Hanne Sigbjørnsen, månedens illustratør i september 2021

Før hun ble tegneserieskaper og illustratør, jobbet Hanne Sigbjørnsen som sykepleier. Siden den gang har hun blitt håndplukket til alle oppdrag.

– Hvorfor tegner du?
– Jeg har alltid tegnet, helt siden jeg var liten. I margen på skrivebøkene, i duggen på dusjdøren, i skisseblokker ingen andre fikk se i. Grunnen til at jeg nå tegner profesjonelt er at jeg kjøpte meg et tegnebrett da jeg gikk på videregående og begynte å legge ut små tegneseriestriper på internett, som folk så ut til å like. Jeg hadde ingen intensjon av å leve av tegning – jeg er mye mer trygghetsorientert enn det – men med et publikum kom også publiseringsmuligheter.

– Du skiver og tegner fra din egen hverdag, hva gjør du når du går tom for ideer?
– Noen ganger venter jeg til nærmere deadline, jeg pleier være mest kreativ med kniven på strupen. Andre ganger lager jeg tankekart, snakker med Jostein, går en tur, eller leser noe jeg syns er morsomt, for eksempel andre tegneserier. Da kan det inspirere meg til å få en idé.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

– Hvor ville du vært uten sosiale medier?
– Vanskelig å si, mye av min suksess skyldes nettopp sosiale medier. Så jeg hadde antageligvis vært sykepleier. Men om jeg plutselig mistet tilgangen til sosiale medier, ville jeg fortsatt å levere til aviser og laget bøker.

– Hvordan er det å jobbe med eget materiale sammenlignet med å illustrere tekst fra andre?
– Jeg foretrekker å jobbe med eget materiale, for da har jeg mest kontroll. De siste årene har jeg gjort lite rene illustrasjonsjobber, men utelukker det aldri, da det plutselig kommer et gøy prosjekt. Å illustrere for andre innebærer alltid mye større grad av tvil og usikkerhet for om forfatteren liker det eller om jeg møter deres forventninger til illustrasjonene.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Jeg leverte akkurat min nyeste bok Bare vent til trykken, så akkurat i dette øyeblikket står jeg litt mellom jobber. Jeg skal raskt over på julehefte da, og så kommer faste striper og Aftenposten-spalter alltid innimellom de store prosjektene.

– Noen tegneserier eller bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Jeg elsket Tommy og Tigern, og etterhvert Nemi. En tegneserie som jeg også brukte mye tid på var W.I.T.C.H, som var et månedlig (?) blad om fem kule jenter med magiske krefter.

@tegnehanne