Veien til barnebøkene gikk via Statens Vegvesen for Camilla Billett. Hun er månedens illustratør i september.
– Hvorfor tegner du?
– Litt paradoksalt egentlig, for det var nok ikke foreldrene mine sin ambisjon om at jeg skulle bli illustratør da de foret ungene sine med tegnepapir og og annet variert tegneutstyr jeg var liten på 70-tallet. Heller en oppfatning av at det var god allmennutdanning å utvikle kreative evner og fokus på detaljer osv. Litt i samme gata som pianoundervisning. Pianoet ble det aldri noe greie på, men tegning derimot ble en lidenskap.
– I tillegg hadde jeg en lærer, Geggen, som var et stort forbilde. Hun oppfordret til og med de andre elevene til å gjøre som meg, tegne i timen, ha ha. Jeg tenker på henne nesten daglig, mange år etter. (Har forresten lest en undersøkelse om at du får med deg mer muntlig info om du drodler samtidig.)
– Fikk aldri noe kred hjemmefra for å gjøre illustrasjon til et yrke, så jeg utdannet meg til grafisk designer, og jobbet som art director i mange år. Lagde mange illustrerte jobber, heller det enn å bruke foto. Mange illustrerte jeg selv, En av jobbene jeg gjorde og illustrerte var en kampanje for Statens Vegvesen. Et par år etter fikk jeg en telefon fra en redaktør i Gyldendal. Hun refererte til illustrasjonene i denne denne kampanjen og lurte på om jeg ville illustrere en ny serie de skulle lage. Det gikk fint, og nå er det blitt 12 bøker i serien om Tor og Mia.
– På denne tiden hadde jeg sagt opp jobben min i reklamebyrået og jobbet selvstendig som grafisk designer og illustratør. Nå er det illustrasjon på heltid ispedd litt layout og Den kulturelle skolesekken.
– Pr. i dag har jeg illustrert 21 bøker. Å illustrere bøker er veldig annerledes enn å jobbe med kommersiell illustrasjon synes jeg, men jeg opplever allikevel at det har noe felles. Som at det finnes et underliggende narrativ og at det er en mottager i den andre enden som man må tenke på. Budskapet må dramatiseres på en slik måte at det blir en god historie som finner leseren.
– Men i bøkene kan man kan dvele mer ved detaljene, få anledning til å være mer subtil og bruke fantasien friere, finne en rytme og skape et refleksjonsrom. Leseren kan bruke tid og gjerne oppdage nye ting ved gjentatt lesning.
– Jeg er overbevist om at bøker for barn kan forandre verden, fordi en god historie, fortalt på en god måte, kan åpne opp for andre perspektiver og gi en følelse av at andre kan føle det samme som deg. Jeg har selv bøker med meg fra barndommen som er målbærere for hvem jeg er i dag.
– Kan du fortelle litt om teknikken din?
– Streken min har utviklet seg underveis. Den første teknikken var litt bundet opp i tidligere jobber (Tor og Mia), og ble tegnet med en sort tusj med myk gummitupp av typen Pentel Brush Pen, deretter scannet og fargelagt i Photoshop.
– Og jeg liker å tegne med blyant, det har jeg alltid gjort. Både fordi jeg har mer kontroll kanskje med også det litt skitne uttrykket. Har lett meg frem til slike Pentel GraphGear trykkblyanter som ligger perfekt i hånden, samt tynne viskelærpenner. Mange av jobbene mine er en kombinasjon av blyanttegninger og digital farge. Det er fint å variere litt stilmessig. I det siste har jeg nesten bare gjort digitale illustrasjoner. Bruker Wacom Intuos og har kjøpt meg iPad og god penn, men må nok snart stjele den tilbake fra furry-datteren min på 12.
– Jeg kan bli litt lei av meg selv og da er det bra å kunne gi seg selv nye utfordringer. Har hørt at det kan være smart å holde på samme stilen pga gjenkjennelighet og derav oppdrag men føler for min egen del at det er vanskelig å begrense meg til ett uttrykk. Ikke desto mindre er det flere som sier at personen bak tegningen skinner igjennom uansett. Skissene er jo like på alle uansett sluttresultat.
– Jeg liker å bruke god tid på detaljer og jeg liker at det både er stramt og løst på samme tid. Jeg liker å dramatisere og er glad i å eksperimentere med form, farger og perspektiver, men kan sikkert bli mye modigere…
– Mange av figurene dine har livlige ansiktsuttrykk, hvordan oppnår du dette?
– Måtte jo spørre litt om hva du mente, og ble glad da du sa de virket levende og litt subtile. Jobber endel med å finne ansiktsuttrykk og kroppspråk som kommuniserer det jeg ønsker å formidle. Endimensjonale karakterer er ikke så interessante synes jeg og jeg vil gjerne prøve å få frem følelser og stemninger som kanskje ikke er helt oppe i dagen. For eksempel er det er jo ikke nødvendigvis sånn at du gapskratter selv om du føler sterk glede. Overdrivelse av en følelse kan fort bli en parodi og sånn sett vanskelig å oppfatte som ekte.
– Mennesker er kompliserte, små mennesker ikke minst. Mitt inntrykk er at de fleste barn er gode på å lese mellom linjene og legge merke til detaljer som kanskje ikke er så tydelige, men som understreker en helhetlig stemning, eller kanskje viser en kontrast til en opplagt setting som kan være en peker til et brudd som kommer senere i historien. At henger sammen.
– Jeg synes tegningene blir mer levende når de ikke er så “korrekte”, så jeg er nok ikke så glad i veldig realistisk illustrasjon, jeg får det i hvert fall ikke til. Tenker ofte på hvordan jeg kan fjerne mest mulig av et objekt, men beholde essensen og karakteren, men det blir ofte ganske detaljert allikevel.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Siste jobb er tre lesebøker for Aschehoug undervisning nå i august, små historier. Det er første gang jeg både har laget manus, skrevet og illustrert selv. Det var fantastisk å finne ut at jeg faktisk fikk det til. Har prøvd å skrive før, men fikk total prestasjonsangst. Det kan lett bli pretensiøst når man skal jobbe ut en ide. Denne gangen prøvde jeg en annen innfallsvinkel og med strammere rammer å forholde meg til. Jeg tror det kan fungere videre, innforstått at det er lov å sprenge dem da. Har dessuten funnet et nytt valgspråk som jeg har tatt til meg: “Find a place to trust and trust it for a while”, eller slapp av og hør på magen som man også kan si det.
– Holder også på med et oppdrag for bla Frisk Oslofjord / Interkommunalt samarbeid som ved hjelp av teknologi har kartlagt havbunn og elvestrøk i Østlandsregionen med tanke på forurensning. Veldig interessant og viktig tema, men ganske tørre tekster som gjøres mer tilgjengelige og forståelig med illustrasjon.
– Hva og hvem inspirerer deg i ditt arbeide?
– Alt mellom himmel og jord, underlige sammenhenger, ting som bare oppstår, parallellverdener, overganger, kontraster, overraskelser, rare ting, modige barn, venner. Film, teater, litteratur, kunst, natur, reiser. Skriver ned og tar bilde av ting som berører.
– Det skjer også veldig mye rart utenfor kontorvinduet mitt. Her om dagen, rett etter et regnskyll lå det en megastor grønn ert (på størrelse med en pilatesball (!?) i en vanndam ute i gaten her…
– Hvilke bildebøker har gjort inntrykk på deg?
– Jeg har en ganske stor samling med yndlingsbøker fra barndommen, flere av dem er fra Bokklubbens barn, for eksempel Lupinella av Binette Schröder, Mads og Mikkel av Jørgen Clevin, Da snøen kom av Ezra Jack Keats, Gravemaskinen Gunda av Virginia Lee Burton, Ruffenbøkene av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, eventyrillustrasjonene til Feodor Rojakovsky og bøkene til Elsa Beskow, Astrid Lindgren og Tove Jansson. Jeg var også veldig glad i tegnefilmene om den lille muldvarpen som jeg har kjøpt i bokform senere.
– Som voksen, mor og illustratør har jeg fortsatt å kjøpe gode bildebøker, eksempelvis alle bøkene av Oliver Jeffers og bøker illustrert av Julia Sardà og Rebecca Dautremer. Dessuten klassikere som Annie M.G. Smith, Dr. Seuss, Charley Harper og serietegner Jacques de Loustal. Elsker bøkene til Pija Lindenbaum og har mange favoritter blant de mange fantastisk dyktige norske illustratørene vi har her i landet.
Se mer på camillabillett.no.