Da hun var barn trodde hun at hun var en hund, hun ferierer i en ombygd varebil og har jobbet som illustratør og designer siden hun ble uteksaminert i Australia i 2009.
– Hvorfor tegner du?
– Oi, det lurer jeg også på noen ganger. Det er vel et stort behov for å uttrykke noe inni meg som jeg ikke klarer å ignorere. Jeg har alltid tegnet. Fra jeg var et lite barn. Min mor sier jeg ble født med en blyant i handa. Jeg kunne sitte i flere timer alene på kjøkkenet å skape små universer med rare karakterer, gjerne fra dyreriket da jeg var spesielt opptatt av innsekter og ville dyr, og siden jeg ikke kunne ha ulver som kjæledyr, så tegnet jeg dem istedenfor. Jeg prøvde å legge bort behovet for å tegne da jeg ble ung voksen, siden jeg hadde blitt fortalt gjennom hele grunnskolen at man kan ikke leve av å tegne, og fordi jeg følte meg så annerledes enn resten av elevene. Men tegnelysten forsvant aldri, så da jeg studerte foto på universitetet i Perth, Australia, så innrullerte jeg meg i samtlige kunstfag og splittet bachelorgraden min i to, og endte opp med en «major» i foto, og «minor» i kunstfag. Har ikke angret et sekund på at jeg tok tilbake blyanten.
– Kan du si litt om hvordan du jobber?
– Siden jeg har en grad i foto og fremdeles elsker å ta bilder, så bruker jeg ofte foto som utgangspunkt for å finne en stemning på forhånd for så å videreformidle det til en illustrasjon hvor jeg leker litt med motivene, tegner inn noe nytt, og fjerner noe annet. Jeg elsker hvordan linsen fanger lys og skygge eller det å leke med spennende komposisjoner og hvordan ting kan bli dramatisk «croppet» i et foto. Foto og illustrasjon er egentlig samme språk, men med forskjellige dialekter. Jeg har ikke lagt bort frihåndstegningen, og synes fremdeles det er veldig gøy å lage karakterer med en litt mer naiv strek for å utfordre hjernen litt og ikke kjede meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme hele tiden så jeg bytter ofte pensel og teknikk for å pleie kreativiteten.
– Hvilke forskjeller ser du mellom å jobbe med kommersielle og redaksjonelle oppdragsgivere?
– Jeg prøver å ikke skille så hardt mellom de to. Når jeg jobber kommersielt, for eksempel når jeg lager et produkt som skal selges, så tenker jeg ikke at nå skal jeg lage en bestselger. Utgangspunktet er alltid at jeg har noe jeg har lyst å formidle, om illustrasjonen ikke treffer meg i hjertet, så deler jeg det ikke og legger den heller ikke ut for salg. Når jeg jobber redaksjonelt så er det lagt føringer på forhånd, enten i form av tekst eller uttrykk, eller en helt konkret idé, men utgangspunktet er det samme, jeg leser teksten, eller har en samtale med kunden, får en følelse eller et bilde i hodet som rører noe i meg, og det er det jeg illustrerer. Alltid. Det er som regel når jeg får den aha-følelsen at kunden også blir fornøyd. Målet er at alle illustrasjonene i for eksempel en bok, skal kunne stå alene og allikevel treffe en nerve i meg, og forhåpentligvis andre. Jeg har vært heldig med kundene mine og får ofte ganske frie tøyler med det jeg skal tegne.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Akkurat nå har jeg flere prosjekter på gang, og prøver å sjonglere så godt jeg kan. Jeg jobber med en barnebok for ei venninne som skal være ferdig i løpet av sommeren, samt noen illustrasjoner for Bistandsaktuelt. I tillegg har jeg et samarbeid med Lyngen kommune hvor vi prøver å lande en avtale om et stort utsmykningsoppdrag hvor vi formidler historien om Jan Baalsrud som rømte fra Tyskerne under 2. verdenskrig, og til slutt så har jeg tegnet 8 av 9 etiketter for verdens nordligste whisky-destilleri, (Bivrost Whisky) og skal tegne den siste whisky-etiketten i løpet av sommeren. Jeg kjenner jeg får litt kjærlighetssorg av at det prosjektet snart er over da det har pågått i noen år og kunden har vært helt fantastisk å jobbe med.
– Hvor finner du inspirasjon?
– Når jeg jobber på oppdrag, så er det utrolig mye inspirasjon å hente i kundens engasjement. Men ofte setter jeg med ned og hører på musikk, det er mye bilder og følelser i musikken som finner veien ned til blyanten, eller Apple-pennen. Jeg elsker også å se på Stina Persson sine akvareller, eller Banksy sine satiriske kunstverk. Det er inspirerende når noen klarer å formidle store budskap med en enkel strek. Men den viktigste kilden til inspirasjon er naturen, jeg er en time ute hver dag med hundene mine, og det er som oftest da jeg får ro til at idéene mine får modne. Står jeg fast, går jeg en tur. Det er egentlig oppskriften til å løse alle problemstillinger i hverdagen, og siden det er så ekstremt skiftende vær i Nord-Norge så er det alltid noe nytt å lukte og se.
– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Jeg elsket Beatrix Potter sine fortellinger om Petter Kanin. Ellers hadde bestemor en bok om Noahs Ark som jeg var veldig glad i, sikkert mest fordi det var så mye dyr i båten. Ellers var jeg veldig glad i å lese tegneserier, spesielt Donald Duck dersom det var tegnet av Don Rosa. Tegnefilmer var jo absolutt en favoritt og jeg elsket historiene fra Studio Gibli. Det gjør jeg fremdeles.
Les mer på kinekunst.com / @kinekunst