Kulturdepartementets priser

Litteratur for barn og unge er like uensartet som litteratur for voksne, både når det gjelder sjanger og kvalitet. Barne- og ungdomslitteraturen merkes riktignok med flere navn; dagbokbøker, hestebøker, prinsessebøker, vitsebøker, bildebøker, lettlestbøker, kjærlighet, thriller, grøsser, fantasy, fabel, science fiction, dystopi, humor…. og ja, dessverre, stemples fortsatt noen jentebøker eller guttebøker. Juryen har lest seg gjennom alle kategoriene. Vi har ledd, og til og med grått litt, rødmet og rast, kastet bøker i veggen – og kurret i frydefulle grøss.

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2013 er offentliggjort, 17. februar 2014. For bokåret 2013 er til sammen 31 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor syv priskategorier: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Noe av det som preger bildet, er hvor sterkt de enkle fortellingene fra hverdagslivet står. Det er gjerne de små episodene fra en nær og gjenkjennelig hverdag som det gripes fatt i. Hverdagsskildringene er først og fremst knyttet til barn og ungdoms forhold til familien sin. Foreldre, steforeldre og foreldres nye venner og kjærester prøver stort sett å oppføre seg så godt de kan, men de gjør ikke alltid livet så lett å leve for de unge hovedpersonene.

Flere av dagens barnebokforfattere, særlig de som skriver for eldre barn og ungdom, vegrer seg ikke for å ta opp vanskelige emner. Og de eksperimenterer gjerne med fremstillingsformen. I 2004 har vi mange eksempler på bøker med upålitelige fortellere – og bøker med vanskelige, alvorstunge emner. Temaer som gikk igjen, var skilsmisse, død, sykdom – og mystiske, uforutsigbare hendelser eller indre, urovekkende følelser.

De bøkene vi husker, også etter at vi er blitt voksne, har den egenskapen at de evner å bite seg fast i oss. De skiller seg ut fordi de har noe å fortelle, noe vi tvinges til å tenke videre på etter at vi har lest ferdig. Slike bøker får oss til å søke mot nye litterære erfaringer og leseopplevelser. Og skal vi snakke om leseutvikling i et langtidsvirkende perspektiv, så er det her vi må gå inn.