At månedens illustratør «er skikkelig flink til å tegne stygge ting» kommer godt med når han jobber med bildebøker blant andre prosjekter.
– Hvorfor tegner du?
– Kort fortalt fordi jeg synes det er gøy og utfordrende. Jeg har alltid vært glad i å tegne. Interessen dabbet helt av i ungdommen, men blusset plutselig opp igjen i begynnelsen av tyveårene – da jeg begynte å få en trang til å lage ting. Og da var det ganske tydelig etter en stund at det var tegning jeg hadde lyst til å holde på med. Og den følelsen ble vel bare forsterket når jeg begynte på illustrasjonsstudiet på det som da het Norges Kreative Fagskole i Trondheim. Og igjen når jeg begynte å jobbe med kunder. Så på tross av noen harde år i oppstarten som frilanser, så var liksom det å slutte aldri et alternativ.
– Det er bare gøy å lage ting. Sette seg ned noen timer, og så ha noe som ikke var der før. Og det som er så fint med tegning, er at det er så god støttespiller til andre kunstformer, og man kan få samarbeidet med så utrolig mange flinke folk. Å få jobbe sammen med andre kreative, enten det er animatør, musiker, forfatter, eller designer er nok det jeg liker best.
– Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Det begynner ganske rotete egentlig, som oftest på papir. Jeg kjøpte meg egentlig en iPad til skissing, men den blir ikke så mye brukt. Det er noe med å få ting ned på ark og bare spre det ut foran seg. Så vet ikke om det var det smarteste kjøpet. Jeg er ikke så god på pene og ryddige skisser, og bruker det mer som nøkkelord på hva jeg tenkte. Legger ikke mer arbeid i det enn at jeg greier å huske idé og røff komposisjon i etterkant. Så tar jeg ofte dårlige mobilbilder av skissene, får dem over på Macen, og begynner digitalt. Etter det jobber jeg mer strukturert. Ganske iterativt egentlig, hvor jeg legger til, og endrer på ting etter hvert. Drar og skalerer med «transform tools», senker «opacity», og skisser nytt raskt lag over det gamle – helt til jeg føler at det stemmer, og at jeg kan begynne med linjer og maling. Høres kanskje mer omfattende ut enn det er, for det går rimelig fort.
– Utstyrsmessig så har jeg utviklet ganske bra Stockholm-syndrom til Adobe-pakken, så det er gjerne Photoshop det går i, og Intuos Wacom – av modellen før de begynte å legge på sånn ekkel teksturer på plata! Stuck in my ways der, men de begynner å bli vanskelig å finne. Så pling på om du har ett til overs!
– Hva kjennetegner streken din?
– Det er så vanskelig å svare på. Kanskje først og fremst veldig stiliserte greier med rene og klare linjer? Selve rentegningen av lineart synes jeg er utrolig tilfredsstillende. Prøver også ofte å få inn litt humor, rare litt nasty karakterer og leken håndtegnet typografi der det passer seg. Med litt skitt og støv blandet inn i det hele. Litt sånn lekent, søtt groteskt? Jeg har en venn som sier han synes jeg er skikkelig flink til å tegne stygge ting, som kanskje oppsummerer det bra. Det er gøy å variere litt også selvfølgelig, og jeg har roet det veldig ned i barnebok-arbeidet hittil, men jeg føler vel at det er den stilen som er ‘min greie’. Om jeg bare setter meg ned for å tegne noe uten å planlegge, blir det fort noe i den duren. Jeg er også glad i litt mer realistisk tusjtegning, men har ikke fått så mange muligheter til å bruke det i jobbsammenheng enda.
– Hva opplever du som forskjellig mellom å jobbe med bokprosjekter og kommersielle oppdrag?
– Jeg er jo litt fersk på bokmarkedet, men jeg kjenner allerede at det er veldig gøy å få fordype seg over lengre tid i samme prosjekt, og å ‘bli kjent’ med karakterene man jobber med. Også er det veldig gøy at forlagene oppfordrer deg så mye til å sette ditt eget stempel på arbeidet. Det blir ganske hard kontrast til klare kundebriefer med lite slingringsmonn. Gøy på sin måte det også da! Men ja, de bokprosjektene jeg har vært med å gi ut hittil har definitivt gitt mersmak!
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Akkurat nå er det veldig travelt. Jeg sitter og finpusser på de siste illustrasjonene i Milos univers 2: Potteplantenes hevn, som er barnebokserien jeg har med forfatter Christopher Pahle for Aschehoug. Det har jeg kost meg utrolig mye med, og er rimelig fornøyd med resultatet! Christopher skriver så sykt gøyale scenarioer, og jeg får tegnet så mye rart. Denne gangen glemmer Rolv å vanne potteplantene til tanten sin. Milo redder dagen med kometgjødsel fra verdensrommet, som er hakket for effektivt, og plantene blir litt væla livlige – og vil ta hevn for dårlig vanning. Boken kommer på markedet 1. november! Gleder meg masse til å vise fram det vi har jobbet med!
– Også er vi allerede i gang med litt skisser til tredje bok i serien, hvor karakteren Ibbi får hodelus, og gjengen krymper seg ned for å ordne opp i problemet. Den kommer ut på våren neste år. Da kommer det også et nytt barnebokkonsept som jeg har med Sverre Bjørstad Graff, på Gyldendal – som blir det neste jeg skal jobbe med nå. Også jobber jeg blant annet med noen tegnefilmer med produksjonsselskapet Knæpp som vi skal ha ferdig før året er omme. Så det er mye gøy som skjer akkurat nå!
– Hva inspirerer deg?
– Det er jo inspirasjon å hente overalt. Det jeg trekker mest inspirasjon fra – stilmessig iallfall – er vel ting jeg likte selv som barn. Jeg elsker hele den litt grungy og rare estetikken fra 80 og 90-tallet, à la Ren & Stimpy. Mad Magazine, Pyton og ting med den type ‘rampete’ strek henger igjen ganske bra. Eldre greier som Fleischer Studios og tidlig Disney også. Mye overdrevne grimaser, og gummistrikklemmer som flagrer all over the place. Liker også veldig godt street art (uten at jeg har prøvd så mye selv enda). Popkultur generelt egentlig. Også følger jeg jo med på mye forskjellig i illustrasjonsverdenen. Veldig fan av tegnere som Mattias Adolfsson, McBess og Brandon James Scott, for å nevne noen.
– Når det gjelder det å få inspirasjon så er det å reise det store. Ikke at jeg gjør det så veldig ofte, men jeg prøver å få til minst én tur i året til en eller annen design- eller illustrasjonsfestival. Det er en skikkelig oppkvikker motivasjonsmessig, og fører alltid til mange nye ideer. Jeg reiser gjerne med de flinke folka jeg deler kontor med på coworking-spacet OLO i Trondheim, som også er en ting som absolutt inspirerer meg, å bare være og jobbe blant andre kreative, og følge med på det de gjør. Så jeg koser meg ganske bra der!
– Er det noen bildebøker eller serier du husker spesielt fra barndommen?
– Ååh, mye! Jeg husker jeg var helt sykt betatt av boken Dinotopia, av James Gurney. Det var en fantasyserie hvor mennesker og dinosaurer levde sammen på en uoppdaget utopisk øy. Og det var så nydelig illustrert, med så mye spennende world building og ting å oppdage på hver eneste side. Var kanskje ikke så opptatt av selve historien, for den husker jeg nesten ikke. Men tegningene er crystal clear. Jeg må ha bladd igjennom den boka til den gikk i oppløsning.
– Det andre store var nok tegneserien Skrues liv – og cirka alt annet laget av Don Rosa. Det var noe med alle de små detaljene han hadde i arbeidet som bare traff meg, uten at jeg helt visste hvorfor jeg likte det. Det var en slags «underground comic vibe» til det han lagde. Alt var litt skittent og nedslitt, og det var alltid små parallelle historier med hele handlingsforløp som foregikk i bakgrunnen. Gjerne noe «comic relief», rotter ut på eventyr eller noe i den gården. Synes det gav så mye ekstra, og gjorde det skikkelig gøy å lese igjennom historiene igjen i senere tid! Så jeg håper å kunne gjøre litt av det samme i bøkene jeg jobber med!
Du kan se flere av Allan Ohrs arbeider på allanohr.com, Behance og Instagram.