 Professor, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 2 minutter |
Analyser av det flerkulturelle i barne- og ungdomslitteraturen
Maria Andersson & Elina Druker (red.):
Mångkulturell barn- och ungdomslitteratur. Analyser.
Lund: Studentlitteratur, 2017
«Om framställningen av kön och klass stod i centrum för debatten under 1900-talet, har frågor om etnicitet och skildringen av främmande kultur rönt allt större uppmärksamhet efter millenieskiftet,» heter det i innledningen til denne antologien (s. 9). Det er altså ikke litteraturens temaer, men hvilke av dem som vekker diskusjon, som er endret. Tenk bare på med hvilken intensitet vi for få år tilbake diskuterte yrkesbetegnelsen til pappaen til Pippi Langstrømpe. Redaktørene Andersson og Druker gjør oppmerksom på at debatten synliggjør behovet for flere oversettelser av verdenslitteratur (ikke-vestlig litteratur), som en motvekt mot den anglosaksiske oversettelsesdominansen, og større oppmerksomhet på kulturoverskridende litteratur (skildringer av kulturmøter) og minoritetslitteratur. Alle disse termene introduseres i innledningen, der Andersson og Druker definerer begrepet mångkulturell, som på norsk kan oversettes med flerkulturell.
Antologien er skrevet av 14 forskere fra Stockholm, Gøteborg, Malmø, Växjö, Karlstad og Åbo. Den er inndelt i tre avdelinger; «Svenskheter» drøfter nasjonal identitetskonstruksjon, «Kultur möter kultur» drøfter som seg hør og bør nettopp kulturmøter, mens «Främlingskap och frammandegöring» handler om konstruksjonen av den fremmede, flukt, sensur, og fremtidsvisjoner. Alle delene er organisert med eldre litteratur først, samtidslitteratur til sist. De fleste kapitlene omhandler barne- og ungdomslitteratur, men voksenlitteratur er også inkludert i materialet. Det meste av materialet er godt kjent og antologien kan leses med stort utbytte også i Norge.
Antologien er nettopp det den lover; analyser. Antologien kan betraktes som en synliggjøring av hvilke barne- og ungdomslitterære motiver som vekker debatt om det flerkulturelle akkurat nå. Derimot samles ikke trådene til et overordnet diskusjonsinnlegg, det utvikles ingen ny teori. Men forhåpentligvis fører den til videre forskning og fremtidig teoribygging.