 Juryleder for bokåret 2020-2021, |
| Leselengde: 8 minutter |
Ved juryleder Asbjørn Kolberg under prisutdelingen 11. mars 2022
Kjære statsråd, kjære prisvinnere, kjære alle sammen!
Etter to pandemi-år er det utrolig gledelig at vi igjen kan møtes her i Nasjonalbibliotekets lokaler. I 2020 kom nedstengningen like før den annonserte prisutdelingen. Den måtte avlyses, og prisvinnerne fikk blomster og priser brakt på døra. I fjor ble prisoverrekkelsen med taler og kunstneriske innslag spilt inn på forhånd og distribuert digitalt.
Trender i barne- og ungdomslitteraturen 2021
Leseåret 2021 byr på et bredt og mangfoldig spekter av utgivelser i alle kategorier, som spenner mellom det tradisjonelle og det nyskapende, både i form og innhold. Juryen har vurdert om lag 250 bøker, fordelt på de sju priskategoriene. De fleste titlene vi har lest, gjelder litteraturprisen. Det er en tallrik og mangfoldig klasse fra illustrerte bøker for de yngste leserne til romaner for unge voksne. Stor variasjon til tross, vi skulle gjerne sett noen flere diktsamlinger for ungdom samt rim- og reglesamlinger for de yngre leserne.
De barnelitterære heltene er myndige og selvstendige karakterer. De kan streve med sitt, men bøkene åpner for løsninger og håp på ulike måter. Gjerne i godt samspill med venner, foreldre, besteforeldre eller andre voksne. Her er skolemiljø, vennskap, forelskelse og utenforskap fortsatt vanlige motiv. De fleste bøkene har handlinger som utspiller seg i gjenkjennelige miljøer, i samtid og fortid, men fantasy-sjangeren er også godt representert, kanskje noen færre titler enn tidligere år. Den samtidsrealistiske ungdomsboka holder stand. Den dreier seg gjerne om identitetsspørsmål og å finne seg sjøl. Kanskje ser vi en tendens til at flere ungdomsbøker enn tidligere har en mørk slutt.
I år feires Skeivt kulturår – for å markere at det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Det er derfor gledelig å se at leseåret 2021 fortsetter forrige års trend med økende utgivelse av skeive bøker. I 2021 har vi notert oss et titalls bøker, fra barnelitteratur til ungdomslitteratur med skeive hovedpersoner eller bipersoner. De bidrar alle til å synliggjøre og normalisere det skeive på en tilforlatelig måte, siden det ikke utgjør et uoverkommelige problem, men noe som er naturlig og positivt. Barneboka Passe Happy av Kari Stai og ungdomsboka Alexander er forelska i Live av Atle Hansen er gode eksempler på dette, likeså barneboka Kampen av Geir Egil Eiksund og ungdomsboka Svarttrasta syng om natta av Tone E. Solheim; begge sistnevnte var debutanter i 2021. Barne- og ungdomslitteraturen gjenspeiler altså mangfoldet i samfunnet, og det er heldigvis ikke noe nytt. Vi mener også å se at det er noen flere bøker i 2021 som har hovedpersoner eller bipersoner med minoritetsbakgrunn.
Dystopier og postapokalyptiske romaner og tegneserier for unge er heller ikke noe nytt i 2021. Flere av disse faller inn under kategorien Cli-Fi (climate fiction), slik som Øya synker sakte av Sanne Mathiassen, Pyrocumulus av Espen Dekko og tegneseriealbumet Skare av Aleksander Kirkwood Brown og Thomas Falla Eriksen. I 2021 ser vi at minst éi fagbok og noen av dystopiene handler om sykdom og pest. Én med referanse til pandemien vi selv har vært rammet av, nemlig Dette dreper oss av Tiger Garté.
Det utgis som vanlig mange gode bildebøker og tegneserier. Blant tegneseriene ser vi flere i tradisjonen som er blitt kalt nordisk manga, bl.a. debutanten Lars Henrik Eriksen med en framtidsserie for barn, Oppfinneren, der første album heter Jakten på Evighetsmaskinen og Odin Helgheim som er nominert både i tegneserieklassen og som illustratør i fagbokklassen. Noen av ord-og-bilde-utgivelsene er preget av hybride uttrykksformer, i grenselandet mellom bildebøker og tegneserier. Kort sagt, det er flere boktyper som flørter med tegneseriemediet.
Den gode fagboka åpner verdener, gir innsikt og forståelse og fremmer faktabasert kunnskap, ikke minst viktig nå når vi ser hvordan løgn og konspirasjonsteorier får frammarsj gjennom sosiale medier og andre kanaler som ikke er redaktørstyrte eller kvalitetssikret på seriøse måter. I 2021 kom det ut flere bøker som formidler hvor viktig opplysning og kritisk diskusjon er for demokrati, likestilling og mangfold. Blant de nominerte er Hvorfor har vi ikke president i Norge? Og 52 andre ting du lurer på om politikk av Susanne Kaluza og Leonard Furuberg. Nevnes kan også Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson og Thea Jacobsen.
Spesielt interessant i år er at flere nummer to-utgivelser utmerker seg, både i litteraturprisen og i prisene for bildebøker, fagbøker og tegneserier. Det er dessuten gledelig med flere gode oppfølgerbøker der hovedpersonen fortsetter å utvikle seg, som f.eks. bøkene om Buffy By av Ingeborg Arvola.
Et annet godt eksempel på dette er årets vinner av litteraturprisen Kristine Rui Slettebakken, for Sommer med Jo. Denne gang settes vennskapet mellom Frida og Jo på prøve, og romanen skildrer betydningen av å snakke ordentlig sammen, også om det som er vanskelig. Boka utforsker hvordan Frida, ei jente med mye energi og kort responstid, funderer seg gjennom verden. Medrivende dramaturgi, et frodig persongalleri og et mystisk funn i skogen gjør dette til en roman det er vanskelig å legge fra seg før siste side er lest. Varme, humor og alvor balanseres på en måte som gjør dette til en stor leseropplevelse.
Årets vinner av bildebokprisen, Hilde Hodnefjeld, viser i Uppsa også hvordan det som er vanskelig, kan få sin løsning. I Uppsa handler det om jeg-personen som strever med pappas sinneutbrudd når ting går på tverke. På slutten av boka har det meste endret seg. I Uppsa utnyttes bildebokas dramaturgiske potensial forbilledlig gjennom figurasjon, fargebruk, sceneskift, bladvending, perspektiv, bildeutsnitt – og innslag av tegneserieruter. Fortellinga blir presentert gjennom en utsøkt bruk av bildebokmediets virkemidler, hvor verbalteksten er passe knapp og samspiller fint med bildene. Dette er ei fortelling som både barn og voksne kan kjenne seg igjen i.
Godt samspill mellom ord og bilde finner vi på ulike måter i alle priskategoriene. I fagbøker står bildet i en særstilling når det gjelder eksakt beskrivelse av et objekt. Da er bildet uslåelig.
Takket være årets vinner i fagbokklassen, Line Halsnes’ Tøffe maskiner, har min toårige medleser nå lært hva ei hogstmaskin er! I denne fagbildeboka gir Halsnes en grundig innføring i maskiner som traktor, gravemaskin, bulldoser, hjullaster, dumper, skurtresker – og hogstmaskin. Sammen med maskinførerne Hans og Ida får leseren utforske maskinenes bruksområder og bestanddeler. Det hele gjøres på en leken måte som passer for barn i både barnehage- og småskolealder. Leserne inviteres inn i teksten gjennom let-og-finn-oppgaver, spørsmål og direkte henvendelser. Vi føler virkelig at vi er med på handlinga i denne usedvanlig forseggjorte fagbildeboka.
I 2021 var det det 10 år siden terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet. Utgivelser innenfor flere av priskategoriene handler om 22. juli. De viser hvor viktig det er at vi aldri glemmer denne ufattelige tragedien og bekrefter det vi alltid har visst: Litteraturen gir oss innsikt, den fremmer empati og ettertanke.
Vinner av tegneserieprisen, Nora Dåsnes, har på en særlig vellykket måte vist hvordan 22. juli påvirket også de som ikke hadde direkte bånd til AUF eller regjeringskvartalet. I Ubesvart Anrop møter vi Rebekka én måned etter terroraksjonene som preger henne og venninna sterkt, selv om ingen av dem var direkte involvert. Historien er innlevende og mesterlig fortalt med tidsplan som skifter mellom nåtid, 22. juli og Rebekkas mareritt. Koloritten understreker grunntonen. Noen ruter og oppslag i svart-hvitt, noen i rødt og noen helsides flerfargede oppslag utgjør meningsbærende brudd i det gjennomgående nåtidsplanet i blåsvart-hvitt, med ditto skyggelegging som passer til Rebekkas sinnsstemning. Det er ingen overflødige ord, noen partier er ordløse der hele handlinga formidles effektivt gjennom bildene. Resultatet er en sterk og gripende fortelling som føles nær og viktig.
Debutantprisen omfatter alle kategorier litteratur, både lettlestbøker, romaner, dikt, bildebøker, tegneserier og fagbøker. Det er hvert år, gledelig nok, mange fremragende debutanter å velge blant.
Vinner av årets debutantpris er Christoffer Lamøy for boka Hjemsøkt. Den handler om tretten år gamle Henrik som flytter med familien sin til et lite sted i Nord-Norge. Lamøy skriver seg med denne grøsseren inn i den klassiske Haunted House-sjangeren, men skaper sitt eget personlige uttrykk og univers i et hjemlig og tilsynelatende hverdagslig miljø. Allerede i anslaget heves spenningskurven, og med utsøkt komposisjon holdes leserens oppmerksomhet til siste side. Dette er en solid og velskrevet debut som hevder seg blant de fremste i sin sjanger. En bok som helst bør leses på høylys dag – enten du er ung eller voksen leser.
Mange av oss husker fra vi var barn hvor viktig vi syntes det var med tegninger eller bilder i bøkene vi leste. Illustrasjonsprisen har eksistert siden 1957; det kan dessuten nevnes at Barnebokinstituttet i mer enn ti år har presentert månedens illustratør på sine nettsider.
Illustrasjonsprisen gis for bildemessig kvalitet. Den går i år til Kari Stai for illustrasjonene i hennes egen bok Passe happy som handler om Juri, snart 12 år. Dette er en lavmælt og fin roman om overgangen fra barndom til pubertet. Vennskap, forholdet til foreldre og kjærlighet – både streit og skeiv – er sentrale motiv. Svart–hvitt-tegningene, i en naivistisk og tilsynelatende minimalistisk stil, er effektfulle. De tilfører boka informasjon som ikke blir gitt i verbalteksten og har ei plassering som bidrar til å drive handlinga og hovedpersonens utvikling framover. Noen av de helsides bildeoppslagene utgjør selvstendige sekvenser i fortellinga, et grep som signaliserer at kunstneren stoler på at leseren kan tenke selv.
Det gis ut mye god litteratur for barn og unge rundt omkring i verden. Det er viktig at barn- og unge i vårt eget land også, så langt som råd, kan få del i denne litteraturen. Det åpner vinduer mot land og kulturer vi kanskje bare kjenner glimtvis, på et overflatisk plan, gjennom den flimrende informasjonsstrømmen på nettsider og sosiale medier.
Årets vinner av oversetterprisen er Hedda Vormeland for oversettelsen fra nederlandsk av Annet Schaaps Lampe – et sjøsalt eventyr. Dette er en gripende og fantastisk fortelling om barn som har mistet foreldre. En roman full av sjøsprøyt, sjørøvere, sorg, galskap, skrekk og underlige skapninger. Fra starten råder en litt dyster, men også underfundig og trøstende stemning, som Vormeland formidler mesterlig gjennom sin oversettelse fra nederlandsk til norsk. Boka er en innholdsrik reise hvor oversettelsen ivaretar det eventyraktige, skumle og morsomme språket fra originalversjonen. Alle skikkelsene har forskjellige stemmer og personligheter, og Vormeland gjengir små rim og regler med poetisk styrke og presisjon. Til sammen gjør dette boka til en skatt av en leseropplevelse.
Gode leseropplevelser har, som dere skjønner, vi i juryen hatt flust av det siste året. Selv om bokmengden i travle perioder kan gjøre juryarbeidet krevende, er det et luksusproblem som vi har håndtert med glede – i 2021, som i tidligere år.
Etter å ha lest oss gjennom så mange bøker, benytter vi anledningen til å gi et par råd. Det trengs enda flere kvalitetsbøker for barn i barnehagealder, bøker som evner å kombinere det vanskelige grepet med å være tematisk interessante, handlingsmessig enkle, men likevel komplekse nok til at de tåler å bli lest om og om igjen. Vi skulle også gjerne sett flere bøker på nynorsk, kanskje spesielt for de yngste leserne, slik at disse kan få lov til å møte begge målformer tidlig i livet. Så litt malurt i festbegeret: Mange forlag har nok et forbedringspotensial når det gjelder korrekturlesing. I en del bøker er det dessverre tydelig at tekstene neppe har vært i nærheten av en profesjonell korrekturleser.
Til slutt vil jeg på vegne av juryen gratulere alle prisvinnerne! Og, ikke minst: Takke alle forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere som har gitt oss så mange gode lesestunder!
Tusen takk til juryen, som har bestått av Agnes-Margrethe Bjorvand, Monica Wirkola, Erik Hageli Henriksen, Kyrre Matias Goksøyr og undertegnede. Takk for engasjement og gode diskusjoner.
En stor takk også til Hanna Aanerud fra Barnebokinstituttet, som med sikker hånd har administrert møter, boklister og dokumenter. Til tross for at vi også i 2021 stort sett bare har kunnet møtes digitalt, har det vært et lærerikt og hyggelig år. Det har vært en glede å jobbe sammen med dere!