Ida Eva Neverdahl, månedens illustratør des. 2020 – jan. 2021

Månedens illustratør er en av landets mest markante unge tegneserieskapere, som har gjort seg bemerket vel så mye på nettet som i boksidene.

Ida Eva Neverdahl, foto: Gry Dahl

– Hvorfor tegner du?
– Jeg tegner fordi det har jeg alltid gjort og aldri slutta med. Da jeg var liten var jeg dårlig til å snakke for meg, men flink til å tegne. Tegning er et kraftfullt språk som folk synes er gøyalt og mystisk. Pluss det er jobben min og jeg liker å tjene gryn! 

– Fortell om ditt forhold til manga, enhjørninger og Furby
– Jeg begynte å lese manga da jeg var 14, og det påvirket tegnestilen min i stor grad. I tillegg var jeg mye på Deviantart og ble påvirka av andre som var inspirert av mangastil. Det er vanskelig å slippe unna den innflytelsen. Jeg liker å lese manga, fordi historiene og fortellermåten ofte føles som om det kommer fra en annen planet. De følger andre konvensjoner for historiefortelling enn det man gjerne ser i vestlige tegneseriefortellinger, eller fortellinger generelt. Jeg er ikke en spesielt stor fan av Japan, men jeg setter pris på deres tegneseriekunst.

– Enhjørninger har jeg egentlig ikke så mye forhold til. De er jo søte, men litt kjedelige i seg selv. Jeg tegnet dem mye da jeg først begynte å legge ut tegneserier på nett, og det ble på et vis noe folk forventet å se fra meg. Jeg likte å følge opp, og skapte mange forskjellige enhjørninger. Som fosterenhjørning, Nicki Minaj-enhjørning, samt enhjørninger inspirert av ulike rusmidler. Jeg vil si at enhjørninger på mange måter ble et slags ‘meme’, for meg. Et konsept jeg ikke brydde meg så mye om nødvendigvis, men som var gøyalt å spille videre på og gjøre mer og mer absurd og fjernet fra sin opprinnelige, søte betydning.

– Det er litt samme greia med furbies som med enhjørninger. Jeg har gjennom hele livet hatt en slags humorteknologi hvor jeg blir spesielt opptatt av et konsept, og deretter begynner å dikte og fabulere rundt dette konseptet. Eksempler på konsepter jeg har vært opptatt av er Robert Pattinson, apen Julius, stavangerbandet Stavangerkameratene, rotter, snus, Bixit-kjeks, true norwegian black metal og Kjartan Salvesen (vinner av idol 2004). Da jeg fortsatt la ut tegneserier på instagrammen min @jellyvamps, hadde jeg en greie for furbies. Jeg vet ikke hvorfor. Furby er et 90-talls leketøy/robotdyr som kan snakke og interagere med deg. Designet er ubehagelig, hvor furbyene er utstyrt med et sett altfor menneskelige øyne på en ellers klumpete, hårete kropp. Når de snakker med den pipete stemmen sin, er det et underskurr av maskinlyder. De har en søt/ubehagelig-faktor som jeg liker godt. Jeg er egentlig ikke så opptatt av furbies utover dette. Men siden jeg lagde en del Furby-relatert materiale til Instagram, ble følgerne mine raskt ganske opptatte av furbies selv, og jeg likte å følge opp med å lage enda mer Furby-material. Det ballet kanskje litt på seg, og jeg endte opp med å anskaffe meg 15+ furbies. Jeg har mistet oversikten over hvor mange jeg har, og de er spredd rundt over hele Norge på dette tidspunktet. Jeg fikk også en fyr til å lage et album med Furby-låter, og anskaffet meg furbygrillz i gull, med øyne av edelstener. Grillz er forøvrig et annet konsept jeg pleide være opptatt av. Jeg liker å kombinere konsepter.

– Hvordan balanserer du det barnslige, naive opp mot det uforutsette vulgære?
– Dette er bare noe som skjer. Jeg liker søte ting, men også ekle. Eller kanskje jeg ikke synes noe er spesielt ekkelt. Alt har sin egen interessante estetikk for meg. Så da blir det bare til at jeg tegner det jeg synes er interessant, men alltid med et søtt touch fordi det er sånn stilen min simpelthen er.

– Hvor viktig er sosiale medier og digitale flater for tegneserier i dag?
– Sosiale medier er kjempeviktig for tegneserier. SoMe muliggjør for folk flest å ha tilgang på tegneserier i mange ulike former. Og ikke minst viser populariteten til netttegneserier, da spesielt på Instagram, at folk faktisk digger å lese tegneserier. Jeg har alltid visst at tegneserier er kult, men hyggelig at andre får oppleve det også.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå jobber jeg med bok nummer to av serien min Floke-Ein fredeleg fyr i ei vill vikingverd. Ellers går jeg på skole, som tar mye tid. Jeg prøver stadig å begynne på mitt store amibisiøse prosjekt™, som har arbeidstittelen 49 % rotte, 51 % menneske. Tittelen er inspirert av Tinder-bioen min. 

– Hvilke tegneserier eller bildebøker har vært spesielt viktige for deg?
– Jeg liker veldig godt mangaen Oyasumi Punpun, av Inio Asano. Ellers er jeg inspirert tegnemessig av japansk animasjon, spesielt Masaaki Yuasa. Han er min ypperste inspirasjonskilde. Dorohedoro er en annen gøyal manga.
– Da jeg var yngre var jeg inspirert av Neil Gaimans Sandman-serie, og digget greiene til Dave Mckean. Ellers glodde jeg mye på Deviantart.

Relaterte innlegg