 Professor, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 3 minutter |
The Institute for Research on the History of Children’s Literature (IRHCL) ble opprettet for 55 år siden. IRHCL er også et NGO (Non-Govermental Organization), akkurat som Children’s Book Council. Vi var på besøk hos dem lørdag 29. oktober 2016.
10 binds barnelitteraturhistorie
IRHCLs opprinnelige målsetning var å være et forskningssenter for iransk barnelitteraturhistorie. I dag er de kommet langt med utgivelsen av en 10 binds barnelitteraturhistorie som følger historien frem til revolusjonsåret 1979. De har også en ambisjon om å få utgitt en komprimert to binds-utgave på engelsk.
Det fortløpende arbeidet med litteraturhistorien har ført forskerne vidt omkring for å fremskaffe materiale. De har et arkiv bestående gamle bøker og tidsskrifter for barn, samt leker, fotografier som viser barn, og klær. Nå har de så mye materiale at de kunne skape et museum om barnehistorie hvis de fikk midler til det. De tar selv ansvar for å scanne de gamle bøkene og tidsskriftene slik at materialet blir digitalt tilgjengelig. Arbeidet foregår så å si manuelt, så det tar sin tid. Åtte personer er engasjert i dette arbeidet på forskningskontoret.
Lesekampanje
Åtte andre er engasjert i et nyere Reading Promotion-prosjekt: Read with me retter seg mot barn i fem av de fattige provinsene der analfabetismen er spesielt merkbar, og i strøk der det ikke er tilgang til kvalitetslitteratur. For, som IRHCLs forskningsleder Zohreh Ghaeni sier, bare kvalitetslitteratur kan endre barn, og alle barn fortjener å lese kvalitetslitteratur. Ved å bli kjent med litteratur får barn trening i å snakke om følelser.
Read with me-prosjektet organiseres av en arbeidsgruppe på 30 personer, de har lært opp 1000 lokale lærere til å arbeide med prosjektet, som altså handler om å lese høyt sammen med barna. Opplæringen består av to tre dagers workshop’er med tre måneders mellomrom. Hver workshop inneholder 30-40 % teori og minst 60 % praksis. Deltakerne lærer hva barnelitteratur er, hva fortelling er og får øvelse i å lese høyt. Lærerne blir instruert til å sitte sammen med barna og vise dem bildene i bøkene.
At det skal være nødvendig å lære lærerne dette, sier mye om hvor autoritært skolen fungerer i Iran. Lærerne blir instruert til å la barna få snakke underveis i lesestunden. Det vanlige i Iran er at barn ikke får komme til orde før etterpå.
Mellom de to workshopene, når lærerne er i gang med å gjennomføre prosjektet i sine klasser blir de fulgt opp av noen fra den sentrale arbeidsgruppen, som observerer og gir veiledning i hvordan lærerne kan utnytte bøkene. Drama og arbeid med hånd-dukker og rollespill blir også anbefalt benyttet som metoder for å øke barns språkbeherskelse.
Forskningsprosjekt
Read with me er både en lesekampanje og et pågående forskningsprosjekt. Både den sentrale arbeidsgruppen og lærerne tar feltnotater, lærerne skal også filme sine egne seanser med barna. Notatetene blir samlet og skal danner utgangspunkt for evaluering. Utfordringen er å utvikle de riktig gode forskningsspørsmålene, sier Zohreh Ghaeni.
Dette prosjektet er utviklet i Iran, men med internasjonal bistand fra Sverige, Italia og Nederland. Den svenske forfatteren Marita Törnqvist har workshop med barn i provinsen, blant lavinntektsfamilier, foreldreløse og syke barn. Prosjektet arrangerer også internasjonale forskningsseminarer og samarbeider om bokutgivelser.
Read with me ble tildelt IBBY Asahis pris i 2016 og nå er nominert til Astrid Lindgren Memorial Award for 2017. Den internasjonale oppmerksomheten blir positivt oppfattet. I Iran er både Utdanningsdepartementet og Kulturdepartementet blitt oppmerksomme på IRHCLs innsats.
Hovedinntrykk
Sammenkoblingen mellom lesekampanje og forskning er interessant. Fokuset på de svakerestilte er gjennomgående for de iranske NGO’ene vi møtte, og like imponerende hver gang vi fikk høre om det. For oss som kommer fra Norge er det også oppsiktsvekkende at den iranske barnelitteraturen blir gjenstand for 10 bind med litteraturhistorie. Riktignok ses ikke litteraturen isolert, aviser og tidsskrifter for barn gis også stor oppmerksomhet. Og det hele ses i et større kulturhistorisk perspektiv.