oktober 2014

Denne antologien tar utgangspunkt i alle type tekster som har ungdom som målgruppe. Dermed blir både fagbøker, film og digitale tekster inkludert. Både norske fagbøker og ungdomsfilmer blir belyst.

Mange av de mest kjente tegneseriebøkene/grafiske romanene for ungdom og voksne handler om fortid, minne og identitet, og i denne boka drøftes flere av dem. Art Spiegelmans Maus skildrer farens Holocaust-opplevelser, og i Persepolis formidler Marjane Satrapis sin egen oppvekst i Teheran i revolusjonstida.

Hvordan reflekteres nye medieerfaringer i barne- og ungdomslitteraturen? Hva skjer med tekstene når de forflyttes mellom bl.a. bok, filmlerret, TV-skjerm, nettbrett og mobiler? Og hvordan møter barn og unge denne litteraturen på de ulike plattformene?

Bildeboka har etter hvert blitt «a sophisticated art form that has provided a space for some of the most exciting innovations in the field of children’s literature (sometimes even going beyond innovations in adult literature)» slik redaktørene påpeker i sin innledning.

Alf Prøysens historier om Teskjekjerringa har blitt oversatt til over 20 språk, men disse fortellingene har fått forholdsvis liten oppmerksomhet hos forskerne.

Sandra Beckett har i en årrekke forsket på ulike remedieringer av eventyret om Rødhette og viser hvordan det har blitt «A Global Fairy-Tale Icon». I denne boka legger hun fram mesteparten av grunnlagsmaterialet for å vise mangfoldet blant annet i tematikk og stil.

Hvordan utvikles tekstkompetansen i møte med ulike typer multimodale tekster? Hva må til for å hente kunnskap og opplevelser ut fra disse møtene? Første del av boka tar for seg hvordan ulike modaliteter som ord, bilde og lyd virker inn på meningsskapingen. Den andre delen henvender seg med egne kapitler til ulike typer skolefag.