 Seniorrådgiver, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 5 minutter |
Det går an å peke på sju viktige endringer som skapte den moderne barnelitteraturen. Utviklingen av serielitteraturen er parallell med utviklingen av barnelitteraturen. Og endringene som skapte barnelitteraturen og dens mange serier, er ikke i første omgang litterære, men er knyttet til samfunnsutviklinga.
Endring 1: Den moderne reklamens og barnebokas gjennombrudd
Den moderne barnebokas gjennombrudd kom på 1850-tallet, og ikke mange år etter viste seriene seg i bokmarkedet. De rettet seg mot nye lesere og særlig mot lesere i byene, og hadde ofte de samme slags fortellinger; indianer- og westernfortellinger, fortellinger om eventyrlige hendelser og ferder til sjøs i fremmede land, for ikke å glemme detektivfortellinger. Ofte var seriene oversatt fra tysk med et lite knippe forfattere bak. Utstyrsmessig lignet seriene på hverandre. Barn var ikke tenkt som lesere av heftene, men det hendte at noen av serien henvendte seg til ungdom. Generelt kommer en oppmerksomhet i litteraturen for utgivelser for barn og ungdom omtrent samtidig som den moderne reklamen kom tydelig til syne.
Endring 2: Norske folkebibliotek
Opprettelsen av norske folkebibliotek er knyttet til folkeopplysningstanken og startet på 1850-tallet, og i 1902 ble det innført en folkebiblioteksreform. Nordahl Rolfsen kom gjennom Centralstyret for de norske folkeskolers barne- og ungdomsbiblioteker til å spille en viktig rolle for opprettelse av skolebibliotek i alle landets kommuner, og arbeidet ble støttet av staten gjennom tilskudd til oppkjøp. Centralstyret utarbeidet kataloger, og fra 1897 til 1910 øker antall titler i hovedkatalogen fra 170 til 759. Centralstyret ble i 1914 erstattet av ”Kyrkjedepartementets rådgivande komité for skoleboksamlingane” (som først ble nedlagt så seint i 2002, til applaus fra forfatterne, da var tiltaket for lengst gått ut på dato).
Endring 3: Skolereform
Om gjennombruddet til barneboka kom med en sterkere biblioteksektor, var det utbyggingen av den obligatoriske skolen som institusjonaliserte gjennombruddet. Satsingen på skolebibliotek skapte nye lesergrupper, og det utkom bøker for flere og mer sammensatte lesergrupper. Endringen innebar en demokratisering av lesingen, og båndet til skole og bibliotek påvirket hvordan bøkene ble skrevet og lest. Det er ingen overdrivelse å hevde at denne tilknytningen har vært gjeldende helt til i dag. Sammen har bibliotek og skole skapt et eget barnebokmarked. Denne tankegangen ble videreført over sytti år seinere, med innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur. Blant endringene i barnelitteraturen framstår skolereformen ved århundreskiftet derfor som aller viktigst, fordi det innebar at lesing ikke lenger bare var noe for overklassen og overklassens barn. De store forlagene visste å tilpasse seg de markedsmulighetene som dermed åpnet seg. I første omgang ble det oversatt populærlitteratur som forlagene frontet, deretter norske utgivelser innenfor samme område.
Endring 4: Men Odyssevs og Penelope er ikke døde
Den voksne dannelsesromanen fra 1800-tallet skaper premissene for mye av hvordan barnelitteraturen ble skrevet seinere. Det velkjente odyssé–mønsteret ble tatt i bruk: Helten bryter opp hjemmefra for å finne veier for sitt opprør i den store verden, og høste så mange erfaringer at det går an å vende hjem igjen med større stolthet. Eller halen mellom beina. Men de livsviktige reisene artet seg høyst forskjellig for gutter og jenter. Guttene skulle gjerne reise inn i det ukjente, ikke ulikt datidas oppdagere og helter, og etter mønster av eventyrromanene. Jentenes reise var en reise inn i forberedelsene. En vakker dag ville det komme en, og forhåpentlig ville han være den rette. Og et hjem ville bli skapt.
Rollefordelingen skulle vise seg å være veldig slitesterk, og om den ikke er der så ettertrykkelig nå, sørger odysseens arketyp for å holde liv og leven i barne- og ungdomslitteraturen. Forskjellen er at nå er både jenter og gutter utsatt for sirenenes sang.
Endring 5: Lesekulturen Guttebok møter markedskamp og bibliotekloven av 1935
Aschehoug sto for den første markedssatsingen i 1918 med sitt ungdomsbibliotek. Serien hadde et klart underholdningspreg og var rettet mot større barn/ungdom. De fleste utgivelsene var guttebøker, men L.M. Montgomerys Anne fra Birkeli ble en viktig utgivelse i seriekonseptet. En større suksess fikk Windju Simonsens guttebøker, som startet i 1925. Med sine utgivelser skapte forlaget en hel lesekultur blant gutter, der framtidsoptimisme brøt med datidas kriser og uro. ”Guttene i våre dager er blitt verdensborgere,” skrev forfatteren Emil Herje. På 30-tallet starter de store forlagene tolv egne serier, mange med levetid etter krigen. Av disse kom Gyldendals utgivelser til å få en sterk posisjon i bokmarkedet, med Gyldendals Gode Guttebøker (GGG) og Gyldendals Gode Pikebøker (GGP), begge med liv helt til 1973.
I starten var GG-utgivelsene nesten utelukkende oversettelser, og heller ikke oversettelser i originaltapning, mange titler var adapterte og forkortede versjoner. Der Windju Simonsen satset på norske forfattere, satset Gyldendal på oversettelser, sannsynligvis fordi det ble billigere utgivelser for forlaget. Kvaliteten kunne være så som så. Noe av bakgrunnen for veksten i serier finner vi i to forhold: a) den nye bibliotekloven av 1935. Den sørget i første omgang for større innkjøp av barnelitteratur til bibliotekene. b) Hjemkjøpet av Gyldendal førte til en større og hardere markedskamp forlagene i mellom.
Serielitteraturen tapte ikke på noen av delene.
Endring 6: Lavere produksjonskostnader og amerikansk massekultur
Det virkelige oppsvinget for serielitteraturen kom på slutten av 40-tallet, med 50-tallet som det store tiåret. Bøkene kunne produseres raskere og til lavere priser, særlig hvis opplagene ble høye. Samtidig kom også gjennombruddet for den moderne underholdningsindustrien med film og tv. Et tydelig eksempel finner vi i utgivelsene av den konseptbaserte serien Tidens Gullbøker (Tiden Norsk Forlag) fra 1951 – 1963, som er oversettelser av den amerikanske serien Little Golden Books (830 titler totalt, ca 100 oversatt til norsk – mange av Alf Prøysen!). Svært mange av titlene kom fra Walt Disney-konsernet og var adapsjoner av eventyr og fortellinger. Donald Duck ble også en svært populær her til lands med gullbøkene. I følge forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Anne Kristin Lande, så man ikke ned på Disney på 50-tallet, tvert om ble Disney sett på som ny og radikal.
Endring 7: Film, tv og fortelling
Det er umulig å gjøre en noenlunde edruelig vurdering av serielitteraturen spesielt og barnelitteraturen generelt, uten å ta med film og fjernsyn. Helter som Tarzan er ikke bare et litterært fenomen, han er minst like mye en filmfigur. At han er langt fra originalen i både serie og film, er en annen sak. Barnelitteraturen gjør bruk av dramaturgiske grep som både ligner og egner seg for fortellinger i film og fjernsyn, med anslag, presentasjon, utdypning, point of no return, opptrapping av konflikt, klimaks og uttoning. Situasjon, karakterer og mål er som oftest like klare i barnelitteratur som i film/fjernsyn, uten at det dermed kan sies at alle tre er like enkle. Fortellingene og språket kan være sammensatt og vanskelig.
Filmens muligheter, og kanskje særlig fjernsynets muligheter for å lage serier, har påvirket barnelitteraturen, men forholdet er gjensidig. Harry Potter og Isabella Swan var velkjente bokfigurer før de ble materialiserte i levende bilder. Kanskje har film og tv påvirket fortellertempoet i bøkene, kanskje har det filmatiske slått ned i beskrivelser av scener og personer, men det er vanskelig å påvise en slik generell tendens i barnelitteraturen alene. Snarere er det noe som blitt gjeldende for det meste av underholdningslitteraturen. Mange av heltene i spenningsserier for voksne, er like oppskriftsmessige som heltene i serier for barn. Endring 7 er derfor gjeldende for alle aldre. Film og fjernsyn og seinere digitale fortellinger og spill påvirker litteraturen og påvirkes av litteraturen. Alle beiter og gjør seg feite på gamle enger: Den narrative grunnstrukturen. Hvis det er noen endring, er det heller den kommersielle styrken. Den er det virkelig blitt mer av.