Bokmessen i Gøteborg

I år er det 40-årsjubileum for den største publikums- og boksalgsmessen i Sverige. Norsk barnebokinstitutt tok turen for å se etter nordiske trender og synlige endringer i hva som tilbys i Sverige og hva den norske bokbransjen kan plukke med seg.

Bokmessen er like mye en publikumsmesse som bransjemesse. Det betyr at bokutstillingene minner mer om torgene hos vanlige bokhandlere. Det er det kommersielle og salgbare som settes fremst og i bunker også her. Likevel er det fint å se forlagene hver for seg. Det gir en anledning til å se etter mønster og tanker i porteføljene som tilbys denne høsten. Folk flest er her for å gjør gode kupp, treffe forfattere på signering og få med seg samtalene. Det koster nærmere 300 kroner for en inngangsbillett og inngang til foredrag og seminarer koster ekstra. Likevel var det både gamle og unge som suste rundt i korridorene mellom mange hundre stands.

Samisk stand

Sápmi er årets æresgjester med egen stor stand som helt klart skiller seg ut og vies mye oppmerksomhet. Samisk litteratur har fått et økende fokus i Norden de siste årene, også norsksamiske forfattere er på programmet.

Bokmessen i Gøteborg kan skilte med 300 seminarer, samtaler og foredrag, i tillegg til alt som skjer på messeområdet i grunnetasjen. Bokmessens seminarer presenteres i en imponerende 120 siders papirkatalog. Tenk om vi kunne hatt et slikt leseløft i Norge?

Leselyst

Hvordan kan vi styrke barn og unges lesning? Temaet sto sentralt når den svenske kulturministeren Parisia Liljestrand, skoleminister Lotta Edholm og fra Finland, vitenskaps- og kulturminister Sari Multala, samtalte om hva som kan gjøres. Jeg savnet den norske og danske kulturministeren, men Norge var representert med statssekretær Even Alexander Hagen.

Viktigheten av lesning er en gjenganger på messen. I sesjonen «Hvorfor er det viktig at hele Sverige leser?» ble gapet på lesekunnskaper tema. Og hvordan den svenske regjeringen har satt i gang et enormt løft for lesekunnskapen i befolkningen. I tillegg til skoleminister og kulturminister i Sverige, var forfatteren Magnus Utvik som også arbeider som skrivecoach for kriminelle i fengsel med i samtalen. Den svenske satsningen på å høyne lesekompetansen i befolkningen ser viktigheten av at alle skal med. Likevel er det svenske barnebokforfattere som tar til ordet at vi må dempe praten om hvor viktig lesning er, at det kan skape prestasjonsangst blant unge og samtidig heve terskelen på lesing som aktivitet.

Selv trekker jeg på smilebåndet av tema: «Er det ikke litt synd på barna?», hvor forfatterne Daniel Sjölin, Emma Adbåge, Jujja Wieslander og Per Gustavson lurer på hva som ville hendt om vi stilte samme krav til voksenlitteraturen som vi gjør til barnelitteraturen. Kravet om leseren ikke bare skal underholdes, men lære noe og være en del av en oppdragelse og dannelse. Tøffe økonomiske tider gir et større fokus på boka som et verktøy fremfor kunstopplevelse, hevdes det.

Messen har samlet flere kjente, svenske og utenlandske forfattere, illustratører og kreatører for å snakke om alt fra håndverk, krig, flukt i barnelitteraturen, superhelter og #booktok.

Krig

Krig er et aktuelt tema og det er gått 80-år siden Tove Jansson skrev bøkene om Mumiedalen og den andre verdenskrig raste i Europa. Hva er dagens fortellinger om krig? Den ukrainske poeten Artur Dron som har tjenestegjort langs fronten er nylig oversatt til svensk. I Zenyar Adamis bildebok «Regnmakaren» møter vi fem år gamle Baran som flykter fra krig til et fremmed land uten sin pappa. Forfatteren Balsam Karam ledet en samtale om hvordan bildeboka kan fungere som et underlag for samtale om vanskelige og viktig tema. At krigen også foregår i gatene i Sverige er vi ikke så vante med å tenke på. Faysa Idles debut «Ord for blod» er skrevet sammen med Daniel Fridell og Theodor Lundgren og beskriver den voksende gjengkriminaliteten i Sverige. Om drap og tap av familie og venner. Men krig kan være søken etter spenning og eskapisme, også i litteraturen. Fantasyforfatteren Jo Salmsons nye serie «Aminas hemmelighet» viser bredden i hvordan krig er tema i barne- og ungdomslitteraturen.

Romantikk og TikTok

#Booktok regnes som verdens største bokklubb. Jack Edwards, Ayman Chaudhary og Jasmine Darban er tre av de mest inflytelsesrike personene i den digitale leseverden. Til sammen har de 3,6 millioner følgere og demonstrerer hvor sentral TikTok som markedsplattform har blitt. Ayman Chaudhary hevder at menn over 60 år må se på hennes (some-) innhold som ubegripelig, samtidig innrømmer hun i et intervju under messen at hennes trang etter å lese romance handler om at hun opplever for lite av det i det virkelige livet. At hun drømmer seg bort og hyperfixerer som hun sier. Det nærer hennes fantasi.

Romantikk er ikke den eneste måten å nære fantasien. Månen og romfart har også viet en del oppmerksomhet på messen også gjennom Sveriges første astronaut Christer Fugelsang. Fantasy og sci-fi virker å være på tur inn igjen. Det er ikke bare menn på 60 år som liker sci-fi, og sci-fi-bokhandelen på messen var det alltid travelt rundt kasseapparatet, og det er ikke bare dystopier som leses.

Spill

Spill og bøker, eller bøker som kan bli spill var mer synlig på messen i år. Spillindustrien er den mest inntektsgivende bransjen og har overgått film, musikk og bøker for lenge siden. Et av de mest spennende navnene var Josef Fares, mest kjent for å være filmskaper, som i de senere årene har gått inn i spillverden med selskapet Hazelight Studios. At lesevaner er i endring og påvirkes av spillbransjen er det ikke lenger noen tvil om. Men gaming som en sentral del av plottet og ikke bare staffasje for å lokke leseren, savner jeg.

Svenske kulturrådet

Det svenske kulturrådet hadde egen stand og delte ut en rekke pamfletter og hefter for å øke kompetansen i lesing. Av ting jeg tok med fra standen var blant annet en pamflett rettet mot foreldre kalt «läs med ditt barn» med syv enkle tips om bokstart. Det kan virke underlig på en som har vokst opp med bøker, men med en ny generasjon foreldre etter smarttelefonens inntog er ikke nødvendigvis lesing en vane som er innarbeidet i barndomsårene. Da er det greit med litt ekspertise. Videre tok jeg med: «Med barn och unga i fokus», «Lyft for läsningen» og «Vad har ni saknat? Barn!». Sistnevnte er en rapport om å drive barnebiblioteks-virksomhet under pandemien. Kulturrådet i Sverige har også en serie lesefremmende skrifter med blant annet et 80-siders magasin om «Ung läsning» med en rekke artikler om å fremme lesningen blant unge. Det er rett og slett mye bra utadrettet virksomhet på lesefeltet som jeg håper det norske Kulturrådet har lagt merke til.

Til inspirasjon

Bokmessen i Gøteborg var bred, stor og interessant. De er friskere og våger mer. I en utstilling av et ungdomsrom henger det en plakat: Böker hör hemma i stenålderen». Det er kult og provoserende grep. På vei ut av byen, tenker jeg stadig på hvordan Norge mangler en tilsvarende bransjemesse. Det er mange år siden en samlet norsk bokbransje fikk løftet opp et kraftsentrum for litteraturen. Kan hende inngangen til norske lesere er gjennom å møte forfattere og bøker på denne måten. Kan hende bokmesse i Norge atter kan tennes?