Hun har de siste årene beveget seg fra grafisk design mot illustrasjon, gjenfunnet sin lidenskap for barnebøker. Borghild Fallberg har fortid i forlag og reklamebyrå. I dag jobber hun fra hjemmekontor i Arendal.
– Hvorfor tegner du?
– Det er min favoritt ting å gjøre! Det gjør meg rolig, til tider frustrert, og veldig glad når jeg får det til. Det føles bra å få til en fin fargekombinasjon eller et morsomt uttrykk i en karakter, og å få fortelle historier gjennom tegningen.
– Hva eller hvem blir du inspirert av?
– Ulike illustratører på Pinterest og Instagram! Når jeg ser et bilde som treffer meg, kanskje et ansiktsuttrykk eller en stemning, og jeg ser hva som er mulig å få til med illustrasjon, så blir jeg inspirert til å lage noe fint jeg også. Det er så mange dyktige illustratører, men for å nevne én så vil jeg si Rebecca Green. Hun er en stor grunn til at jeg ble interessert i barneillustrasjon. I tillegg finner jeg inspirasjon i naturen, mennesker og små hendelser som skjer rundt meg, for eksempel et barn på sparkesykkel som har på seg noen gøye klær. Eller de to små tantebarna mine som gjør noe morsomt og uventet.
– Hvor bevisst er du på mangfold i persongalleriet i dine prosjekter?
– Jeg prøver å være bevisst på det, og jobber med å bli flinkere til å vise frem mange ulike personer. Det er også noe oppdragsgiverne og forfatterne ofte er opptatt av, og jeg synes det er veldig fint når de kommer med forslag til hvordan vi kan få inn mer mangfold blant karakterene.
– På hvilken måte er det forskjellig å illustrere bøker for barn og for voksne?
– Bøkene jeg har illustrert for voksne er i hovedsak fagbøker. I Verdiskapende Prosjektledelse av Torgeir Skyttermoen og Anne Live Vaagaasar skal tegningene illustrere et poeng så enkelt og tydelig som mulig, i en grafisk form som passer inn med figurer og tabeller. I Øyet av Sara Nøland er illustrasjonene håndtegnede, men fortsatt enkle og informative. Mens i barnebøkene tror jeg det er viktigere med historiefortelling. Tegningene skaper en visuell verden som historien blir fortalt gjennom. De bør engasjere barna som ikke nødvendigvis kan lese teksten. Og da er det rom for å legge inn store og små detaljer man kan fordype seg i, som bygger opp under historien og samtidig tilfører noe mer en det som står i teksten.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Ja! Jeg jobber med en bildebok som skal gis ut neste år. Alle skissene er godkjent, så nå holder jeg på med å få ferdig oppslagene i farger. Det er litt stressende, men også en fin fase i prosessen med å illustrere en barnebok. Jeg kan sette på en lydbok eller podkast og jobber meg gjennom en og en tegning.
– Er det noen bildebøker eller tegneserier du husker spesielt fra barndommen?
– Jeg husker en stor, gul Ole Brumm-bok. Gubben og katten. Charlie og sjokoladefabrikken. Vi hadde nok mange bilde- og barnebøker hjemme, og jeg var glad i historier og å lese.