Hopp til innholdet

”Hva skal jeg lese etter Marg & Bein?”

av Helga Kvisli

Norsk og oversatt serielitteratur er svært populært blant barn på mellomtrinnet. Hvordan kan vi hjelpe dem videre i deres litterære utvikling når de kommer over i Kvislitenårene?

Serier selger

Kommersielle seriebøker for barn har hatt en sterk vekst de senere årene, med oversatte humorserier som En Pingles dagbok, Dustedagbøkene og Kaptein Supertruse på toppen av salgs- og utlånsstatistikkene. En opptelling av de 50 mest utlånte barnebøkene i Bibliofil-bibliotek de siste 6 månedene viser at 42 er seriebøker. Som bibliotekar bruker jeg ikke tid på å formidle serielitteratur til barn. Jeg trenger ikke å trekke fram En pingles dagbok i en bokprat for 5. klasse, fordi alle elevene kjenner denne serien fra før og vet hvor på hylla de finner den. Min oppgave er å trekke fram gode bøker som ikke inngår i de mest populære seriene, slik at også disse bøkene har en mulighet til å bli lest. Så får det heller være opp til barna hva de til slutt velger å låne. Utfordringen oppstår når barna blir ungdommer, men fortsetter å lese formelpreget serielitteratur med et enkelt innhold. Min påstand er at ungdomsskoleelever som ikke får veiledning i mange tilfeller velger enkel serielitteratur tilpasset yngre lesere.

 

Serieeksempel: Marg & Bein

På biblioteket får vi ofte besøk av ungdomsskoleklasser som skal låne bøker. Noen ganger inngår det en bokpresentasjon med anbefalinger av ny litteratur. Andre ganger har elevene friere tøyler og skal bare velge seg en bok, uten så mye hjelp og veiledning. Da observerer jeg rett som det er at en eller flere ungdommer strener rett bort til Marg & Bein-avdelingen. Det har overrasket meg, både at ungdommene vil finne seg en bok i barneavdelingen og at de tydeligvis ikke har vokst fra denne grøsserserien som er beregnet på barn fra 10 år. For å tydeliggjøre hva Marg & Bein-bøkene er: de er skrevet av noen av Norges mest kjente barne- og ungdomsbokforfattere (Jon Ewo, Arne Svingen og Ingunn Aamodt), som alle har en stor litterær produksjon ved siden av. De får ofte bøkene sine kjøpt opp av Innkjøpsordningen til Norsk Kulturråd. Bøkene de skriver i Marg & Bein-serien blir derimot ikke påmeldt av forlaget, sannsynligvis fordi de selger så godt at de ikke er avhengige av den økonomiske tryggheten Innkjøpsordningen gir. Dermed trenger forlaget og forfatterne heller ikke å ta hensyn til at de må oppfylle kvalitetskriteriene til Norsk Kulturråd. Siden de første Marg & Bein-bøkene ble utgitt i 2007 har seriens karakteristiske logo blitt et kjent varemerke for de fleste norske barnelesere. Bøkene kjennetegnes videre av at de er korte (ca. 100 sider per bok), de utkommer hyppig (i snitt nesten fire bøker per år) og er forholdsvis lettleste. Bøkene er utpreget formellitteratur: de har en stram spenningskurve, karakterene gjennomgår i liten grad en utvikling i løpet av fortellingen og leserne kan være ganske sikre på at det går galt til sist – spenning ligger i hvor galt det går. Alt i alt tyder det på at hovedhensikten bak Marg & Bein-konseptet er å selge og underholde.

 

Leselyst og språkutvikling

Jeg er på ingen måter motstander av seriebøker. Jeg skjønner godt at barn velger serier de har hørt om og som medelevene deres også leser. Det er viktig å ha nok av disse bøkene tilgjengelig i biblioteket for å fôre barn som er i slukealderen. Boksluking forutsetter en appetitt på bøker. Denne appetitten vekkes når barna finner noe de har lyst til å lese, noe som oppleves som relevant for dem og som motiverer dem til å lese videre. Denne lysten er det oftest seriebøkene som klarer å vekke. Leselysten er på sin side avgjørende for språkutviklingen. Sluking av bøker er svært språkfremmende. Det viktigste er ikke hva vi leser, men hvor mye vi leser. Et sted stopper imidlertid den språklige utviklingen opp. Skal vi fortsette å utvikle vokabularet vårt, holder det ikke lenger å lese mengder. På et tidspunkt er vi også nødt til å ta hensyn til hva vi leser. Bøker av typen Marg & Bein fyller en viktig funksjon for barn i slukealderen, men før eller siden vil bøkene ha utspilt sin rolle som språkfremmende. Da er det på tide å oppdage noe nytt, noe som kan lede leserne et skritt videre i deres språklige utvikling.

 

Veiledning hjelper

Slukealderen går etter hvert over, og på ungdomstrinnet er det mange som slutter å identifisere seg som lesere. Det er forståelig at mange blir rådville når de må orientere seg i bokhyllene på egen hånd. I ettertid har jeg tenkt at det kanskje handlet om at disse ungdommene ikke var motiverte for å undersøke hvilke bøker som passet for deres egen aldersgruppe og derfor valgte noe trygt – en serie de kjente igjen fra da de var yngre, som garanterer spenning og er lette å lese. Uten hjelp og veiledning blir det vanskelig for den som har passert slukealderen å komme videre i sin litterære utvikling. Det viktigste for å utvikle gode lesevaner hos en ungdomsskoleelev er at de får oppfølging av en lærer som kjenner dem godt og ikke minst inspirasjon og veiledning av en bibliotekar som kjenner bøkene.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

 

Litteraturliste:

 

100 mest utlånte barnebøker i Bibliofil-bibliotek de siste 6 måneder. Lastet ned 24.02.16 fra http://bibliofil.no/top100ustat-barn.html

Naper, C. (1992). Jakten på kvalitet. Om populærlitteratur og populær litteratur. Oslo: Pax.

Rognerød, E. (2016). ”Jeg leser bare hvis jeg må”. Bibliotekaren (2), 10-11.

Seriens historie. Lastet ned 11.01.16 fra https://margogbeinserien.wordpress.com/seriens-historie/

Teigland, A. (2002). Lettleste bøker – for hvem? Norsklæreren (1).

Relaterte innlegg