Illustratør og serietegner Henry Bronken er månedens illustratør. Han er bosatt i Elverum med kone og tre barn, og liker slide-gitar og tilårskomne TV-spill. Vi har tatt en prat med ham.
– Hvorfor tegner du?
– Jeg vet ikke, men jeg vet jeg er avhengig.
– Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Jeg skisser nokså grovt med en litt myk blyant. Hvis det ikke ser bra ut, så begynner jeg heller på nytt enn å flikke på en blyantskisse. Jeg føler det er mye som avgjøres på dette stadiet. Ofte er det en energi i de tidlige skissene som det er vanskelig å videreføre til ferdig illustrasjon. Det er viktig at jeg ikke blir for detaljert med blyanten, og at jeg overlater mest mulig “tegning” til pennesplitten og blekket.
– Som regel tegner jeg rett på blyantskissen, men det hender jeg får prestasjonsangst og tegner på et nytt ark med lysbord. Lysbordet bruker jeg også hvis jeg har gjort uopprettelige feil på første forsøk.
Det er mindre detaljer jo eldre man blir.
– Hvilke tegneteknikker bruker du, og hvordan du har kommet frem til din strek?
– Jeg bruker i all hovedsak pennesplitt og blekk på papir. En sjelden gang fullfører jeg med blyant og diverse pasteller, men det er ikke ofte. Som regel fargelegger jeg digitalt med flate farger. Streken min har aldri vært veldig komplisert, men jeg ser at jeg tegner grovere og røffere nå enn før. En naturlig progresjon, tror jeg. Det er mindre detaljer jo eldre man blir.
– Hvordan opplever du forskjellene mellom å jobbe med tegneserier og bildebøker?
– Jeg opplever tegneserier som mer arbeidskrevende.
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Jeg lager en barnebok.
– Hva og hvem inspirerer deg i ditt arbeide?
– Musikk, fugler og familie.
– Er det noen bøker eller hefter du husker spesielt fra din barndom?
– Det er mange, men av barnebøker husker jeg særlig ‘Det røde eplet’ av Jan Löof.