Artikkelsamlinger

‘Alle’ er enige om betydningen av høy kvalitet i litteraturformidlingen. Det gjør barn til bedre lesere samtidig som det gir dem kunstopplevelser. Noen mener til og med at litterære kunstopplevelser kan være med på å forberede dagens barn til å bli reflekterte samfunnsdeltakere i morgen. Men hva er egentlig litteraturformidling, utover kunsten å finne rett bok til hvert barn? Her finner du artikler som drøfter dette nærmere.

Barn og unge er aktive mediebrukere og beveger seg mellom ulike plattformer. Det digitale innholdet er visuelt, verbalt og interaktivt, og det er ofte på engelsk. Hva innebærer dette for kunstnere og utviklere? Hvilke konsekvenser har det for språkbruken? Og hva burde det bety for kulturpolitikken?

Barnelitteraturens fortellinger har løftet fram kjønn som tema i mange ulike innpakninger. Fra pike- og guttebøker, heltehistorier og homofili, til nyere tids dykk ned i mer kompliserte forestillinger om kjønn. Her har vi samlet ulike artikler som tilnærmer seg temaet.

Den første fortellingen om Teskjekjerringa ble publisert i Kooperatøren i 1954. Kooperatøren var et medlemsblad for Samvirkelagene, hvor Alf Prøysen skrev og selv illustrerte de første historiene. I 1955 brukte han fortellingene om Teskjekjerringa i Barnetimen for de minste for første gang. I denne artikkelen får du oversikt over historien bak fortellingene.

Det er ingen nyhet at barne- og ungdomslitteraturen utvikles i takt med andre medier, spesielt den internasjonale film- og barne-tv-produksjonen har hatt stor betydning for utgivelsene i Norge. Samtidig er ikke veien fra perm til skjerm bestandig så opplagt som vi tror. Her finner du artikler om fortellingenes mange veier.

Fortellerstemmen karakteriserer barnelitteraturen. Men fortellerstemmen er knyttet til mediet, være seg fortellingen publiseres gjennom papirteknologi eller elektroniske skjermer. Fortellerstemmen har ulike former for klang, som gir ulike lydbilder. Den har et såkalt barneperspektiv, som både gjør ulike former for selvfremstillinger mulig og som åpner for at kompliserte samfunnsforhold kan presenteres for selv små barn.

Her finner du artikler som tar for seg kunsterisk forskning og utviklingsarbeid, enten med bakgrunn i Norsk barnebokinstitutts eget forskningsarbeid og arrangementer, eller fra andre bidragsytere som skriver om temaet.

Historien om serielitteraturen forteller om skrivemåter som har lagt en mal for barne- og ungdomslitteraturen, en kommersiell lengde- og breddemåler for hvor godt den enkelte boka lykkes i å nå ut til et bredt publikum. Kanskje legger denne malen føringer for hvordan barne- og ungdomsbøker flest fremdeles blir skrevet? Her finner du en samling artikler om temaet.

Hva er god dramatikk for barn og unge? Og hva kjennetegner dramatikk for barn og unge før og nå? I denne fagartikkelsamlingen finner du ulike synspunkter på dette, fra skribenter med bakgrunn som forfattere, dramatikere og redaktører, til teatervitere og forvaltere av kunstnerskap.

Hva kjennetegner barnelitteratur fra andre deler av verden? Hvilke vilkår har den og hvordan blir den mottatt? Hvilke reiser foretar norsk barnelitteratur? Her har vi samlet noen artikler om temaet.

Norsk barne- og ungdomslitteratur har lenge dreid seg om norske miljøer og vist påfallende lite interesse for de multikulturelle møtene som økt mobilitet har ført med seg. Det siste tiåret har denne tendensen snudd i noen grad. Her finner du artikler som tar for seg dette, og tidligere møter med historier fra andre kontinenter.

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hvilke målgrupper trenger lettlest-tekster, og hva gjør at en tekst blir lettlest? Hvilken rolle spiller illustrasjonene, og hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i? Hva slags fremtid har disse tekstene?

I 2017 avholdt instituttet et heldagsseminar hvor formålet var å belyse og problematisere ulike former for sensur og ytringskontroll i barnelitteratur, med erfaringer fra ulike land, også de nordiske, for å kunne videreføre en kunnskapsbasert debatt om temaet. Artiklene fra seminaret er basert på innlegg fra Iran, Jordan og USA, samt norske perspektiver.

Kanskje er den det, for noen? Å ha makt over den oppvoksende generasjon kan være et ønske i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, men er vi selv så uskyldige? Hvor går grensen for hva vi selv mener kan fungere som barnelitteratur? Her finner du artikler om ulike utgivelser og debatter.

Selv om grunnlovens funksjon er å være et rettslig instrument og et politisk styringsredskap er den også et nasjonalt symbol. Selv om mange paragrafer er revidert, noen strøket og andre føyet til, er språktonen fremdeles den samme. Derfor minner den gjeldende grunnloven fremdeles om tilstanden i 1814. Her finner du artikler instituttets ansatte skrev til Grunnlovsjubileet i 2014.

Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme. Stemmerettsjubileet i 2013 feiret at det hadde vært allmenn stemmerett i Norge i 100 år. Det betyr at ”alle” har rett til å bli hørt i spørsmålet som gjelder hvordan landet skal styres. De skal betraktes som meningsberettigede og respekteres for sine meninger uansett kjønn og klasse og bosted. Men hvem er ”alle”? Det forsøker vi å se nærmere på i denne artikkelsamlingen.

På oppdrag fra Oslo International Rumi Festivals Cultural Exchange Program, reiste ansatte ved instituttet i 2016 til Teheran. Oppdraget var å bli kjent med det iranske barnelitteraturmiljøet, gi skrivekurs for unge forfattere, og holde foredrag på forsknings- og formidlingskonferansen The Child, Literature and the Joys of Reading i regi av Children’s Book Council. Her finner du 6 artikler fra reisen.