Norsk barnebokinstitutt har to førsteamanuenser i litterær skrivekunst, samt én førsteamanuensis i visuell og digital litteratur. Kompetansen er gitt i tilknytning til instituttets akkrediterte undervisning, og er begrunnet i kvalitet og omfang av deres kunstneriske virke som forfattere og illustratører. De skal bidra til instituttets kunstneriske utviklingsarbeid i tillegg til å undervise.
Kunstnerisk utviklingsarbeid er en kunstnerisk parallell til forskning. I kunstnerisk utviklingsarbeid er det kunstnerens erfaring og innsikt som er utgangspunktet. Det er ikke det samme som forskning på kunst, som er blikket utenfra.
Kunstutdanningsinstitusjoner tilbyr stipendiatstillinger i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kunstnerisk utviklingsarbeid i høyere utdanning finansieres av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU, opprettet i 2003).
Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært en lovpålagt oppgave for høyere utdanning i Norge siden 1995. Siden kunst i norsk høyere utdanning hittil ikke har omfattet barne- og ungdomslitterær skrivekunst, forstått som at det ikke finnes hele studieløp opp til ph.d.-nivå i dette kunstfeltet, har ikke kunstnerisk utviklingsarbeid blitt et kjent begrep for slike forfattere. Her følger en forklaring på begrepet.
Hva er kunstnerisk utviklingsarbeid?
En arbeidsgruppe knyttet til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid fra 2005-07, ga følgende definisjon:
Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.
Hva slikt arbeid impliserer, diskuteres kontinuerlig i fagmiljøene. Kunstnerisk kjerne, refleksjon omkring prosess, metoder og kontekst, og synliggjøring av resultat, står sentralt.
Kunstneren arbeider altså med et kunstprosjekt, og skal samtidig reflektere rundt de kunstneriske prosessene. Både det kunstneriske resultatet og refleksjonen skal kunne oppleves av andre. Det må med andre ord foreligge dokumentasjon. Det er et poeng at slik dokumentasjon kan presenteres på ulike måter, i ulike former og medier, etter hva som er mest hensiktsmessig/naturlig for kunstprosjektet.
Tilsvarende internasjonale begreper er artistic research, og research in and through the arts.
Kunstnerisk førstekompetanse
Gjennomført og bestått stipendprosjekt gir kandidaten formell kompetanse som førsteamanuensis innen sitt kunstfag. Kompetansen er på samme nivå som det en vitenskapelig doktorgrad gir.
En kunstner kan bli kompetansevurdert som førsteamanuensis eller professor innen sitt kunstfag, uten å ha formell kompetanse gjennom utdanning. Dette skjer som regel i forbindelse med tilsettinger: det lyses ut stilling som førsteamanuensis eller professor i et kunstfag, og de som søker får vurdert sin kompetanse av en ekstern sakkyndig komité. Komiteens medlemmer skal ha første- eller professorkompetanse innenfor relevante fag.
Når en sakkyndig komité vurderer søkere for kunstnerisk førstekompetanse, er det søkerens kunstneriske virke som er den viktigste faktoren. Det er også krav om at søkeren skal ha erfaring innen undervisning og veiledning, men selv med pedagogisk erfaring, kan man ikke bli vurdert som å ha førstekompetanse dersom det kunstneriske ikke har høy nok kvalitet og stort nok omfang.
Les vår fagartikkelsamling Kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid
Les mer om kunstnerisk utviklingsarbeid:
- JAR, Journal for Artistic Research
- VIS, Nordic Journal for Artistic Research
- Nordic Journal of Art & Research