Hopp til innholdet

Victoria H. Hamre, månedens illustratør i desember 2021 og januar 2022

Kokosbananas og forte-seg-roboten, illustrasjon: Victoria H. Hamre, Cappelen Damm 2021

Victoria H. Hamre hører nesten utelukkende på musikalmusikk, og elsker dataspill, men sier hun er dårlig til å spille. Hun har jobbet som grafisk designer og tegnelærer, men er nå illustratør og tegneserieskaper på heltid. Hamre er for tiden aktuell med illustrasjonene til lydbokfavoritten Kokosbananas.

Hun har jobbet som illustratør siden 2014, og på heltid fra i år. Hamre er utdannet innen maleri fra Einar Granum Kunstfagskole og en master i kunsthistorie og kuratering fra Universitetet i Oslo. Hun bor i Asker der hun deler hjemmekontor med samboeren Mads og katten Olga.

– Hvorfor tegner du?
– Det enkle svaret er at det alltid har vært det jeg har hatt mest lyst til å gjøre – jeg har, som mange andre, tegnet fra jeg var liten og har alltid elsket å finne opp rare figurer, leke med farger og fortelle historier visuelt. Siden jeg også trives best i mitt eget selskap falt det naturlig å pusle med kreative ting, og selv om jeg har prøvd ut mye forskjellig var det alltid tegningen jeg kom tilbake til. Det å få illustrere bøker og lage tegneserier har også vært en morsom måte å nå ut til omverdenen, og jeg liker tanken på at barn kan vokse opp med ting jeg lager på samme måte som jeg vokste opp med andre sine tegneserier og bildebøker. For meg er det rett og slett ingenting som måler seg med det å få tegne – det er det morsomste jeg vet om, og er noe jeg alltid ser frem til uansett hvor trøtt og sliten jeg måtte være.

– Kan du fortelle litt om hvilke ulike teknikker du benytter?
– De siste årene har jeg for det meste jobbet digitalt i Photoshop eller Procreate, hvor jeg ofte bruker gouache/vannfarge-pensler eller tusj/penn-pensler. Tidligere har jeg vært innom ulike tradisjonelle medier, men jeg trives nok best med det digitale ettersom jeg liker rene linjer og klare farger – i tillegg til at det er veldig praktisk å ha alt man kan ønske seg av farger og pensler klare til bruk hele tiden. Når jeg jobber digitalt arbeider jeg ofte i mange lag hvor jeg bruker ulike effekter for å lage skygger, lys og tekstur, og jeg liker å eksperimentere med nye pensler og teknikker med jevne mellomrom.

– Hvordan har det vært å sette bilder til den populære lydbokserien om Kokosbananas?
– Det har vært kjempemorsomt! Kokosbananas har vært det perfekte prosjektet for meg som elsker å tegne fargerike karakterer og mat, så jeg har virkelig fått kose meg med disse bøkene. Det har selvfølgelig også vært morsomt å jobbe med historier som mange allerede er glad i, og å få jobbe med en så dyktig forfatter som Rolf Magne G. Andersen – selv om det også har vært litt nervepirrende! Gjennom arbeidet med de to første bøkene har jeg også lært mye av de dyktige redaktørene jeg har jobbet med, og det har vært veldig artig å få illustrere alle de rare tingene Kokosbananas finner opp og finner på. Så jeg håper at jeg får følge Kokosbananas gjennom mange nye spennende eventyr i fremtiden!

– Du har spesialisert deg på å illustrere mat?
– Tja, kanskje litt? Mat var noe jeg egentlig syntes var helt uinteressant å tegne, frem til jeg for noen år siden ville teste ut ulike tegneteknikker og tenkte at mat ville være et enkelt og fint motiv å bruke til det formålet. Etter det forelsket jeg meg i mat som motiv, så når jeg skal slappe av eller kose-tegne så er det ofte mat og matvarer det går i. Det er nok også derfor mat har begynt å snike seg inn i andre ting jeg arbeider med – som i tegneserien min Miso hvor alle karakterene er en blanding av en type mat / en ingrediens og et dyr. Der er det jo blant annet ramenpadder (da skilpadder med ramensuppe i skallet sitt), chili-frosker, burgerkrabber og sushi-seler som bruker mat som pynt eller statussymbol, eller lager mat som andre kan få spise – så de er en del av et svært kulinarisk samfunn.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Akkurat nå jobber jeg med den neste boken i Kokosbananas serien i tillegg til en oppfølger til tegneserien min Miso som ble utgitt av Überpress i 2020. Jeg har også et par andre litt mer hemmelige prosjekter jeg jobber med, i tillegg til små mini-prosjekter som sniker seg innimellom de større oppdragene. Så jeg har heldigvis mye å gjøre! Neste år håper jeg på å få kommet et stykke på vei med tegneserieprosjektet, så nå driver jeg og skriver historien og designer karakterer slik at jeg kan begynne med et skissemanus til våren.

– Er det noen bildebøker eller tegneserier du husker spesielt fra barndommen?
– Faren min samler på tegneserier, så når jeg var liten leste jeg mange av bøkene hans, hvilket hovedsakelig var stripeserier som Pondus, Tommy & Tiger’n, Zits, Nemi, Billy etc. Etter hvert gikk jeg over til å lese mer manga-serier, hvilket er det min egen samling av tegneserier hovedsakelig består av, selv om samlingen min med norske, amerikanske og europeiske serier også har vokst mye de siste årene. Det jeg leste mest av som liten var nok seriene til Arina Tanemura, som er veldig jentete, glitrete og magiske, i tillegg til serier som Fullmetal Alchemist og One Piece. Som tenåring leste jeg seriene til Hakase Mizuki, og forelsket meg spesielt i en bok laget av Inio Asano kalt Solanin, i tillegg til Blacksad-bøkene. Nå for tiden leser jeg mye norske serier, og liker blant annet Ingen Visste-serien til Mac & Andreas Håndlykken, bøkene til Tegnehanne, samt Katten og Kråka laget av Trine Lise Normann, Are Edvardsen og Arild Torvund Olsen.

Victoria H. Hamre har også illustrert eventyrantologien Ut på eventyr, som utkom i høst, med et mangfold av karakterer. Helene Uri, som er ansatt ved instituttet er redaktør for antologien og har også skrevet et av eventyrene. Blant bidragsyterne finner vi også Nina Lykke, Frode Grytten, Vigdis Hjorth, Audhild Solberg og Mahmona Khan.

Se mer på nettsidene til Victoria H. Hamre

Relaterte innlegg