I tillegg til å være illustratør jobber Synnevåg med animasjon, figurteater og tegneserier, og hun er aktuell med en rekke forskjellige prosjekter.
– Hvorfor tegner du?
– Fordi det er så godt betalt.
– Neida.
– Men jeg har en skapertrang jeg tror er medfødt, og det å tegne ligger for meg. Forhåpentligvis til glede for andre også.
– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon.
– Det kan skje på flere måter fordi jeg jobber på så forskjellige prosjekter, og ofte i samarbeid som utspiller seg forskjellig.
– Mye rart surrer i hodet, og kun noe av det når papiret. Når jeg begynner å jobbe målrettet mot et bestemt prosjekt eller oppdrag begynner det med at det får putre og koke, samtidig som jeg skaffer meg informasjon og inspirasjon. Avhengig av hva som skal avbildes kan det lønne seg å bruke referansebilder eller opprette et slags system eller begrensning for hvordan tegningen skal bygges opp.
– Ofte får jeg visjoner om hvordan det skal se ut, men det kan ta tid å transformere det til noe håndfast da det inni hodet og det på papiret kan se ganske forskjellig ut i starten. Da må jeg prøve å vri og vende på det, tenke nytt osv. Når det sitter så merker man det. Det kan komme med en gang, eller det må letes frem.
– I prosessen kan digitale tegneredskaper være til god hjelp, og jeg liker godt å tegne digitalt fordi det forenkler en del ting og går raskere pluss at det er et takknemlig verktøy for å rette opp i feil, men når alt kommer til alt er det å tegne på papir jeg brenner for. Det er ingenting som slår følelsen av ekthet når man har selve bildet rett foran seg, og det er håndfast med de håndverkskvalitetene det gir. Det er ren kommunikasjon fra menneske til menneske og noe en AI (forhåpentligvis) aldri kan skape.
– På hvilken måte påvirker ditt arbeid med animasjon og figurteater hvordan du tegner?
– Figurene i illustrasjonene mine hittil er litt tegnefilm-aktige, også har jeg trening i å tegne bevegelse, og det kan nok skinne gjennom i tegningene.
– Jeg har også en god tredimensjonal forståelse som kommer til nytte i alle disse tre disiplinene.
– Hvordan jobber du med lys og skygge?
– Du tenker kanskje på Tidevann-utgivelsen min hvor mange av bildene er sentrert rundt en lysende kule som skapte stemningsfulle lys og skygge-motiver. Denne bokens tegninger er i svart/hvitt som allerede er en ganske sterk begrensning. Det å ha en lyskilde åpnet muligheter for å lage distinkte kompisisjoner og kontrast i de nattlige stemningene jeg var ute etter.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– I begynnelsen av oktober kommer «Veien gjennom vinterskogen» ut på Gyldendal forlag. Det er Helene Uri som er forfatter og jeg som er illustratør og det er mitt første oppdrag som illustratør for en forfatter. Jeg har laget 17 helsider og i tillegg 88 tegninger til denne boken. Det blir salgsutstilling med et utvalg av originalenene på juleutstillingen i Avistegnernes hus i Drøbak som åpner 30.nov. Originalene er laget med blyant og vannmaling.
– Det var veldig gøy å få være med å skape universet til denne fine fortellingen. Jeg håper det blir en bok for den oppvoksende generasjon som vil inspirere dem til å både glede seg over naturen, og ta vare på naturen. Det viktigste i verden.
– Forøvrig har jeg mange prosjekter på gang. Det ene er at jeg nettopp har laget stempler til et sjøstjerneverksted for barn som skal foregå på Besøkssenteret i Færder Nasjonalpark hvor de skal få komponere og stemple sine egne bærenett med sjøstjernemotiver.
– Det andre er at jeg animerer lyd for oscilloskop på et doktogradsprosjekt om animert lyd. Oscilloskopanimasjonene og lyden kan oppleves under animasjonsfestivalen i Fredrikstad i oktober.
– Jeg er også i en prosess hvor jeg animerer en kortfilm for våtmarkssentrene i Norge om lappspovens årlige ferd frem og tilbake mellom Finnmark og Marokko i forbindelse med et skoleopplegg.
– I tillegg er det straks premiere på figurteaterforestillingen «Nullrikken» hvor jeg har laget dokkefiguren, og andre sceniske elementer for Kattas Figurteater.
– Hva inspirerer deg?
– Naturen, gode historier og flinke folk.
– Er det noen bildebøker eller serier du husker spesielt fra barndommen?
– Som barn tilbrakte jeg mye tid i bokhylla hjemme, og så ofte i boken om de store impresjonistene (som ikke var en barnebok, men en bok full av bilder av bl.a Monet, Tolouse-Lautrec, van Gogh, Gauguin osv). Jeg tegnet av bilder fra denne boka.
– Jeg hadde også utrolig stor glede av å se i en bok vi hadde med Kittelsens tegninger, som jeg også tegnet av og forsøkte å kopiere og lære av som barn. Jeg likte de trolske stemningene han lagde og folkloren, men også de humoristiske og vittige bildene. Uforglemmelig i barnesinnet mitt er det fæle, men morsomme bildet av tæla som sitter i jorda.
– Jeg var glad i å lese tegneserier og likte den inngangen til fantasien og måten å fortelle på. Det var mest Asterix, Donald og Fantomet det gikk i da jeg var liten. Etterhvert oppdaget jeg Sandman og andre typer tegneserier.
– Jeg levde meg inn i faktabøker om naturen og om historiske ting, for eksempel boka om silkeveien som heter Mot øst med Marco Polo som har store myldretegninger ved siden av teksten. Jeg liker veldig godt bøker som er en blanding av fakta og eventyr, eller eventyrlig fakta som denne boken, og det hadde vært en drøm å få illustrere noe tilsvarende en gang.
Du kan se flere av Tuva Synnevågs arbeider på tuvasynnevag.com eller Instagram