Månedens illustratør har oppdaget tidlig at han likte å tegne. Kulterud har jobbet som illustratør i snart 20 år og har utdannelse fra KHiO og Einar Granum.
– Hvorfor tegner du?
– Jeg oppdaget tidlig at tegning var noe jeg likte. Og mer oppmuntring til å fortsette enn å slutte, gjorde nok til at jeg holdt på med det til jeg forstod at det var noe man kunne velge som yrkesretning. Grunnen til at jeg fortsatt tegner er nok mer eller mindre den samme som da jeg var liten, at jeg synes det er gøy.
– Kan du si litt om hvordan du jobber?
– Når det gjelder det praktiske jeg jobber for det meste digitalt, i Photoshop/Illustrator ved hjelp av en Wacom Cintiq, eller i Procreate/Adobe Fresco på iPad. Men papir og blyant er aldri langt unna, og det kan være nyttige avbrekk fra det digitale.
– I starten på prosjekter liker jeg å sette meg så godt som mulig inn bakgrunnen for oppdraget. De første skissene forsøker jeg å gjøre veldig raskt, gjerne i post-it-størrelse for å unngå å bli opphengt i detaljer. De gangene det er nødvendig med referanser følger jeg dem sjelden slavisk, men ved å studere hvordan ting faktisk ser ut, oppdager jeg ofte nye detaljer som gjør at resultatet blir annerledes, og forhåpentligvis mer interessant enn det som ville vært min første innskytelse.
– Hvordan jobber du med komposisjon?
– Jeg er gjerne ikke veldig bevisst på å følge “reglene” for god komposisjon i begynnelsen, da stoler jeg på intuisjonen og tenker mest på innhold og formidling. Når idéen er mer eller mindre på plass, tar jeg gjerne i bruk og justerer etter noen klassiske komposisjonsmetoder, som “rule of thirds” og det gylne snitt. Komposisjon er som alt annet noe jeg jobber med å bli bedre på.
– Hvilke forskjeller ser du mellom å jobbe med kommersielle og redaksjonelle oppdrag?
– Redaksjonelle oppdrag gir kanskje noe større grad av frihet til å utforske og gjøre ting jeg selv ønsker enn kommersielle oppdrag, hvor man ofte i større grad må ta hensyn til kunde og målgruppe.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Jeg jobber for øyeblikket med illustrasjoner til to animerte informasjonsfilmer. Det er veldig gøy å se at illustrasjonene man lager får liv. Tidligere hadde jeg en liten drøm om å bli animatør, men å tegne så mange nesten like tegninger skremte meg nok bort fra det.
– Det er sjeldent jeg får fylt opp timeplanen slik at det bare er ett prosjekt av gangen, så jeg holder på med et par bokomslag også. Samtidig drodler jeg på en selvinitiert barnebok, men barnebøker er ikke noe som kan gjøres i en fei.
– Hvor finner du inspirasjon?
– Jeg blar selvfølgelig gjennom diverse inspirasjonssider og apper til tider, Instagram, Dribbble, Behance osv. Det kan fort bli for mye av det gode, og det er mulig å bikke over fra inspirert til motløs.
– En tur i bokhandelen kan være gull. Fysiske produkter har noe eget ved seg som ikke skjermen kan formidle.
– Eller det kan være på en tur i skogen.
– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Det er mange bøker som dukker opp når jeg begynner å tenke etter, men noen av de som kanskje gjorde størst inntrykk, og som jeg lånte igjen og igjen på biblioteket var for eksempel Serafin og hans makeløse mesterverk, av Philippe Fix. Denne boken snakker best for seg selv og er fortsatt en favoritt. Hjemme på vidda av Bodil Hagbrink, her var det nok noe av teksturene og den koselige stemningen i det kalde miljøet som fascinerte meg. Og Hedenold-barna av Bertil Almqvist. Den hadde humor og en sprelsk strek jeg likte godt.
Mer om Trond Kulterud på hansomtegner.no eller @hansomtegner.
