanser ved Eventyrbrua.  Her skildret han livet til en gutt med en far som slår. I årets roman Kjære Miss Nina Simone er det også en far som slår, men denne gangen er det mor som rammes av mishandlingen. Sønnen Simon på 18 år forteller historien i form av et brev som han prøver å formulere til sangeren Nina Simone. Det er hennes røffe sanger om kjærlighet faren spiller på full styrke bak lukkede dører for å dempe lyden av vold. Gjennom Simons prosess med å skrive ned sin historie, får vi innblikk i guttens motstridende følelser i forsøket på å forstå. Romanens kvaliteter ligger i sammenskrivingen av et urovekkende innhold og et nakent, antydende språk. Det gjør leseren til en viktig meddikter.  

 

 

Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Arne Svingen
Sangen om en brukket nese
Gyldendal Norsk Forlag

Sangen om en brukket nese av Arne Svingen er noe så sjeldent som en kunstnerroman for barn. Bart, en 13 år gammel spjæling, går på boksetrening for å lære å forsvare seg, men er ingen slåsskjempe. Det Bart kan er å synge. Han liker opera, Bryn Terfel, stemmer som får glass til å knuse. På do er det god akustikk, Bart låser døra og synger av full hals. Denne hemmelige pasjonen legger et forsonende skjær over alt som ellers gjør tilværelsen krevende: en alkoholisert mor som ønsker seg en tøffere sønn, en lurvete leilighet, ubetalte regninger, tomt kjøleskap, et utålmodig barnevern. Det er Bart selv som fører ordet. I måten han uttrykker seg på er han verken dyster eller selvmedlidende. Bart har lang erfaring med å skjule det negative og skambelagte, tenke positivt og optimistisk. Sangen om en brukket nese skildrer omsorgssvikt, men får også fram solidariteten og varmen i Barts hjemmemiljø. Det såre alvoret i romanens undertekst balanseres mot en usentimental humor i et originalt språk. Barts historie er en sterk historie om å overleve.  

 

BILDEBOKPRISEN

Svein Nyhus
Lars er Lars (2011), Lars danser (2011), Lars er ikke (2012)
Gyldendal Norsk Forlag

Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag

I de tre bildebøkene om Lars - Lars er Lars, Lars danser og Lars er ikke – gir Svein Nyhus de aller minste en stemme. Bøkene har ingen eksplisitt pedagogisk agenda. De klarer seg på egne bein i kraft av sitt sterke visuelle uttrykk, sitt stillferdige tempo og sine korte, men ekspressive tekstbrokker. Lars erobrer verden gjennom å oppdage, utforske og navngi. Det skjer gjennom kroppen og gjennom språket. Slik skriver Nyhus seg inn under barnets erfaringshorisont, og i samspillet mellom tekst og bilder formidler han småbarns opplevelser av verden og seg selv på en skarpsynt og troverdig måte. Med bøkene om Lars videreutvikler og fornyer Nyhus bildeboka for de aller yngste.
 

Foto: Det Norske Samlaget
Foto: Det Norske Samlaget
Kenneth Steven og Øyvind Torseter (ill.)
Historia om korleis hunden fekk våt snute
Det Norske Samlaget

Historia om korleis hunden fekk våt snute skriv seg inn i den produktive fabeltradisjonen etter bibelforteljinga om farkosten som Noah bygde og fylte med folk og fe for at dei skulle overleve den store syndfloda. Og Kenneth Steven gjer det med ei humoristisk vinkling på stoffet. Båten spring lekk, men hunden tar ansvar og bergar det livsviktige prosjektet til Noah. Ved å bruke snuten som plugg stoppar han  lekkasjen og sikrar framtida for dyr og menneske. Den poetiske teksten gir illustratøren rikeleg rom som medforteljar.  I strek og pastell teiknar Øyvind Torseter dramaet opp i store tablå. I linjeføring og perspektiv følgjer han rørslene i bølgjene og ekstremvêret, dyrelivet vert iscenesett med detaljar som opnar  for interessante sidehistorier. Og gjennom det frodige livet som ufaldar seg om bord, er det bildet av den einsame heroiske innsatsen til hunden i eit av dei mørkaste og mest bortgøymde romma i livbåten som brenn seg fast og gir han ein plass i hjartet til lesaren.   


 

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Ragnar Aalbu
Anda i ødemarka
Cappelen Damm

Anda ønsker seg bare litt fred og ro, men tilfeldighetene vil det annerledes, og på turen ut til ødemarka har til og med to hunder og fire mennesker blitt med som haleheng. Det er aldri fred å få. Gjennom sans for dramatiske og humoristiske oppslag får Aalbu fortalt en enkel historie som likevel har god plass til ettertanke. Innslag av ironi, parodi, ordspill og slapstick-komedie gjør at den også evner å more lesere i forskjellige aldre. Bildespråket til Aalbu er meget visuelt - nærmest filmatisk - og bærer selve fortellingen. Bildene preges av en nøye balansert koloritt, lek med geometriske figurer og en viss sans for tidligere tiders industridesign. Når leseren tar boka fram igjen, opplever hun stadig nye verbale og ikke-verbale krumspring.

 

 

 

FAGBOKPRISEN

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Jon Ewo
Norske konger og dronninger
Ill. av Geir Moen
Cappelen Damm

Med Norske konger og dronninger har Jon Ewo skrevet et engasjerende oppslagsverk om den norske kongerekka fra Harald Hårfagre til Harald 5. I 64 portretter får leseren kjennskap til den enkelte konge og hvilke egenskaper som har gjort han (eller hun) til en elsket eller beryktet monark. Innimellom suppleres den kronologiske og personorientere framstillingen av kapitler som forklarer hvordan politiske og religiøse konflikter kan føre til historiske vendepunkt. Ewo er forteller, markant til stede i teksten med en personlig stemme, og vender seg til leseren både med sin overbevisning, sine spørsmål og sin tvil. Dette gir teksten en energi som den tradisjonelle fagbok for barn ofte kan mangle. Geir Moens illustrasjoner bidrar til visuell dokumentasjon av kongerekka i dramatiske, humoristiske og pinlige situasjoner.



Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag
Magnus Holm
Nysgjerrig på roboter
Ill. av Espen Friberg
Mangschou forlag

Magnus Holms bok Nysgjerrig på roboter er en fagbok som tar både temaet og leseren på alvor. Bokens stimulerende bruk av illustrasjoner og bilder kan skape interesse for et emne som vil bli stadig viktigere i årene framover. Her er en stø og sikker behandling av stoffet, sans for definisjoner og en godt presentert historisk bakgrunn. Boka har en redigering og en layout som evner å fange og holde på leserens interesse gjennom å skape variasjon. Boka gjør utførlig greie for kildene, både når det gjelder bilder og litteratur, og viser dermed at den ønsker å framstå som en autentisk fagbok. Juryen har med denne teksten forstått at roboter er spennende og ikke noe som bare finnes på film. Hvem visste for eksempel at det fantes en robotlignende and på 1700-tallet, eller at vaskemaskinen også kan være en robot?


 

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Annette Münch og Hanne Eide Andersen
Den ultimate guiden til kampsport
Ill. av Philip Hauglin
Cappelen Damm

Annette Münch og Hanne Eide Andersen har med Den ultimate guiden til kampsport gitt oss en vegg til vegg-dekning av emnet kampsport. Boka skriver seg inn i en encyklopedisk tradisjon som har som ambisjon å fortelle alt om sitt emne. Juryen sitter med en følelse av at denne boka er i ferd med å oppfylle en slik ambisjon. Her kan en bla og lese på kryss og tvers, for slik å komme nærmere inn på stoffet. Boka er fint illustrert og gjør god nytte av det store formatet som er valgt, og lesningen kan på flere måter minne om lesingen av en hypertekst. Med denne guiden har vi fått en fengende oppslagsbok om et tema som har ikke har vært dekket i tidligere faglitteratur.
 

 

 

DEBUTANTPRISEN

Foto: Schibsted forlag
Foto: Schibsted forlag
Ellen Fjestad
Sammen skal vi holde himmelen
Schibsted forlag

Fjestads debut er en mørk tekst om kjærlighetens irrganger og pasjoner. To unge mennesker møtes ved et ulykkestilfelle, men vikler seg samtidig inn i en kjærlighetshistorie som handler om å gi alt til den andre. Mye av romanens originalitet ligger i at den tar utsagnet om å «gi alt» bokstavelig – og dermed utforsker den grensene for hvor langt en vil gå for å overbevise den andre om sin kjærlighet. Det forelskede paret Gard og Luka bestemmer seg for å gi hverandre sine hjerter – ikke bare i en billedlig forstand, men også i en høyst konkret betydning. Dette bidrar til at romanen også kan leses som en tekst som stiller eksistensielle spørsmål.  Fjestads roman er på flere måter en grenseoverskridende tekst, ikke bare i sitt originale motiv, men også i vekslingen mellom det realistiske og det nærmest gotiske, der sterke, men også irrasjonelle impulser og følelser får stor plass. Slutten vitner om at forfatteren liker å krysse grenser – og gir en original vri på det velkjente temaet kjærlighet og smerte.
 

Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Marianne Kaurin
Nærmere høst
Aschehoug forlag

Marianne Kaurin debuterer med den historiske ungdomsromanen Nærmere høst. Boka handler om den 15 år gamle Ilse Stern og hva som skjer med hennes jødiske familie i Norge høsten 1942. Hjulpet av tilfeldighetene og lokale motstandsfolk klarer Ilse å flykte i sikkerhet mens resten av familien sendes i konsentrasjonsleir. Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel  mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom. Tonen i boka er lavmælt og framstår som raffinert og velutviklet med sans for stilistiske understatements – noe som bidrar til at leseren engasjeres i sterk grad fordi hun selv må reflektere over historien. Sluttscenen, der Ilse vender tilbake til bygården på Grünerløkka, viser at Kaurin tenker på  romansjangeren som en kompositorisk helhet.



Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Lena Lindahl
Verdens første ballongferd
Ill: Rui Tenreiro
Cappelen Damm

Med Verdens første ballongferd presenteres vi for en nokså ukjent fortelling fra flyvningens historie. Alle har vi hørt om brødrene Wright, men få visste at de første skapningene som fløy faktisk var et lam, ei and og en hane i en varmluftsballong. Gjennom å løfte fram denne historien skaper Lindahl en spennende og engasjerende fagbok som både omhandler luftballongens historie og teknologi. De tekniske forutsetningene for flyvningen og kappløpet om å bli først presenteres på en svært god måte, og skjerper interessen hos leseren. Rui Tenreiros vakre og fortellende illustrasjoner supplerer Lindahls tekst på en måte som gir hendingene et visuelt ansikt og bidrar til å plassere den fascinerende oppfinnelsen i tid og rom, Frankrike på slutten av 1700-tallet. Lindahl viser med sitt fine debutarbeid at det i fortiden fins mange spennende vitenskapshistorier som venter på å bli fortalt.

 

ILLUSTRASJONSPRISEN

Trond Bredesen
for illustrasjonene i serien Kunstdetektivene av Bjørn Sortland
Aschehoug forlag

Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag

13 mysterier er foreløpig oppklart i Kunstdetektivene, Bjørn Sortlands populære serie for unge krimelskere. Det første i år 2000 i Venezia, det siste i Mexico City. Alle bøkene er gjennomillustrert av Trond Bredesen, håndplukket av forfatteren som selv er genuint opptatt av det visuelle uttrykket i bøker. Illustrasjonene til Bredesen fyller ofte hele oppslaget. Med gjenkjennbare observasjoner og karakteristiske detaljer bidrar de til å fortøye handlingen i konkrete miljø. Illustrasjonene har en skisseaktig friskhet og spontanitet som kler spenning og tempo i Sortlands fortellinger. Persontegningene hans er lett karikerte portrett som passer krimsjangerens typer, og bildeutsnitt og perspektiv viser en overbevisende klo. Sammen med en variert og utsøkt bruk av farger blir det illustrasjon av ypperste merke.
Se hele serien her

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Esther van Hulsen
for illustrasjonene til fagboka Monsterøglene på Svalbard av Jørn Hurum og Torstein Helleve
Bokmåls- og nynorskutgave
Cappelen Damm

Monsterøglene på Svalbard tar oss 147 millioner år tilbake i tid da dyra som levde i havet var helt annerledes enn i dag. Vi får høre om Småen, en liten fiskeøgle, og om hvordan den jakter på mat og kjemper mot farene som skjuler seg i dypet. Esther van Hulsens illustrasjoner gjenskaper livet i havet i store, våte bilder der lyset reflekterer et helt register av blåfarger, og der øglenes bevegelser får det til å boble, bruse og sprute på boksidene. I vekslingen mellom oversikts- og nærbilder iscenesetter illustratøren en dramatisk kamp på liv og død. Bokas faktadel dokumenterer kunnskapen om fortidsøgler, fossiler og evolusjon gjennom et variert bildemateriale. Med sitt skarpe blikk for konkrete og kuriøse detaljer må van Hulsens illustrasjoner ta mye av æren for at de fascinerende resultatene av nyere vitenskapelig forskning når fram til en barnlig leser.


 

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Ragnar Aalbu
for illustrasjonene til Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F. Rørvik
Cappelen Damm

Med Purriot og den usynlige mannen eksellerer Aalbu i stram og stilsikker humor. Mesterdetektiven Purriot er akkurat den surrete løken vi forventer at han skal være, mens hans kone er en langt søtere og rundere Paprika. Ute på landet møter de selvsagt Beate og lille Per Sille som har blitt overfalt av en usynlig mann – og slik skapt det mysteriet som Purriot må løse. Aalbu demonstrerer hvor bra det kan gå når han med stor konsekvens skaper et postmoderne, retro Agatha Christie-univers, og gir det sin egen vri. Bildene hans er enkle, geometriske og svært innbydende. Samtidig åpner de opp for humor og språklige tankesprang basert på hva som faktisk skjer når en tegner en verden der alle framstår som grønnsaker og rotfrukter. Den sidrumpa lensmannen er framstilt som en agurk – og akkurat dét er neppe tilfeldig.

 



 

OVERSETTERPRISEN

Foto: Aschehoug forlag
Foto: Aschehoug forlag
Klaus Hagerup
for oversettelsen av Diktatoren av Ulf Stark
Ill. Linda Bondestam
Aschehoug forlag

”Det er viktig for diktatorer å kunne skrive navnet sitt stilig, stort og fort. Han har allerede skrevet åtte ark fulle med svart tusj. Det ser ut som bølger i storm. Det betyr: Jeg Jeg Jeg Jeg”. Diktatoren er en herlig og humoristisk skildring av en liten tyrann som får alle til å danse etter sin egen pipe. Han har andre mennesker som gjør det meste for seg, han blir matet, tennene hans blir pusset, han får på seg diktatorpyjamsen og blir lest for på sengen, men vil bare høre eventyr der det er han som er størst og best. Til slutt brøler diktatoren SOV til seg selv. For hvis man er diktator, så er man diktator, heter det i Klaus Hagerups presise oversettelse av Ulf Starks underfundige tekst. Hagerup ivaretar originalens muntlige rytme som gir teksten særegne poetiske kvaliteter, og han formidler humoren i et ledig og uanstrengt språk. Også på norsk er dette blitt en bok som ber om å bli lest høyt. Mange ganger.

 

 

Tor Tveite
for oversettelsen fra finsk av Ella-bøkene av Timo Parvela
Ill. Ida Larmo
Mangschou forlag

Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag
Foto: Mangschou forlag

Ella og de oppfinnsomme klassekameratene hennes har tatt unge lesere med storm, også utenfor hjemlandet Finland. De fem bøkene som foreløpig har kommet på norsk er langt på vei skrevet over samme lesten med en handling som utnytter misforståelser som kilde til forviklinger og vittige situasjoner, og et persongalleri med faste og identifiserbare typer. Tor Tveite har oversatt serien til norsk i et språk som overbeviser med sin situasjonskomikk og sine treffsikre replikker. I bøkene om Ella er mye av humoren språklig fundert, den leker med ords dobbeltbetydninger og kvir seg ikke for å bruke språklig avanserte virkemidler. Dette er utfordringer som stiller krav til oversetterens kreativitet. Tveite formidler Parvelas lettleste romaner i et variert språk, og framstillingen har fått mye av den varmen og drivet som karakteriserer hovedpersonens gemytt. En humørpille! Den barnlige leser vil fort bli avhengig av flere. 
Se hele serien her

Foto: Det Norske Samlaget
Foto: Det Norske Samlaget
Guri Vesaas
for omsetjinga frå italiensk av Rosas buss av Fabrizio Silei
Ill. Maurizio A.C. Quarello
Det Norske Samlaget

I 1955 nekta Rosa Parks å reise seg for ein kvit  amerikanar på ein gul buss i Montgomery i Alabama, ei uhøyrd handling som enda i Høgsterett. I den italienske bildeboka Rosas buss lèt forfattaren Fabrizio Silei eit augevitne fortelje historia til barnebarnet sitt mange år seinare. Det skjer i Henry Ford-museet der den gule bussen står den dag i dag. Bestefaren var nemleg sjølv med bussen, og mens Rosa sat, reiste han seg for den kvite mannen. Resten av livet har han hatt dårleg samvit fordi han mista motet og oppførde seg så feigt. Maurizio Quarellos fargesterke bilde vinkar til måleria av Edward Hopper og tilfører forteljinga ei einsemd som forsterkar marginaliseringa av den svarte rasen. Guri Vesaas har alltid hatt ei vakent blikk for  den italiensk barnelitteraturen, som bare unntaksvis finn vegen til Noreg. Omsetjinga hennar av Rosas buss flyt godt på norsk, har rytme og energi og formidlar den alvorlege og personlege tonen i den brennbare teksten i eit stødig og stilsikkert språk.   
 

 

TEGNESERIEPRISEN

Foto: Jippi forlag
Foto: Jippi forlag
Lene Ask
Neste gang blir alt riktig
Jippi forlag

Med Neste gang blir alt riktig er Lene Ask ute med sin tredje tegneserieroman.  De to første, Hitler, Jesus og farfar og Da jeg reddet verden, fikk mye oppmerksomhet for sine humoristiske beskrivelser med innslag fra tegnerens eget liv. I årets roman beveger Ask seg bort fra det selvbiografiske og inn i fiksjonen. Bygdejenta Mari står i sentrum for fortellingen, hun har flyttet til Oslo for å studere og jobbe som bibliotekar. I visuelle tilbakeblikk får leseren kjennskap til Maris kompliserte forhold til hjembygda og sin egen mor. Romanen beskriver hvordan Mari strever med å markere seg som en tydelig person og gjøre de riktige valgene, i forhold til mor, kjærester og verdigrunnlag.  Ask har et godt dramaturgisk grep om fortellingen og beskriver mennesker med stor troverdighet. Med en naivistisk strek og en bevisst fargeholdning beveger hun seg uanstrengt mellom livets små og store spørsmål. En stillferdig fortelleteknikk gir rom for ettertanke og refleksjon.


 

Foto: Jippi forlag
Foto: Jippi forlag
Sigbjørn Lilleeng
Generator
Jippi forlag

Nok en gang har Sigbjørn Lilleeng markert seg som en fascinerende serieskaper. Generator er en dystopisk tegneserieroman i science fiction-sjangeren, og handlingen er lokalisert til et futuristisk storbymiljø. Romanens hovedfigur, en ung tilbakelent slabbedask, arbeider på golvet i en parfymefabrikk som sliter med dårlig rykte og tvilsom drift. Motvillig blir han involvert i et forsøk på å stjele fabrikkens generator, og når også kjæresten vender han ryggen, skrur det seg til i forholdet til omgivelsene. Det dystre scenariet blir likevel nyansert gjennom serieskaperens humoristiske skråblikk på det som skjer. Dette blikket avdekker en samfunnskritisk holdning og antyder en slags sympati for romanens antihelt. Lilleeng tegner styggvakkert i svart-hvitt, han lar ansikter og kroppsspråk formidle følelser og temperament, og med en stil som vinker til japansk manga, innfrir romanen med flere forrykende actionscener. 



 

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Bjørn Ousland
Nansen over Grønland
Cappelen Damm

Med Nansen over Grønland har Bjørn Ousland levendegjort Frithjof Nansens berømte ekspedisjon på ski over Grønland i tegneseriens format. Ouslands framstilling tegner og skriver seg inn i heltetradisjonen om Nansen, den ligger tett på autoriserte kilder og bekrefter bildet av Nansen som nasjonalt ikon. Boka framstår med en frodig blanding av teksttyper og vil kunne leses både som tegneserie, bildebok og fagbok, men tegneserien er den dominerende uttrykksformen. Oppslagene har hypertekstens struktur. Det gjør det mulig for leseren å ta avstikkere til fortellinger om andre hardhauser, til faktabokser med stoff om geografiske og meteorologiske fenomen og til leksikalske opplysninger om inuitene og om Grønlands dyreliv. Ouslands tegneserie er effektiv som formidlingsform, den iscenesetter og dramatiserer, samtidig som den åpner for en ledig og humoristisk vinkling av et stoff som det sjelden spøkes med.