Innledning ved Elina Druker, Stockholms Universitet
I september 2013 arrangerte Stockholms Universitet et internasjonalt symposium om bildebøker. Tittelen var ”Picturebooks as meetingplaces: Text, image, ideology”, og 45 personer fra 15 land deltok i diskusjonen. Intensjonen med denne spesialutgaven av BLFT har vært å videreutvikle tematikken fra symposiet ved å presentere nye teoretiske ideer og begreper om interaksjonen mellom bildebøker og ulike medier, og rette et kritisk søkelys mot en rekke temaer, fra bildebokfortellinger til ideologi og estetikk. Til denne spesialutgaven har fem artikler blitt valgt ut blant de mange interessante forskningspresentasjonene på symposiet.
I ”Maps in picturebooks: cognitive status and narrative functions” studerer Bettina Kümmerling-Meibauer og Jörg Meibauer forholdet mellom kart som visuelle elementer i utvalgte bildebøker, og som mentale bilder, beskrivelse og fortelling i de samme bøkene. Artikkelen viser at forholdet mellom bildebokfortellingen og kartet bidrar til å fremheve nøkkel-elementer i historien. Materialet de har brukt er et spennende utvalg bøker fra ulike tidsepoker (1933, 1945 og 2008), som også demonstrerer hvordan synet på barn og barnelitteratur har endret seg.
Dette er også essensielt for Cecilia Silva-Diaz. I ”Picturebooks, lies and mindreading” benytter hun, som Kümmerling-Meibauer og Meibauer, kognitiv og narrativ teori, samt bildebokteori i bokanalysen. Silva-Diaz drøfter de kravene som postmoderne bildebøker stiller til leserposisjonen i teksten om å identifisere løgn og det å lyve. Videre diskuterer hun de muligheter det gir barn til å utvikle litterær leseforståelse og sosiale ferdigheter.
I ”The Constraints of Literary Paradigms: Christian Mythology and the Jungle in Ida, a non-fiction picturebook on evolution” analyserer Kristin Ørjasæter faktabildeboka Ida fra 2011. Boken presenterer ikke bare en illustrert fortelling om hovedpersonens liv og død. Fagkunnskap om primater og deres levekår blir også presentert. Til tross for bokens faglige målsetting, oppstår det en tvetydighet i fagformidlingen, hevder Ørjasæter. Det skyldes en tradisjonell bruk av litterære og visuelle fortellergrep, som den intertekstuelle bruken av kristen mytologi og eksotiske jungelmotiver.
Disse tre artiklene viser hvordan forskjellige visuelle tradisjoner utgjør sentrale elementer i bildebokas kunstneriske og fortellende uttrykk. På symposiet var det også mange presentasjoner som diskuterte samspillet mellom ulike medier, og den innflytelsen bildebøker har på nye medier.
I ”Re-conceptualising picturebook theory in the digital age” argumenterer Ghada Al-Yaqout og Maria Nikolajeva for at når bildeboka inntar den digital tidsalder gjør den det som et medium. Bildebokas multimodale egenskaper, som tidligere har bestått av en kombinasjon av ulike verbale og visuelle modaliteter, utvides til å inneholde lyd, taktile og performative egenskaper. Artikkelen deres drøfter de nye tilnærmingene og den terminologien som blir benyttet til å beskrive bildebokappenes egenskaper. Dessuten peker artikkelen på hvordan de mer tradisjonelle egenskapene ved bildeboken får ny betydning i nye, digitale medier.
Som flere av artiklene i denne utgaven viser, blir bildebøkenes motiv og visuelle virkning formet av vekslende oppfatninger om barn og barndom. Hvordan disse ideene også påvirker barnebokforskningen er emnet for Clementine Beauvais artikkel ”What’s in “the gap”? A glance down the central concept of picturebook theory” Beauvais undersøker begrepet ”gap”, forstått som hullet mellom tekst og bilde som bildebokleseren må fylle ut, og barns mulighet til å fortolke dem. Hun hevder at barnelitteraturforskningen er preget av en optimistisk barne-fokusert erkjennelsesteori, og stiller spørsmål ved oppfatningen av at barneleseren er bedre til å tette igjen hullene enn voksenleserne. Hun foreslår i stedet at ”the gap” betraktes som noe som eksisterer utenfor bildeboka og utenfor det utforskende barnets lesererfaring. ”The gap” forblir et sted omgitt av, og kontrollert av voksne.
Det utvalget av artikler som er inkludert i denne spesialutgaven, ”Text, Image, Ideology”, reflekterer den ekspansive og mangefasetterte forskningsarenaen hvor studiet av bildebøker foregår. Bredden av emner og teoretiske tilnærminger som er presentert her gjenspeiler symposiets hovedtema: nemlig at bildebøker er møteplasser for ideer, teoretiske drøftinger, og ulike medier og estetikker.
Oversatt av Birgitte Eek, Norsk barnebokinstitutt