Opptak til forfatterutdanninger i skjønnlitteratur og faglitteratur

Norsk barnebokinstitutt tar opp studenter til en to-årig skjønnlitterær forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur, samt en ett-årig forfatterutdanning i faglitteratur for barn- og ungdom.

FORFATTERUTDANNING – SKJØNNLITTERATUR
Norsk barnebokinstitutt tar opp studenter til en to-årig skjønnlitterær forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Utdanningen starter 29. august 2013 og avsluttes 12. juni 2015. Utdanning er godkjent som høyere utdanning på bachelor-nivå og gir 60 studiepoeng ved avlagt eksamen i kunstnerisk skriving, tekst- og teoristudier og litteraturformidling. Det settes av to studentplasser og eget utdanningsstipend til søkere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Midtøsten og/eller Latin- Amerika.

Les mer om studiet og opptakskravene

FORFATTERUTDANNING – FAGLITTERATUR
Norsk barnebokinstitutt tar opp studenter til en ett-årig forfatterutdanning i faglitteratur for barn og ungdom. Utdanningen starter 5. september 2013 og avsluttes 6. juni 2014. Den faglitterære forfatterutdanningen er et prosjekt i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Les mer om studiet og opptakskravene

FOR BEGGE UTDANNINGER ER SØKNADSFRIST ONSDAG 15. MAI

Hva sier studentene selv om å studere ved NBI?

Vera Micaelsen
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2011-2013

To makeløse år.
Jeg er i gang! Jeg skriver! Jeg er forfatter. Norsk barnebokinstitutts utdanning har gitt meg trygghet og erfaring. Den har gitt innsikt og kunnskap om teori og litteraturhistorie og gjør at jeg føler jeg står solid plantet i litteraturen. Vi tuller mye med at alle forsnakker seg og kaller det kurs, – UTDANNING! roper vi, – det er ikke et kurs, det er en UTDANNING! Og det er det. Vi som er så usedvanlig talentfulle (for det må man nemlig være) og så heldig at vi har fått lov til å gå denne skolen, har fått utdanning i det å skrive skjønnlitterært for barn og unge. Det er unikt, og det er fantastisk. Det har vært to makeløse år og de kommer til å prege resten av mitt liv.
Ayse Koca
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2011-2013

Jeg tenkte aldri at jeg en dag kom til å begynne å skrive min egen bok. Men jeg drømte om det. Jeg elsket å lese bøker og levde meg inn i universer skapt av andre. Jeg slukte alt jeg kom over på biblioteket. Ikke visste jeg at disse fantastiske historiene ville skape en slik skrivetrang. Og jeg skrev, diktet opp rare historier og karakterer, som aldri fikk se dagens lys.

Ikke visste jeg at jeg en dag kom til å søke på en forfatterskole. Forfatter? Det var jo bare en drøm. Ikke visste jeg at jeg kom til å være en av de heldige som fikk plass på NBI heller. Plutselig befant jeg meg i et historisk bygg, i et litterært univers jeg ikke ante fantes. Jeg gledet meg som en unge til alle møtene med likesinnede, litterært sultne og skrivehungrige medstudenter, dyktige forelesere og herlige møter med flinke norske forfattere. En av dem kom til å bli min veileder/konsulent og pushe meg videre i skrivingen.

Nå, etter snart to år med studier, sitter jeg med et bokprosjekt. Jeg tenker at drømmer kan bli virkelighet, bare du holder liv i dem. Takk til Dag, Ewo, Ewos Erkeengler, alle dere kule, fine og inspirerende medstudenter/venner, forfattere og foreleserne Kristin, Kjersti, Hanne og Lin.
Pia Tveterås
Faglitteratur for barn og unge 2012-2013

«Barnebokinstituttet – hva er det?» Folk blir ikke stort klokere når jeg sier hvor jeg er student om dagen. «Sakprosa for barn? Skolebøker, for eksempel? Leksikon? Store faktabøker med bilder? Skal du bli forfatter? Tjener man noe på det, da? (Snøft, lykke til!)» Det kjennes litt som da jeg gikk på videregående og ville bli rockestjerne. Sånn: «ja, særlig…». Bare at denne gangen, tror jeg ikke at jeg kommer til å bli rik. På penger, i hvert fall. Hvorfor søkte jeg, da?

Jeg lurte egentlig ikke så mye på det. Jeg er glad i barn. Jeg er glad i å skrive. Jeg har ikke lurt så mye på det etter at jeg startet, heller.Jeg kom ikke inn på instituttet første gangen jeg søkte, så jeg tenkte at nå skulle jeg vise dem! Men alle er så hyggelige og flinke, at jeg ikke engang klarer å være bitter på elevene som utkonkurrerte meg sist. De ansatte har jeg tilgitt, siden jeg var så ung og dum den gangen (23 år og full av erfaring nå).

Jeg må innrømme at jeg ble litt starstruck da Jon Ewo deltok i opptaksintervjuet mitt. Da Hilde Hagerup holdt foredrag. Og ikke minst da jeg fikk en av tekstforfatterne bak Huset med det rare i som lærer og konsulent. Vi er ti i klassen som arbeider med hvert vårt prosjekt. Det skal være i mål før sommeren. Ingen av oss har lyst til å slutte da. Endelig har vi satt av tid til å skrive! Vi har hverandre. Vi får hjelp. Og vi har et trygt sted å være. Kanskje det er derfor jeg ikke har noe imot at folk rynker på nesa når jeg sier hva jeg vil bli?
Fabiana Botrel Sorter
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2011-2013

Da NBIs forfatterutdanningsleder Dag Larsen ringte meg for si at jeg hadde kommet inn på studiet skrek jeg. Høyt! Og tenkte, «nå ombestemmer han seg!». Men nei, han er godt vant til eksentriske, emosjonelle, rare folk. Fordi det var sånn jeg følte meg, en raring som ikke passet inn noen steder. Ikke i Brasil, hvor jeg opprinnelig kommer fra. Ikke i Norge, hvor min aksent tidlig avslører at det er noe ved meg som ikke stemmer helt. I det øyeblikket han fortalte meg den store nyheten, fikk jeg bekreftet at jeg hadde potensial til å bli en barnebokforfatter; at den trangen jeg hadde til å skrive ikke var galskap, men noe positivt jeg skulle få muligheten til å utvikle; og at jeg kunne skape noe nytt nettopp fordi jeg kommer fra to steder.

Det jeg har fått i løpet av utdanningen er mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Vi lærer håndverket, ja, det tekniske som alle forfattere jo må kunne. Men forfatterutdanningen ved NBI tilbyr studentene utrolig mye mer. Vi møter dyktige, åpne, ærlige og kreative forelesere og veiledere som leder hver eneste en av studentene inn i sin kjerne for å hente inspirasjon og motivasjon. Hver student får hjelp til å finne sin egen stemme og det de faktisk har lyst til å formidle med historiene deres.

Og ikke minst traff jeg likesinnede, folk like «gale» som meg selv. Interessante, nysgjerrige og generøse medstudenter med hvem jeg kan dele mine tvil og frustrasjoner, men også gleden av å få det til, av å skrive noe som andre får lyst til å lese. Høsten 2011 begynte jeg en reise. Nå er det for sent å snu. Jeg kommer for alltid til å være takknemlig til NBI for det.
Ellen Fjestad
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2007-2009

Å være student på NBI er å være på vei. På vei til et sted du ikke vet hvor er. På vei til et sted du har hatt inne i hjertet ditt hele tiden. På vei til et sted hvor fargene er annerledes. Lydene har lukt, og vinden synger. Et sted hvor skikkelsene du møter kan ha blått hår og sølvsko, horn i panna eller hatt og frakk. Et sted hvor bøkene er tomme, og venter på ditt navn på forsida. Hvis du jobber hardt. Du har en penn. Hvis du vil.

Manuset jeg begynte på på NBI, ble senere til ungdomsromanen Sammen skal vi holde himmelen. Den vant Schibsteds manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur 2011, blant 280 andre bidrag. Den ble utgitt året etter, og er nominert til Uprisen og Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur.
Oddmund Kårevik
Forfatterutdanning i skjønnlitteratur 2011-2013

Det var ei god venninne som sa det til meg.
– Hvorfor ikke søke?

Og eg måtte ta meg i det. Koffor ikkje? Kva hadde eg å tape på det. Okei. Eg kunne sjølvsagt risikere å bli skuffa. Kanskje eg ikkje kom inn. Men eg søkte. Etter intervjuet ringte eg den same venninna.
-Jeg tror du kommer inn, sa ho. Det trudde eg også. Eg synst eg hadde gjort eit strålande intervju.

Om noko, så har kanskje åra på NBI har gjort meg litt meir audmjuk. Eg var iallefall svært heldig. Eg kom inn. Heilt på tampen. Som den siste i gruppa. Og for å sitere eit kjend dikt av Robert Frost: «and that has made all the difference.» Eg har fått utvikla meg på svært mange måtar. Til dagleg jobbar eg som bibliotekar for barn og unge. Alt det eg har lært i løpet av studiet, både om barnelitteratur, litteraturformidling og teori, går rett inn i min kvardag. Der eg er. No. Aller mest spennande har det nok likevel vore å få sjanse til å utvikle meg sjøl som skrivar. Eg har definitivt blitt ein betre lesar. Både når det gjeld eigne og andre sine tekstar.

Hvis du har litt lyst til å søke, så er det ikkje noko å tvile på. Ikkje i det heile tatt. Og eg er nesten litt misunneleg for at det er du, og ikkje eg, som skal gå på dette studiet. Denne gongen. Lukke til.
Synnøve Borge
Faglitteratur for barn og unge 2012-2013

skriver sakprosa

veider virkeligheter

en sval bris følger blyanten

tegnene blir tydeligere

vi er alle barn
Marianne Kaurin
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2009-2011

Utdannet forfatter? Det er det vel ikke noe som heter!

Jo, tenk. Hvis du i utgangspunktet synes det er gøy å skrive, hvis det gir deg noe helt spesielt, hvis du lurer på om du har talent til å drive det litt videre, få til noe mer, prøve deg fram, da bør du søke opptak på NBIs forfatterutdanning. Gjennom utdannelsen fikk jeg både teoretisk og praktisk tilnærming til det å skrive. Jeg fikk møte ulike forfattere og bli kjent med måten de jobber på. Jeg fikk tilbakemeldinger på det jeg selv skrev og mulighet til å gi tilbakemelding på det andre skrev. Og jeg lærte en hel rekke med knep for å skru tekstene sammen på best mulig måte, få fram nyansene, språket, rytmen, stemmen. Boken jeg nå har utgitt er et resultat av andre året på utdanningen. Den hadde ikke blitt til hvis jeg ikke hadde mannet meg opp og sendt inn søknaden.

Og vips, etter to fantastiske år, er jeg utdannet forfatter. Utdannet. Med studiepoeng og det hele. Og så gøy det var!
Veronica Salinas
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2009-2011

NBI var for meg et drømmested! Jeg fikk lese mye, skrive mye og utvikle meg som en skaper og en formidler av litteratur. Jeg føler meg sterk og solid etter de to årene på NBI. Da jeg søkte opptak var jeg utdannet skuespiller og språkviter.

Det var utrolig spennende å komme til NBI hvor jeg kunne bruke hele meg, slik jeg var, inn i en skriveprosess. Det året jeg kom inn på utdanningen var vi tolv studenter. Alle våre stemmer ble tatt vare på, hver av oss lærte å bruke hele oss i våre egne prosesser.

Vi lærte å lytte til oss selv og til hverandre. Resultatet var en gjeng med 12 helt forskjellige stemmer!! Jeg ble ordentlig kjent med den nordiske barne- og ungdomslitteraturen, med bokbransjen og først og fremst med mine egne begrensinger og min kapasitet i en skapende prosess! Dette gjorde at etter jeg ble ferdig med utdanningen, det vil si mellom 2011 og 2013, har jeg gitt ut en bildebok, en barneplate og to teaterstykker! Det er ikke verst det! NBI har fylt så mye bensin i min motor at jeg holder på å eksplodere av kreativitet og glede!

Christine Calvert
Forfatterutdanningen i skjønnlitteratur 2011-2013

«Ja, det er Dag Larsen som ringer fra NBI.» Shit, shit, yes, yes, yes, jeg har kommet inn! Jeg må bare ringe alle jeg kjenner og legger ut på fjesboka og tvitre litt, og, forresten, har jeg sagt at jeg kom inn???

Jeg har skrevet et par fagbøker fra før, men dette er noe heeeelt annet, sister og broder.

Dette er en utdanning som har gjort meg til en bedre leser og skribent. En utdanning som har rotet og rørt opp i tanker og minner fra min egen barndom. Den eneste utdanningen som har fått meg til å grine på do i pausen (selv om jeg vanligvis ikke gjør slikt, altså).

For det skjer noe med deg når du skriver frem din stemme. Det skjer noe med tekstene dine. Jeg har lært om identitet, kjønn og makt. Helter og heltinner. Poesi og fantasy. Jeg har blitt blodfan av Tokerud og Rommen skoler, som lot oss utsette Petter, Marlon, Veronica, Alina, Divya, Mehdi, Hiba, Alina, Ananthan og Hajrah for våre skrivekurs. Dere ruler!

Jeg har lært om upålitelige fortellere og overpedagogiske hensikter. Og jeg har lært at jeg skal aldri, aldri skal skrive dyrefortellinger igjen. (Men masse annet!) Til deg, kjære leser, vil jeg si: Hvem skal skrive boken din for deg – hvis du ikke skriver den selv?