 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 3 minutter |
Etter å ha vært tilsidesatt i forskning på både poesi- og barnelitteratur, har poesi for barn og unge blitt viet mer oppmerksomhet det siste tiåret. I et nytt temanummer undersøker skandinaviske forskere poesi for barn og unge: Kan Rolf Jacobsens dikt oversettes til scenekunst for barn? Og hva forteller diktantologier for ungdom oss om hvilke forestillinger vi har om både poesi – og ungdom?
Innlegget har tidligere vært publisert i Norsklæreren nr 2 2022
I året som gikk viet det svenske forskningstidsskriftet Barnboken oppmerksomhet til poesi for barn og unge. Temaet var opprinnelig tiltenkt Network for nordic modernist poetrys årlige konferanse, men pandemien gav oss i stedet gitt temanummeret «Poesi för barn och unga», som ligger åpent tilgjengelig på Barnbokens nettsider.
I sin introduksjon til temanummeret skriver Anne Skaret og Johan Alfredsson om et slektskap mellom det poetiske språket og barndom, og mellom poesiens og barnets språk. Det er en idè som forskningen også peker på: I måten små barn tilegner seg språk gjennom kreativ imitasjon av lyd og språkinnhold, på måter som ligner poetisk språkbruk; i barns opplevelse av poesi gjennom en direkte kroppslig kobling; eller i poesien som et punkt der kunstnerisk og barnlig språk møtes.
På tross av koblingen mellom poesi og barns språk, har poesi for barn og unge blitt viet lite oppmerksomhet i forskningsmiljøet. Dette har vært i endring det siste tiåret. Skaret og Alfredsson peker på et skifte rundt år 2010, da flere akademikere pekte ut barnepoesien som en av de tilsidesatte kategoriene i barnebokfeltet. De siste årene har det vokst fram en bredere forskningstradisjon på barns poesi også i Skandinavia, både i form av monografier og antologier[1], så vel som enkeltartikler. Hva nytt har så temanummeret å fortelle oss?
I Sverige er antologien Kärlek och uppror: 210 dikter för unga människor fra 1989 (Siv Widerberg og Anna Artén) en klassiker når det kommer til dikt for unge lesere. 30 år etter utgivelsen ble en ny antologi lansert, Berör och förstör: Dikter för unga (2019), redigert av Athena Farrokhzad og Kristofer Folkhammar. I artikkelen «Ungdomens poetiska form» undersøker Evelina Stenbeck de to utgivelsene. Hva er annerledes i de to publikasjonene, gitt ut med 30 års mellomrom? Felles for antologiene er at diktene ikke primært er skrevet for unge lesere, og blant bidragene finner vi dikt fra den svenske poesikanon.
De er også like når det kommer til struktur og tema – med dikt som kretser rundt ungdom, kjærlighet, poesi, opprør. Med 30 år mellom publikasjonene speiler ikke de to antologiene bare ulike estetiske idealer, men her finnes det også ulike ideer om ungdom, skriver Stenbeck.
To av artiklene undersøker humor i barnepoesi. Nonsens-bøker kan utfordre vår forståelse av hva det vil si å lese. Og en analyse av de poetiske billedbøkene Pling i bollen og 123 for barske barn, viser at disse byr på flere kombinasjoner av visuell og verbal humor, enn den tradisjonelt illustrerte diktboka.
Av norsk poesi finner vi også Rolf Jacobsens modernistiske poesi i ny innpakning. For kan Jacobsens dikt framføres som scenekunst – for barn? I forestillingen Snutebiller, stankelben blir nettopp fire av Jacobsens dikt framført for barn. Silje Harr Svare og Anne Skaret undersøker hvordan forestillingen ivaretar de poetiske kvalitetene i diktene for et barnepublikum.
Nylesninger av klassikere finner vi også i tre artikler som tar for seg Tove Janssons Hur gick det sen? og Vem ska trösta knyttet?. I tillegg leses Barbro Lindgrens poesi, og artikkelforfatteren påpeker at Lindgren ikke skiller mellom tema når hun skriver for ulike målgrupper.
Artiklene i temanummeret speiler bredden som finnes i poesien for barn og unge – både i utvalget av poesi, de teoretiske perspektivene disse leses ut ifra, eller i målgruppen diktene henvender seg til – og overskridelsen av denne alderstenkningen.
[1] Se Barnelyrikk: en antologi, redigert av Anne Skaret (2015), eller Ord og bilder på vandring. Bildebøker som gjenskaper dikt og bildekunst av Berit Westergaard Bjørlo (2018)