Av Assad Nassir, norsklærer ved Sogn videregående skole og tidligere student ved NBIs forfatterutdanning
Det finnes lite eller ingen informasjon om barnelitteraturen i Pakistan på norsk eller engelsk. Så da jeg skulle finne ut noe om denne litteraturen så var Lahore, Pakistans kulturelle hovedstad, et naturlig sted å starte. Der fant jeg litteratur for barn, hyllemeter på hyllemeter med litteratur for barn.
Målet mitt er å gi en oversikt over barnelitteraturen i Pakistan, hva slags barnelitteratur som finnes, og prøve å si noe om hva som karakteriserer den. Vi kan begynne med å dele litteraturen i tre kategorier. Den første kan vi kalle religiøst fundert litteratur, den andre nyere religiøst orientert litteratur og den tredje kategorien samler folklore, eventyr og folkefortellinger og andre muntlige fortellinger.
Religiøst fundert litteratur
Innenfor denne kategorien finner vi fortellinger som henter sitt innhold i religiøse tekster. I tilfellet Pakistan, som er et muslimsk land, blir Koranen det religiøse fundamentet for barnefortellingene. Her finner vi fortellinger fra koranen som har blitt forenklet og tilpasset barn. De er også ofte gjennomillustrerte, men illustrasjonene tilfører ikke teksten noe i betydelig grad. Disse historiene har også som oftest en rammefortelling og fortelleren er alltid en tydelig voksenperson som forteller til et barn. Voksenpersonen og barnet manifesterer seg både som mennesker og som dyr.
Flesteparten av historiene i mitt utvalg er dyrefortellinger, men det kan også være at det er dyr i rammefortellingen som forteller om mennesker. Blant disse historiene fant jeg også historier om profeten Muhammed, og det var interessant å se at profeten Muhammed var tegnet i bøkene, men som en mannlig skikkelse uten ansikt.
Det er jo ikke noe nytt at profeten Muhammed har blitt, og blir, tegnet av muslimer, det essensielle er hvordan man gjør det. I Koranen står det en del om dyr og det blir brukt i utstrakt grad i barnefortellingene som er basert på koranen. For å nevne et eksempel besøkte jeg dyrehagen i Lahore ved en anledning. Ved inngangspartiet var det plassert høyttalere hvor en kunne høre resitasjon fra Koranen, og det som ble resitert handlet utelukkende om dyr.
Nyere religiøst orientert litteratur
De nyere religiøst orienterte bøkene har et større fokus på at leseren skal lære noe om religionen. Det er altså ikke fortellinger fra koranen, men det er fortellinger som skal lære barnet å utøve religiøse ritualer, for eksempel bønn. I disse bøkene er det også et større fokus på aktivisering av leseren, og et eksempel på det er en aktivitetsbok jeg fant som heter My ramadan fun book.
Disse bøkene er stort sett å finne på engelsk, eller som tospråklige (engelsk og urdu). Det er naturlig å sammenligne denne typen bøker med bøker som har fokus på læring gjennom lek og moro.
Dette er bøker for barn i alderen 3-6 år. I min lokale bokhandel i Oslo har jeg funnet bøker som Lær å telle, Lær bokstavene og andre, og disse faller inn under den samme kategorien som My Ramadan fun book.
Det som er interessant er at disse bøkene som jeg fant i Pakistan, ikke er produsert i Pakistan. De blir gitt ut av et muslimsk forlag i India, og alle bøkene blir gitt ut på engelsk. Denne typen litteratur finnes også i Norge, på norsk, men i veldig liten grad. Jeg har sett noe, men kjenner ikke bøkene godt nok å kunne si noe om dem. Det kan være et marked for dette her, så spørs det bare om det finnes forlag som vil satse på denne typen litteratur.
Eventyr og fortellinger
Folklore, eventyr og andre fortellinger utgjør den største delen av barnelitteraturen i Pakistan. I denne kategorien finner vi typiske tradisjonelle eventyr om prinser og prinsesser, om magikere og magiske gjenstander, eventyr som er godt kjente i den europeiske kulturkrets. Eventyrene er selvfølgelig ikke identiske med de vi finner i Europa, men det er de samme fortellingene med lokale variasjoner. Her finner vi også historier fra tusen og en natt, de mer barnevennlige i hvert fall, og vi finner historier fra den persiske kulturkrets.
I likhet med bruken av dyr i historiene fra Koranen, finnes det også her mange eventyr og fortellinger om dyr, og om dyr og mennesker. Når det gjelder fortellinger om dyr og mennesker, hadde det vært interessant å se nærmere på hvordan forholdet mellom dem beskrives i folkeeventyr sammenlignet med historiene fra Koranen. Dessverre er det ikke plass til det her.
Men man kan tenke seg at det kunne vært spennende å undersøke det samme om forholdet mellom mennesker og dyr i europeiske folkeeventyr og i bibelen. Uansett, det er i denne kategorien et så stort mangfold av tekster at det er vanskelig, om ikke umulig å få en oversikt over alt.
Lese for å lære
Det som kjennetegner all barnelitteratur i Pakistan, ihvertfall det jeg har kommet over, som er over 300 titler, er fokuset på at en skal lære noe av det en leser. Nesten alle bøkene har spørsmål til teksten som leseren kan svare på for å sjekke om han eller hun har fått med seg det viktige.
Rent lesestrategisk fungerer det veldig godt, og samme metode blir brukt i språkopplæring i Norge. Men da blir det ikke noe fokus på lesing som opplevelse. For eksempel er det en bokserie som heter Rumis historier en skal lære noe av. Dette sier alt om hvor fokuset ligger.
Det kan virke som om mangfoldet ikke er så stort. Og det kan virke som om barnelitteraturen er fattig hvis en sammenligner med norsk barnelitteratur. Men en skal ha i mente at i følge FN er ca. halvparten av befolkningen i Pakistan analfabeter. Dette påvirker muligens litteraturens utvikling og utbredelse.
I tillegg skal det også sies at det skrives så å si ingen nye bøker for barn i Pakistan. Barnelitteraturen i dag er den som samme som for 40 år siden da mine foreldre vokste opp. Den har kommet i nyere utgivelser, noen har fått nye illustrasjoner, men i all hovedsak er det de samme tekstene, de samme fortellingene.
Men, hvis en ser på hva som blir skrevet for tv er det mye mer enn hva som kommer ut i bokform. Dette kan sees i sammenheng med den høye andelen av analfabeter i Pakistan. TV-serier kan sees og forstås av folk som ikke kan lese og skrive, derfor når de ut til flere, og det er tilgjengelig for flere. Derfor er det mange forfattere i Pakistan som skriver mer for TV enn i bokform, rett og slett fordi det er lettere å leve av.
Dette var en kort, og forhåpentligvis lærerik oversikt over barnelitteraturen i Pakistan. Barnelitteraturen i Pakistan og Norge er mange år fra hverandre i utviklingen, men mitt håp er at pakistanske forfattere skal bli like gode fortellere for barn som de er for voksne. Og jeg er ganske sikker på at om norske barnebøker hadde blitt gitt ut i Pakistan, hadde det hjulpet en god del på veien.